I alt Guds rikes arbeid gjelder følgende forhold: ”For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i denne tidsalders mørke, mot ondskapens åndelige hærskarer i himmelrommet.” (Ef 6:12). Efeserne 6 utfordrer oss på dette området, men gir også gode svar på hvordan de åndelige utfordringene skal imøtekommes. For den som tror på Bibelen, hører også troen på djevelen og hans åndehær med. De onde åndene motarbeider alt som er av Gud. Djevelen unner oss ikke noe godt, og i særdeleshet ikke det samfunnet med Gud som vi er skapt til å ha. Bli med på et innblikk i åndskampen om Skaperen.
Djevelens intensjoner
Dette betyr videre at alt som vil føre oss mennesker nærmere Gud, det motarbeides av den onde. Derfor ønsker han ikke at vi skal be eller lese i Bibelen. Om vi leser vil han gjøre alt som står i hans makt for at vi ikke skal tro den. Og om vi tror vil han gjøre alt han kan for at vi ikke skal følge dens påbud. Og så videre.
Bibelen lærer oss en del om djevelens måter å jobbe på. Vi skal ikke være uvitende om hans intensjoner:
for at ikke Satan skulle overliste oss. For hva han har i sinne, er vi ikke uvitende om 2Kor 2:11
Ut fra påfølgende vers ser vi at djevelen bruker både listige knep (Ef 6:11), skremmende, fryktinngytende taktikk (1Pet 5:8) og forkledningstaktikk (2Kor 11:14).
Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan være i stand til å stå imot djevelens listige knep. Ef 6:11
Vær edrue, vær årvåkne! For deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. 1Pet 5:8
Og det er ikke noe å undre seg over. For Satan selv omskaper seg til en lysets engel. 2Kor 11:14
I bunnen for djevelens arbeid ligger alltid den grunnleggende tanken på å føre oss vekk fra Gud og hans ord, best uttrykt gjennom djevelens ur-fristelse i 1. mosebok: Har Gud virkelig sagt…? 1Mos 3:1b
Å frykte Herren er begynnelsen til visdom
Det er også verdt å legge merke til at djevelen vakte et begjær av lyst, nytelse og ikke minst egenrådig forstand, hos mennesket helt fra starten:
Kvinnen så nå at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene – et prektig tre, siden det kunne gi forstand. 1Mos 3:6a
For Eva førte det ene til det andre. Det begynte med tvil på Guds ord og det endte i åpenlys synd og ulydighet. Intellektualismen og opprør mot Gud og hans bud vil alltid være en fare for et menneske som ikke søker etter visdom hos visdommens kilde:
Å frykte Herren er begynnelsen til visdom. God forstand har alle de som gjør etter hans bud. Hans pris varer til evig tid. Sal 111:10
Åndskampen i vitenskapen
Vi har lenge vært vant til å tenke at det foregår en åndskamp i teologien. Liberale teologer har bedyret sine gode motiver, men har ledet sine lesere og hørere vekk fra troen på en allmektig Gud som handler i historien. Miraklene i Bibelen har vært betvilt. Oppstandelsen har vært betvilt. Jesu guddommelighet har vært betvilt. Hele Bibelen, og spesielt det gamle testamente, har vært stykket opp og fordelt etter eget forgodtbefinnende i gudgitte og menneskeskapte åpenbaringer. Summen har blitt at det som er «Guds ord til menneskene», i de liberale teologers øyne har blitt redusert til «menneskers ord om Gud».
Men foregår åndskamp bare på den teologiske arena? Nei, selvsagt ikke. Om noen arena skulle vært skånet, måtte det jo være den teologiske, men slik er det ikke. Å tro at den naturvitenskapelige arena er isolert og skånet fra åndskampen er direkte naivt. Det er en glimrende strategi fra djevelen å prøve å få oss til å tro at vitenskapen er på nøytral grunn og ikke kan rokkes hverken frem eller tilbake av hverken Gud eller djevel.
I stedet må vi se for oss at det foregår en kamp om det rette verdensbildet. Noen forskere bøyer seg for sin skaper, men andre kjemper for livet for å opprettholde et verdensbilde der ateismen gis et betydelig livsrom. Dermed er også troen på evolusjon dratt inn i åndskampen.
