Indikerer ikke 2. Peter 3:8 at skapelsesdagene ikke behøver å være bokstavelige, men tusener av år lange?

“Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. Herren er ikke sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.”

2. Peter 3:8-9

Det første å bemerke er at konteksten ikke har noen ting med skapelsesdagene å gjøre. Her defineres heller ikke en dag, fordi det sies ikke “én dag er tusen år“. Den korrekte forståelsen oppfattes ut fra sammenhengen — Apostelen Peters lesere skulle ikke miste motet fordi Gud virket sen med å oppfylle sine løfter, fordi han er tålmodig, og fordi Han er ikke bundet av tiden slik vi er.

Teksten sier “én dag er som tusen år” — ordet “som” viser at det her er snakk om billedlig tale, for å formidle at Gud er utenfor tid (fordi Han er Skaperen av selve tiden.) Faktisk er denne ordbruken så effektiv i sin hensikt akkurat fordi dag er bokstavelig og en sterk kontrast til 1000 år. For den evige Skaper av tid, kan en kort tidsperiode og en lang tidsperiode like godt være det samme.

Det faktum at avsnittet faktisk er en kontrast mellom en kort og en lang periode blir tydelig ved at Peter faktisk siterer Salme 90:4 (Peters utsagn “én ting må dere ikke glemme” antyder at det ble forventet at leserne husket noe, og denne teksten inneholder denne læren). Teksten sier:

“For tusen år er i dine øyne som dagen i går da den fór forbi, eller som en nattevakt.”

Salme 90:4

Dette er synonyme paralleller, hvor en lang periode på tusen år står i kontrast med to korte perioder: en dag og en nattevakt. Men de som forsøker å bruke dette verset til å fastslå at dagene i 1. Mosebok kan være 1000 år lange, glemmer den uthevede delen. For dersom de var konsekvente, måtte de si at en nattevakt også betyr 1000 år. Det er vanskelig å se for seg at en salmist (Salme 63:6 NB) tenker på sitt leie i tusen år eller at øynene hans var våkne i tusen år (Salme 119:148).

Den umiddelbare sammenhengen i salmen er hvor skrøpelig det dødelige mennesket er i forhold til Gud. Dette verset forsterker denne læren ved å si at uansett hvor lang en tidsperiode er ut fra menneskets tidsbundne perspektiv, så er det som et øyeblikk ut fra Guds evige perspektiv.

Uansett blir betydningen av “dag” i 1. Mosebok 1 definert av sammenhengen der – det hebraiske ordet for dag, yôm יום, blir brukt sammen med ordene “kveld” og “morgen“, og dagene er nummerert (første dag, andre dag, etc.) Når yôm blir brukt i en slik sammenheng, er det alltid en alminnelig dag, aldri en lang tidsperiode. Betydningen av skapelsesdagene blir også bekreftet av 2. Mosebok 20:8-11, hvor Gud bød israelittene å arbeide i seks dager og hvile på den syvende fordi Gud hadde skapt alt på seks dager og hvilte på den syvende.

Oversettelse av Jonathan Sarfatis artikkel: http://creation.com/2-peter-38-one-day-is-like-a-thousand-years