I sitt første brev til Timoteus skriver Paulus om å formane efeserne til «å ikke gi seg av med eventyr og endeløse ættetavler». Akkurat hva Paulus hadde i tankene her vet jeg ikke, men det får i hvert fall meg til å tenke på evolusjonsteorien. Teorien om en gradvis utvikling fra encellet organisme til menneske er basert på påståtte mekanismer som ikke kan observeres, og kan gjerne kalles et eventyr. Akkurat dette er det mange kreasjonister og tilhengere av ID som har skrevet mye om, og jeg vil heller fokusere på det neste punktet Paulus nevner. En følge av evolusjonsteorien er jo nettopp at ættetavlene blir endeløse.

Endeløse ættetavler

Basert på de seneste dateringene av menneskeben, hevder de evolusjonstroende at det moderne mennesket har eksistert i over 300 000 år. Og før dette gikk utviklingen gradvis gjennom millioner av år. Selv om også en evolusjonistisk ættetavle i teorien vil ha en slags begynnelse, vil nok de fleste være enig i at betegnelsen «endeløs ættetavle« vil være treffende på et slikt slektstre.

Bibelsk ættetavle

Legger man derimot Bibelen til grunn, vil ingen ættetavle være endeløs. Alle mennesker stammer fra Adam og Eva. Paulus advarer mot ættetavler i to av sine brev, og det er riktignok bare i det ene at det advares mot endeløse ættetavler. Likevel blir det vanskelig å tolke det Paulus skriver som et generelt forbud mot å interessere seg for ættetavler. Bibelen er jo full av slike, og vi tror at den samme Hellige Ånd som inspirerte Paulus til å skrive sine brev, også inspirerte Lukas, Matteus, Moses, og de andre som skrev ned ættetavlene.

Forfar Harald Hårfagre?

Så skulle det da ikke være noe galt i å forsøke å skissere opp sin egen ættetavle, helt tilbake til Noah og Adam. For å komme i gang kan man spørre foreldre og besteforeldre, og så kan det være at det finnes en bygdebok for stedet disse kommer fra. I bygdebøkene kan man ofte følge slekten tilbake mot reformasjonstiden på 1500-tallet, men så begynner det som regel å bli vanskelig. Dette skyldes kanskje tildels at de katolske kirkebøkene ikke ble tatt vare på. Men noen kommer videre bakover. Det kan være at de stammer fra personer med utenlandsk opprinnelse, eller at de stammer fra en eller flere av de norske adelsslektene. De adelige hadde grunn til å være nøye med å holde rede på hvem de stammet fra. Adelens privilegier avhang av at de kunne bevise sin adelsbyrd. En slik adelsslekt kan muligens føres tilbake til sagatiden, og mange norske familier har ættetavler hengende på veggen, der slekten føres helt tilbake til Harald Hårfagre.

Odin og Njord

Faghistorikere er mildt sagt skeptiske til slike slektstrær og sier at selv om svært mange nordmenn nok stammer fra Hårfagre-ætten, er det helt umulig å bevise det. Hårfagre-ætten kalles også Ynglingeætten, og denne ætten er beskrevet i Snorre Sturlasons Ynglingesaga. Sagaen følger denne slekten fra sitt opphav i Sverige mange hundre år før Harald Hårfagre. Ynglingeætten har navnet sitt fra kong Yngve, men historien begynner ikke med ham. Yngve var sønn av Njord, som ifølge sagaen innvandret til Skandinavia fra Sentral-Asia sammen med selveste Odin. Vi kjenner både Njord og Odin som guder fra norrøn mytologi, men begge er omtalt som personer (riktignok med enkelte overnaturlige trekk) i Snorres Ynglingesaga. Odin fikk sønnen Sæming. Han ble regnet som stamfar til den norske håløygjarl-ætten, som blant annet de trønderske ladejarlene tilhørte.

Virkelige eller mytiske personer?

Hvorvidt Odin og Njord virkelig var historiske personer, er omstridt. Skjønt mange vil nok hevde at striden om dette ble avsluttet for 150 år siden. Hvis vi ser på hvordan norske historikere forholdt seg til spørsmålet, ser vi et tydelig sammenfall i tid mellom avtakende tro på Bibelens urhistorie og avtakende interesse for Odin som historisk person. Historikeren Ernst Sars avviste tidlig på 1900-tallet Odins eksistens. Det samme gjorde P.A. Munch og Rudolf Keyser på 1800-tallet. På 1700 tallet virket historikerne Gerhard Schøning og Tormod Torfæus, og begge disse holdt Odin og følget hans for å være historiske personer. Ved å sammenstille Ynglingesagaen med andre norrøne sagaer, plasserte de Odin og Njords innvandring til Skandinavia rundt år 100 e.Kr. De var også av den tradisjonelle oppfatning at de indoeuropeiske folkene stammer fra Noahs sønn Jafet.