Empirisk vitenskap
Så hvordan skal vi egentlig forholde oss til vitenskapen? I forhold til naturvitenskapen er det viktig å skille mellom ulike nivåer, og spesielt forskjellen på empirisk vitenskap og historisk vitenskap. Den empiriske vitenskapen er den man kommer frem til ved gjentatte forsøk i kontrollerte miljø. Fordi eplet faller fra treet i 10 av 10 tilfeller kan vi konkludere med at vi har en eller annen form for tyngdekraft. Helt sikre kan vi imidlertid aldri bli. Av og til skjer det ting som er helt uforklarlige; Jfr. Jesus som gikk på vannet. I Bibelen ser vi at også djevelen gis makt til å bryte naturlovene.[i] Likevel skal vi som kristne støtte opp om den empiriske vitenskapen. Naturlovene som her utprøves vitner jo om orden i universet. De sannsynliggjør med andre ord at det er en skaper og opprettholder som står bak. I tillegg kan mye av kunnskapen som vi får gjennom den empiriske vitenskapen brukes til helt konkrete ting, som for eksempel å lage en datamaskin eller å sende en mann til månen.
Historisk vitenskap
Noe annet er den historiske vitenskapen. Denne er ikke direkte basert på forsøk, men på slutninger. Den historiske vitenskapen tar utgangspunkt i vitenskapelige forsøk i nåtiden og slutter seg på bakgrunn av disse frem til hvordan forholdene var for «mange millioner år siden». Vi kan bruke en stein som et eksempel. Den empiriske vitenskapen kan gi oss alle detaljer om vekt, mål, massetetthet, grunnstoffer, hardhet etc. Den historiske vitenskapen ønsker å fortelle oss noe om hvordan og når steinen har blitt dannet, hva som evt. har gjort at den har forvitret etc. Disse vitenskapelige betraktningene er selvsagt også interessante, men de er langt fra så sikre som den empiriske vitenskapen. I mange tilfeller vil det være opp til flere mulige feilkilder. Man må alltid forutsette noe, både når det gjelder tidsaspektet og andre ikke minst grunnlaget for teoriene.
For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker. Jes 55:9
Vitenskapen selv skiller ikke alltid like skarpt mellom empirisk og historisk vitenskap. Dermed blir det i utgangspunktet vanskelig å vite i hvilken grad vi kan ha tillit til konkrete «funn» i vitenskapen.
Vitenskapen og grenser
Et annet element som gjør den vitenskapelige arena attraktiv for kreftene i åndskampen er sammenhengene mellom forskningsresultater og livssyn. Ikke alle forskningsresultater ville passet godt sammen med et liberalistisk/ateistisk syn på livet. Dette ser vi gang på gang, ikke bare i evolusjonsdebatten. I skrivende stund stemte Canadas nasjonalforsamling ned et forslag om en medisinsk undersøkelse av barn i fosterstadiet. [ii] Forslagstilleren og ca. en tredjedel av parlamentet ønsket å utrede ufødte barns menneskelighet. De to tredjedelene som stemte forslaget ned ønsket ingen utredning. Man ønsket simpelthen ikke å få klarhet i hvor vidt et foster er et menneske. I Canada er abort derfor fremdeles lovlig, i praksis helt frem til fødselen.
Vi kommer altså i situasjoner der vi som mennesker ikke ønsker å se sannheten i øynene. Naturvitenskap, så vel som politikk, ideologi og religion kan være den ondes og det ondes hjelpemidler i så måte.
Paradigmeskifte
Det må et paradigmeskift til for at evolusjonslæren skal kunne forkastes. Dette paradigmeskiftet får vi ikke før vi får fremstilt alternative forklaringer på de samme vitenskapelige spørsmål som i dag besvares under evolusjonsparadigmet. Når vi kommer til det punktet at det samme spørsmålet gis en naturlig forklaring innen evolusjonsparadigmet, og en annen naturlig forklaring innen skapelsesparadigmet, trer sakens kjerne tydelig frem: Det handler om tro. Tror du i utgangspunktet på Gud, eller gjør du det ikke? Ateisme er også en tro. Den vitenskapen som bygges innen dette paradigmet er også en religiøst basert vitenskap. Derfor vil enhver som tror at man enkelt kan skille vitenskap og tro, gå i fellen. Vitenskapen, slik den brukes i verden i dag, er nemlig slett ikke uten trosaspekt. Åndskamp i naturvitenskapen handler derfor grunnleggende sett om kampen for troen på Bibelens Gud, i motsetning til, først og fremst, ateismen.
