Hvorfor er det skjell på fjell? På skolen er svaret «det geologiske
kretsløpet»; at land og sjø veksler sakte med hverandre over millioner av år.
At gammel havbunn over millioner av år blir presset opp til å danne
fjellkjeder. Men hvor kom dette svaret fra? Har barn alltid lært det slik?

På 1600-tallet stod prestesønn Robert Hooke på toppen av en klippe på
den engelske øya Wight og grublet. Langt nede var sjøen som krasjet mot steinene
og langsomt brøt klippen ned, skjønte han. Hva var det som foregikk i det store
og hele? Robert tenkte på vulkaner og jordskjelv; hvilken rolle spilte de? Han
hadde lært om jordklodens form; om nordpolen og sydpolen, som var på skrå bort
fra solen slik at varmere strøk hadde andre dyr enn ved polområdene. Beveget
polene seg slik at varme steder ble kaldere og omvendt? Robert trodde det siden
man fant kjempe ammonittfossiler, som bare lever i varme hav, langt fra varme
hav. Kanskje var ammonitter (en slags blekksprut) ikke utdødd allikevel?
Kanskje fantes de på nytt på bunnen av dagens varme hav? Kanskje livet på
jorden var en stor syklus av varme og kulde?

«Glem
Bibelen når du driver med vitenskap»

Robert Hooke kunne Bibelens svar. Land og sjø ble til på dag 3 av jordens historie. Siden den dagen hadde de byttet plass kun én gang, under Noahs flom. Men Hooke hadde ikke tillit til Bibelens svar. Han stolte heller på den berømte Francis Bacon. Glem Bibelen når du driver med vitenskap, sa Bacon, glem særlig første Moseboks første kapittel.

Hooke tenkte det var bedre å finne svar på ting uten å ha noe
startpunkt som fortalte hvordan det var slik Bibelen gjør. Men det var noe galt
med Bacons regel som Robert ikke merket. Alle har faktisk et startpunkt, om de
er klar over det eller ikke. Tar du bort det ene startpunktet, er du nødt til å
ha et annet. Det finnes bare to mulige startpunkt for livet på jorden. Et godt og
et som ikke er godt. Bibelens sin start i 1. Mosebok er god, uten død av noe
slag. Gud lagde frukttrær og planter den tredje dagen da Han skilte land fra vann.
Livet var herlig. Kanskje var det derfor Jesus sto opp den tredje dag?

Bibelens flom
var enestående

Bibelens start på jordens historie er altså god. Den andre muligheten er den hedenske idéen om en syklus.  De gamle Grekerne trodde ikke Guds ord så de kunne bare gjette seg til hva som skjedde i starten. De så at sommer kom etter vinter, og vinter etter sommer igjen. Slik har det alltid vært, tenkte de, i en endeløs sirkel, med døden alltid tilstede. Det var ikke en god sirkel fordi de så at når folk døde, var det aldri sommer og liv igjen for dem. Grekerne hadde ikke noe håp om en oppstandelse. De trodde på en serie med mindre flommer istedenfor en stor flom som var avgjørende. Bibelens flom var enestående. Den viste Guds dom som ‘vasket’ bort Adams synd og død, slik at jorden kunne starte igjen på nytt. Den gav håp om en ny jord med evig liv når Jesus kommer tilbake.

Geologi – kunnskap om jorden

Hooke ga ikke Bibelen en sjanse. Noahs flom, sa han, varte ikke lenge
nok til å forklare at vi finner skjell på fjell over hele jorda. Men hvorfor
trodde han at lang tid var nødvendig? Det var fordi han allerede på forhånd
hadde bestemt seg for en syklus istedenfor en stor flom sendt av Gud. Han innså
ikke at under Noahs flom ble ikke bare jorden oversvømt av vann, men hele
jordskorpen sprakk opp og enorme tsunamier flommet over jorden. Han forsto ikke
at flommen var en unik katastrofe, ulik alle andre, en kataklysme trolig med stor
vulkansk aktivitet, voldsomme jordskjelv og platetektonikk i tillegg til alt
vannet. Han forsto ikke at alt dette begravet havbunn og presset dette opp som
nye fjellkjeder i løpet av kort tid.

Robert Hooke regnes av flere historikere som geologiens far. Geologi betyr kunnskap om jorden. Derfor hører man i dag Hookes forklaring om skjell på fjell, og ikke Bibelens.

Teologi – kunnskap om Gud

Teologi betyr kunnskap om Gud. Teologiens
far, Tertullian på 100-tallet etter Kristus, gikk motsatt vei enn Hooke. Han
vokste opp i en hedensk familie i Nord Afrika, men da han så hvor modige
kristne slaver som ble kastet til løver var, ble han selv en kristen. Deres tro
på Jesus og oppstandelsen (den nye jorden) gjorde dem modige. Hva sa da
Tertullian om skjell på fjell? De var ikke kommet ditt som en del av en syklus.
Nei, skjell på fjell var et bevis på Noahs flom.

Renset for
evig

Den gamle jorden måtte ‘dø’[i] i flommen, likesom vårt
gamle menneske dør i dåpens vann. Jorden var blitt ‘skitten’ etter Adams synd
(død og vold var kommet inn) og trengte et ‘bad’ eller en ‘dåp’[ii]. Jesus måtte dø[iii], for å kunne rense
mennesker når vi tror og blir døpt til Hans død. Jesus oppstod, og mennesker
som tror på Ham vil oppstå til evig liv. Gud er ren, og jorden må bli ren hvis
Gud skal kunne bo her med oss. Da Jesus ble dømt[iv] på korset, døde han fordi
han bar Adams synd[v],
men han forsvant ikke. Han ble ikke tilintetgjort fordi han var Gud selv,
fullkommen ren. På samme måte når jorden til slutt blir dømt med ild: Den vil trolig
heller ikke forsvinne, men alle spor av lidelse, sykdom og død, slik som skjell
på fjell vitner om, vil bli borte. Mennesker som er beskyttet av Jesus sin
renhet, skal også bli renset som gull i ild og vil sammen med jorden stå opp[vi] renset for evig[vii].

Godt som i
begynnelsen

Skjell på fjell betyr ikke en endeløs sirkel av død uten håp om oppstandelse. Nei, skjell på fjell peker mot en ny jord der alt igjen skal bli godt, slik det var i begynnelsen, fordi Guds inngripen i historien vitner om at også Jesu gjenkomst vil skje slik Bibelen har sagt.

Noen
kilder:

  • Robert Hooke (1635-1703): ‘Robert Hooke: Tercentennial Studies’ redigert av M Hunter, M Cooper; 2006; ‘Robert Hooke’s Methodology of Science as Exemplified in His « Discourse of Earthquakes»’ av DR Oldroyd, ‘The British Journal for the History of Science’1972, jstor.org;
  • Tertullian(155-220 eKr): ‘De Pallio’, tertullian.org
  • Francis Bacon: ‘Novum Organum’ 1620; ‘Creation wars Bacon vs Ham’ Part 1, creation.com  


[i] Rom 8:19-21; 2 Pet 3:6,12-13; 1P3:20; Rom 6:3;
1 Kor 15:36

[ii] 1P3:20; Gal 3:27; Åp 7:15; 1M3:21; Sal 98:4,8-9

[iii] Gal 3:13; Luk 17:33

[iv] Gal 3:13; Luk 12:49,50

[v] Sal 105:17; Joh 1:29

[vi] 2P3:13; 1Kor15:22,36-42; 2M15:17

[vii] Ikke mer forbannelse, 1M6:13;8:21; 2Sam23:4