Troja

Etter Bibelens tidsregning fant storflommen sted omtrent 2350 år før Kristus, og Jafets etterkommere nevnes noen få generasjoner framover etter dette. Vi står dermed igjen med et gap på nærmere 2000 år i ættetavlen vår. Snorres Edda fyller noe av dette gapet. I dette verket lister Snorre opp Odins forfedre tilbake til kongene i Troja, som biskop Ussher i «Annals of the World» plasserte på 1100-tallet f.Kr. Mot denne slektslisten er det reist mange innvendinger, blant annet at Snorre var kristen og ønsket å bekrefte Bibelen, og at det var regnet som gjevt å stamme fra Troja, slik for eksempel romerne hadde hevdet at de gjorde. Her kan det forøvrig nevnes at også britene hadde sin liste over konger som stammet fra Troja. Disse kongene er beskrevet av Geoffey of Monmouth i hans «History of the kings of Britain», og noen av dem er å finne i enkelte av Shakespeares skuespill. Men etterhvert led disse kongene samme skjebne som Odin og Njord; historikerne sluttet å tro at de hadde eksistert.

Videre lesning

To britiske kreasjonister har i hver sin bok forsøkt å drøfte hvorvidt en historisk forbindelse mellom Odin og Jafet kan dokumenteres. Bill Cooper skriver blant mye annet i «After the flood» om angelsaksiske kongehus som førte sin opprinnelse bakover til Odin og videre til en stamfar ved navn Sceaf, som muligens kan være Jafet. Disse kongehusenes slektstre ble nedtegnet før kongene ble kristne, så man kan vanskelig påstå at de hadde noe ønske om å fabrikkere myter for å bekrefte Bibelen. Mike Gascoigne tar opp noe av det samme i «Forgotten history of the western world», og forsøker også å trekke opp en forbindelse mellom Troja og Jafet, basert på gresk og egyptisk mytologi.

Spekulasjoner

Noen synes slikt er spennende lesning, mens andre synes det blir vel mye spekulasjoner. Men spekulasjoner kan kanskje være greit så lenge det ikke utgis for å være noe mer enn nettopp det?  En årsak til at man har så lite konkret å bygge på, er at de germanske folkene, selv om de hadde runer, ikke skrev historie. De skrev ikke mye i det hele tatt. De eldste beskrivelsene av de germanske stammene finner vi hos romerske skribenter.

Eventyret om evolusjon

Det vi sitter igjen med, er en ættetavle som ikke er endeløs. Vi vet at den strekker seg fra Adam og til oss selv. Vi kan stole på den eldste delen, for den står i Bibelen, og vi føler oss også ganske sikre på hvem som er våre foreldre. På midten av ættetavlen hersker det større usikkerhet. Vi kan fylle inn listen til Snorre Sturlason. Den har nok ikke tilstrekkelig antall ledd til at den kan være komplett, og vi vet heller ikke helt hvor han fikk opplysningene sine fra. Men hvem vet hvilke nye opplysninger som kan dukke opp? Byen Troja ble gravd fram på et tidspunkt da vitenskapen ikke trodde at den noen gang hadde eksistert. Thor Heyerdahl mente å ha funnet spor etter Odin i Kaukasus, men klarte kanskje ikke å overbevise så mange om at det var tilfelle? Hvis flere forskere kunne klare å løsrive seg fra eventyret om evolusjon og dens endeløse ættetavler, kunne det kanskje være større håp om å få tettet noen av hullene i de virkelige ættetavlene?

 

Kilder:

Gerhard Schøning, Norges Riiges Historie: http://www.nb.no/nbsok/nb/3ec51b18195b4f7482d7aa7cb7fc288c?index=3#31

Geoffrey of Monmouth, History of the kings of Britain: https://books.google.no/books?id=FUoMAAAAIAAJ&printsec=frontcover&hl=no#v=onepage&q&f=false

Tormod Torfæus, Historia rerum Norvegicarum: http://www.nb.no/nbsok/nb/3c275cd2aa3d25585e9fc7ab924d0dbc?index=4#23

Thor Heyerdahl, Jakten på Odin: https://www.tanum.no/_jakten-på-odin-thor-heyerdahl-9789174511437

Bill Cooper, After the flood: http://www.ldolphin.org/cooper/

Mike Gascoigne, Forgotten history of the western people: http://www.annomundi.com/history/index.htm

Snorre Sturlason, Kongesagaer: http://www.nb.no/nbsok/nb/aa5556bc61948b073ac916443f998e6d?index=5#0

Snorre Sturlason, Edda: http://www.nb.no/nbsok/nb/aa66ce177be8da568b3c631a9762e783?index=10#13 (prologen)

Rudolf Keyser, Norges historie: http://www.nb.no/nbsok/nb/64ea3dfe94828be2a287f62d2db84f5d?index=20#3

A. Munch, Det norske folks historie: http://www.nb.no/nbsok/nb/463bc9377f21686f1833f33c97bdac52?index=10#3

James Ussher, Annals of the world: https://archive.org/details/AnnalsOfTheWorld