Åndskampen om skaperen
Hvorfor er spørsmålet om evolusjon og skapelse en åndskamp?
For det første er temaet et spørsmål om Guds ords troverdighet. Har Gud virkelig sagt…at synden kom inn i verden ved Adam? Er det virkelig sant at Gud dømte den første verden med en global flom på Noahs tid? Skapte Gud virkelig dyrene hvert etter sitt slag? Og gjorde han det virkelig på seks dager?
Det radikale faktum er at Guds ord sier at han gjorde det. Og det er der åndskampen ligger. Tror vi det? Tror vi på han som gjorde fem brød og to fisker til mat for mange tusen mennesker? Tror vi på oppstandelsen? Tror vi på frelsen? Tror vi på han som gikk på vannet? Tror vi på Jesus?
Man kan bli overrasket når man i Bibelen ser hvor nært knyttet troen på Jesus er med troskapen mot ordet. De er nærmest uatskillelige. I Joh 1 hører vi at «ordet var Gud». Litt lenger nede, i vers 14 fortsetter teksten
Og Ordet ble kjøtt og tok bolig iblant oss. Joh 1:14a
Jesus omtales som ordet. Senere i Johannes evangeliet understreker Jesus selv nærheten mellom ham selv og ordet:
… «Hvis noen elsker Meg, vil han holde Mitt Ord. …Den som ikke elsker Meg, holder ikke Mine Ord. Se Joh 14:23f
Hvis dere blir i Meg og Mine Ord blir i dere… Joh 15:7a
Og i Johannes 8 møter vi nok en gang en Jesus som er opptatt med at vi må bli i hans ord.
Da sa Jesus til de jødene som var kommet til tro på Ham: «Hvis dere blir i Mitt Ord, er dere i sannhet Mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» Joh 8:31f
Det er ikke lite Jesus lover disiplene. Betingelsen er at de blir i hans ord. For den som trykker Guds ord til brystet fra første til siste side, vil sannheten åpenbares. Som Jesus sier det selv (i bønn til Gud fader)
Hellige dem i Din sannhet! Ditt Ord er sannhet. Joh 17:17
Perfekt skaperverk?
Guds ord i Bibelen lærer oss altså sannheten å kjenne. Som det viktigste punkt lærer den oss sannheten om frelsen av nåde, ved troen på Jesus. Men den lærer oss også sannheten om skapelsen, fallet, og Guds dom over ondskapen, som igjen er en annen side av frelsen. For hva skal vi bli frelst fra, om ikke ondskapen som en dag gjorde sitt inntog i verden og i oss? Og hvilken rett har Gud til å dømme, om vi ikke er hans skaperverk? Og hvorfor trenger Guds perfekte skaperverk frelse, om ikke det har skjedd et fall og et opprør mot Guds gode vilje?
Djevelen ønsker å svekke Guds ords troverdighet. I denne kampen er det nok ikke den brølende løve vi ser mest, men de små listige angrep på skriftens autoritet. For hvem skal egentlig bestemme hvilke deler av Bibelen som er troverdige? De liberale teologene? Du og jeg? Ofte har nok djevelen vært utkledd som en lysets engel idet han har brukt fromme teologer i arbeidet med å avmytologisere Bibelen. Og vi trenger for så vidt ikke gå lenger enn til Bibelen selv for å se hvordan djevelen kan bruke selv den beste disippel til å fremme synspunkter som strider mot skriftens ord.
Men Han snudde seg og sa til Peter: «Gå bak Meg, Satan! Du er til anstøt for Meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.» Matt 16:23
I stedet bør vi si som Paulus i sin veiledning til en ung kristen leder:
Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet, for at Guds menneske skal bli satt i stand og godt utrustet til all god gjerning. 2Tim 3:16f
Historisk Jesus – historisk fall?
For det andre er spørsmålet om evolusjon og skapelse en åndskamp fordi det innehar evnen til å føre mennesker til fall. Dette henger også sammen med det forrige poeng. Et hvert forsøk på å svekke skriftens autoritet vil kunne bringe mennesker til fall. Likevel er det først og fremst et poeng i forhold til sammenhengen mellom det opprinnelige syndefallet og frelsen. For hvordan kan vi tro på frelsen i Jesus Kristus om det ikke er noe fall å frelses fra. Det er en rød tråd gjennom hele Bibelen og det skal vanskelig gjøres å tro på Gud som frelser uten også å tro på Gud som skaper. Helge Hognestad, tidligere prest i Den norske kirke, illustrerer dette på en glimrende måte når han sier:
«Det verste problem med forsoningsdogmet (det at Jesus døde for alle menneskers synder; min parentes) er at vi lever etter Darwin. Og det darwinistiske syn sier «at det aldri har vært noen perfekt og fullendt skapelse. Universet er ennå ikke ferdigutviklet. Det utvikler seg stadig og utvider seg. Og den postmodernistiske mann har innsett at det aldri har eksistert noen perfekt mann eller perfekt kvinne som på grunn av en ulydighet falt ned i synden. «Mennesker er skapninger som hele tiden blir til; de er et fremadskridende stykke arbeid. Hverken perfekte eller falne, de er simpelthen ufullstendige. Mennesket har ikke behov for å bli reddet gjennom et menneskeoffer eller frelst fra et fall som aldri har funnet sted.[iii]
Både ateisten Richard Dawkins og John Spong, tidligere biskop i den episkopale kirke i USA sier omtrent det samme[iv] Og de har et poeng. Hvis ikke fallet skjedde rent faktisk i historien, hva skal vi da med en historisk Jesus? Evangeliet er jo nettopp at «ordet ble kjød», Gud grep inn i historien.
Den siste Adam
Det er altså ikke noe hvilket som helst spørsmål det er snakk om her. Arvesyndslæren, at vi alle falt på grunn av Adams fall, er sentral i kristen tro. Indirekte snakker vi om noe som har betydning for selve frelsesspørsmålet. I det lille heftet «Effective evangelism»[v] peker forfatteren Ken Ham på forskjellen mellom evangelisering for jøder og grekere (på Jesu tid). Forskjellen, som han retter blikket mot, er den at jødene allerede har en forståelse av skaperen, skapelsen og syndefallet. Veien er derfor kortere frem til en forståelse av frelseren. I motsetning til dette har grekerne ingenting å bygge på. Når Paulus forkynner Kristus for grekere er det derfor «en dårskap» (1Kor 1:23): Ham peker videre på hvordan vår generasjon i den vestlige verden likner på grekerne i vår mangel på anerkjennelse av en skaper. Derfor er det også, ifølge Ham, færre store vekkelser i den vestlige verden nå, enn tidligere.
Det er et poeng at Peter og Paulus velger to forskjellige inngangsvinkler når de skal forkynne evangeliet i sine to kjente taler henholdsvis på pinsedagen i Jerusalem – for jøder (Apg 2) og på Areopagos i Athen – for grekere (Apg 17). Mens Peter snakker om Den hellige Ånd og Jesus begynner Paulus med å snakke om Skaperen. Og som om dette ikke er nok; Paulus poengterer også at
Han har gjort hvert folkeslag av ett blod og latt dem bo over hele jorden Apg 17:26a
For Paulus er dette en henvisning til Adam. Videre skriver om at Gud skal dømme verden og deretter igjen om Jesus, den siste Adam. Paulus legger grunnlaget for å snakke om Jesus med grekerne. Det samme må vi gjøre om vi vil se mennesker frelst i dag. For hva skal de med Jesus om det ikke finnes en Gud som de står til ansvar for?
Det at skapelses- og syndefallsberetningen indirekte rører ved viktige aspekt ved frelseslæren og er viktig i forhold til erkjennelsen om behovet for frelse, er grunn nr. to til at det er åndskamp om skaperen.
Æres den som æres bør
Den tredje grunnen til denne åndskampen finner vi når vi leter etter Guds plan og vilje for våre liv. I Bibelen er det klart at Guds ønske er at vi skal gi ham ære. Denne æren ønsker han ikke å dele med noen.
hver den som nevnes med mitt navn, og som jeg har skapt til min ære, som jeg har dannet og gjort. Jes 43:7
Jeg er Herren, det er mitt navn. Jeg gir ikke noen annen min ære eller de utskårne bilder min pris. Jes 42:8
For min skyld, for min skyld gjør jeg det. For hvordan skulle jeg kunne la mitt navn bli vanhelliget? Og min ære gir jeg ikke til noen annen. Jes 48:11
Vi mennesker har en lei tendens til nettopp ikke å gi Gud æren. I stedet opphøyer vi oss selv eller gir æren til skapte ting. Romerbrevet beskriver nettopp denne situasjonen og linker det til et valg mellom å gi æren til Skaperen eller det skapte
De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen framfor Skaperen, han som er lovprist i evighet. Amen. Rom 1:25
Sitatet er dessverre ganske treffende for en verden som dyrker seg selv i troen på evolusjonens fortreffelighet, og samtidig glemmer han som skapte både dem og den verden de dyrker.
Klimaks i åndskampen
Klimaks i åndskampen står alltid rundt Jesu kors. Det er fordi det er her frelsen finnes. Da Jesus tok med seg verdens synd til Golgata brakte han det offer som gjenåpner veien til samfunn med Faderen for hver den som tror.
På samme måten som Moses løftet slangen opp i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh 3:14f
Jesus sier til ham: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Min Far uten ved Meg. Joh 14:6
Ved Jesu kors skjer «det salige byttet» og vi får del i Guds nådegave. Jesus tar på seg menneskets synd. Mennesket får del i hans rettferdighet. Jesus tar menneskets gjeld. Mennesket får del i Jesu rikdom. Jesus tar straffen for synden, døden, og mennesket får livet i gave. Mennesket er ikke lenger syndens trell, men et barn av Gud. Djevelen ønsker for alt i verden ikke at vi skal komme til Jesu kors. For ham kan vi gå hvor vi vil, så lenge vi ikke bøyer våre knær, bekjenner vår synd og ber Gud om tilgivelse på bakgrunn av Jesu frelsesverk. Gjør vi det, og lever vi i det, har djevelen tapt kampen.
Født på ny
Guds nådegave i Jesus er i Bibelen uløselig knyttet opp mot syndefallets realitet. Hør i det følgende sitat hvor nært knyttet Adam er til Kristus, som motbilde, i det å bringe henholdsvis fall og frelse til de mange.
Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle – for vel var det synd i verden før loven kom, men der det ikke er noen lov, blir synden ikke tilregnet. Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde syndet ved et lovbrudd, slik som Adam – han som er et forbilde på den som skulle komme. Men med nådegaven er det ikke som med fallet. For er de mange døde på grunn av den enes fall, så er meget mer Guds nåde og nådens gave i det ene mennesket Jesus Kristus, blitt overmåte rik for de mange. Og med gaven er det ikke som da den ene syndet. For dommen kom etter den enes synd og ble til fordømmelse, men nådegaven kom etter manges overtredelser og ble til frifinnelse. For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor meget mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus. Altså, likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet. Rom 5:12-19
Guds nådegave, frelsen i Jesus er uløselig knyttet opp mot Adams fall. Det kan derfor fort bli skjebnesvangert å redusere dette fallet til et symbolsk fall eller en tenkt situasjon. Faren er stor for at det med tiden også vil holde med en symbolsk nådegave, en symbolsk Jesus og et symbolsk kors. Dessverre er dette langt på vei allerede en realitet innen deler av teologien.
Å motta Guds nådegave blir i Bibelen omtalt som å bli født på ny. (Joh 3:3) Enda mer treffende, i denne sammenhengen, omtaler Paulus den nye kristne som «en ny skapning»
Derfor om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi. Se, alt er blitt nytt. 2Kor 5:17
En ny skapelse
Det er fristende i denne sammenhengen å se parallellen mellom vår skapelse og vår nyskapelse, altså frelsen. Det foregår nemlig på nøyaktig samme måte. Gud frelser på samme måte som han skapte. Den nye skapningen (i Kristus) blir til på nøyaktig samme måte som den gamle (i kjødet/Adam). For det første skaper Gud ved sitt ord. På samme måte frelser også Gud ved sitt ord, og hørelsen av dette. Gud skapte alt av intet. Gud frelser også alt av intet. Gud gir hele sin frelse ufortjent og av nåde. Det er ingenting der fra før som han kan bygge på. Han frelser i ett nu, og den som før ingenting var, er nå «en ny skapning».
Vi mennesker vil helst ikke se det slik hverken når det gjelder skapelsen eller frelsen. Det er lett å tenke at nyskapelsen (frelsen) også kan skje gradvis og av seg selv. Vi vil helst ikke trenge å få alt av nåde. I stedet for ydmykt å søke om nåde har vi en lei tendens til heller å ville prøve å forbedre oss. Vi vil selv komme oss opp til himmelen, opp til Guds nivå, bli som Gud. Vi vil selv gjøre oss fullkomne, ikke være avhengig av Guds inngripen. Vi vil utvikle oss til bedre og bedre skapninger. Vi vil evolusjon! Vi vil evolusjon på akkurat samme måte som vi forsøker å forklare hele verdens opphav ved evolusjon. Vi ønsker at evolusjonsprosessene i vårt indre skal føre oss til en rettferdiggjørelse ved egen utvikling og forbedring. Og så glemmer vi Bibelens ord. Om skapelsen av alt fra intet, og om nyskapelsen i Kristus.
Og jeg tar dette landets misgjerning bort på én dag. Sak 3:9b
Men de blir rettferdiggjort ufortjent av Hans nåde ved forløsningen, den som er i Kristus Jesus. Rom 3:24
Vi kan dra parallellen med oss videre helt inn i evigheten. Tror vi at den nye himmel og den nye jord som det står om i Jes 65 og Åp 21[vi] også skal fremkomme gjennom Gudsstyrt utvikling over millioner av år, eller er Gud noe kjappere på avtrekkeren her?
For mange handler det om å erkjenne at Gud faktisk eksisterer. Gud er faktisk allmektig og har faktisk skapt oss. Han har faktisk rett til å være normgiver, til å dømme og til å frelse. For de som er vant til å tenke på Gud som en som ikke har gjort nevneverdige inngrep i jordens historie de siste mange millioner av år vil tanken på en allmektig skaper og en skapelse som er bare 6000 år unna, være ikke bare en urealistisk, men også en skremmende tanke. 6000 år er ingen tid. Gud kommer plutselig veldig nær.
For tusen år er i dine øyne som dagen i går når den farer forbi, som en vakt om natten. Sal 90:4
For vi er fra i går og vet intet, en skygge er våre dager på jorden. Job 8:9
Samtidig er Gud uforanderlig og det eneste håp vi har.
Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. Heb 13:8
Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg å hjelpe meg! Sal 71:12
Hele skriften vitner om Ham
Veien tilbake til den kjærlige Gud går gjennom Jesus og hans kors. Da Adam og Eva tok frukten fra treet til kunnskap om godt og ondt, hadde Gud allerede veien klar for vår frelse. For at vi skulle bli frelst fra fallet måtte den siste (og syndfrie) Adam gjøre opp for den første Adams handlinger. Også det skjedde på et tre. Også det gjelder alle mennesker. Og også der ser vi hvordan spørsmålet om liv og død avgjøres i møte med treet og han som hang der.
Det er en rød tråd gjennom hele Bibelen, inkludert 1. mosebok. Billedlig sett kan vi si at den røde tråden er Jesu blod og budskapet om frelsen i ham. Historiske personer, fortellinger og vitnesbyrd er fra første side med å peke i retning av Jesus. Hele skriften vitner om ham.
Dere gransker Skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem, nettopp de vitner om Meg. Joh 5:39
Som et eksempel på at også en historisk tro på urhistorien her er viktige, skal vi trekke frem en liten detalj som viser litt av Bibelens sammensatthet. Som et ledd i forbannelsen over jorden etter syndefallet hører vi følgende:
Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete av markens vekster. 1Mos 3:18
Torner ved forbannelsen – torner ved forsoningen
Det interessante for den som her ønsker å lese Bibelen historisk er at det ser ut til at torner og tistler ikke var en del av det opprinnelige skaperverket. De kommer rett og slett som en konsekvens av syndefallet. Hva skal vi så bruke dette til? Jo, følgende: En mengde funn av fossile torner viser at Gud fikk rett. Jorden bar torner, etter syndefallet. Fossile torner må dermed stamme fra etter syndefallet, og mest sannsynlig, nærmere bestemt fra flommen i Noahs dager.
Underveis i Bibelen hører vi så om disse tornene fra tid til annen. I såmannsliknelsen er tornene som kveler kornet et bilde på tidens bekymring og rikdommens bedrag som kveler ordet etc.[vii] For å gjøre en lang Bibelhistorie kort kulminerer tornenes historie ved sentrum i skriften: Korset.
Etter å ha flettet en krone av torner, satte de den på hodet Hans, og ga Ham et rør i Hans høyre hånd. Og de bøyde kne for Ham og spottet Ham og sa: «Vær hilset, Du jødenes Konge!» Matt 27:29
Synden og døden, skylden og skammen og alle syndefallets negative konsekvenser blir nå lagt på skaperen. Så gjør skaperen opp regnskapet og kjøper sin skapning tilbake. En ny skapning blir en realitet hver gang en etterkommer av den første Adam møter den siste Adam ved korset.
I Johannesevangeliet blir vi oppfordret til å iaktta det mennesket som bærer tornekronen:
Da kom Jesus ut, og Han bar tornekronen og purpurkappen. Og Pilatus sier til dem: «Se Det Mennesket!» Joh 19:5
Slår man dette verset opp i et hebraisk ny-testamente leser man: «Hine HaAdam» – Se Adam!
Seier i åndskampen
Vi begynte dette kapittelet med å konstatere at vi som kristne har en kamp, ikke mot kjøtt og blod, men mot ondskapens åndehær. Efeserbrevets kapittel seks gir oss ikke bare de utfordrende realitetene, men også oppskriften på hvordan vi skal imøtegå dem. Vi leser videre fra samme avsnitt:
Ta derfor Guds fulle rustning på, for at dere kan være i stand til å stå imot på den onde dag og å bli stående etter å ha vunnet seier i alle ting. Stå derfor fast, med sannheten ombundet om livet, iført rettferdighetens brynje og ombundet på føttene med den beredskap til kamp som fredens evangelium gir. Ta framfor alt troens skjold; med det er dere i stand til å slokke alle de brennende pilene fra den onde. Og ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds Ord. Og be hver tid og stund med all bønn og påkallelse i Ånden! Og slik skal dere være våkne med all utholdenhet og påkallelse for alle de hellige Ef 6:13-18
Uten å gå inn på noen dybdegripende gjennomgang av disse versene skal vi bare se kort på hvordan de er uhyre relevante også i forhold til åndskampen om skaperen.
Sannhetens belte
Den første delen av rustningen som vi hører om er «sannheten ombundet om livet» også kalt «sannhetens belte». Uten beltet faller de fleste andre delene av rustningen sammen. Sannheten må være sentral for en som vil stå seg mot djevelens angrep. I vår Bibel-lesing, vår forskning og i vår kommunikasjon med andre mennesker må vi alltid være sannheten tro. Da må vi også skille klart mellom teori og faktum. Og vi må være ærlige på hva vi vet, hva vi tror og hva vi ikke har forutsetning for å vite noe om.
I kristent perspektiv er det viktig å finne sannheten om Gud og å finne sannheten om oss mennesker. Det er når vi innser disse to sannhetene (den suverene skaperguden og mennesket som er falt i synd) at en får bruk for sannheten om Jesus, han som er sannheten. I Bibelen møter vi gang på gang mennesker som får et møte med Jesus i det de innser sannheten om seg selv; at de er syndere.[viii] Dette er et viktig perspektiv å ta med inn i åndskampen. Men i dag må vi ofte helt tilbake til start. Vi må innse sannheten om Gud.
Rettferdighetens brynje
Det andre som nevnes er «rettferdighetens brynje». Dette har med frelsen å gjøre. Rettferdighetens brynje gis til den som er frelst, og som har blitt ikledd Guds rettferdighet. Brynjen dekker brystet og dermed de vitale organer inkludert hjertet. Det nytter ikke lenger for djevelen å anklage hjertet. Gud har rettferdiggjort det.
Hvem vil komme med anklage mot Guds utvalgte? Det er Gud som rettferdiggjør. Rom 8:33
Fredens evangelium
Som nummer tre nevner efeserbrevet at vi skal være «ombundet på føttene med den beredskap til kamp som fredens evangelium gir». Vi skal være beredt til å stå opp for å gå ut med fredens evangelium, med den beredskap som evangeliet selv gir.
Men hellige Gud som Herre i deres hjerter, og vær alltid rede til forsvar overfor enhver som krever dere til regnskap for håpet som er i dere, men gjør det med saktmodighet og frykt. 1Pet 3:15
Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide! Overbevis, irettesett, forman med all tålmodighet og undervisning. 2Tim 4:2
Dagens rådende vitenskapsteorier krever oss definitivt til regnskap for det håpet vi eier. Her må vi stå opp for å forsvare vår tro. Det er ikke sikkert troen er avhengig av det, men verden rundt oss er avhengig av å høre Guds ord om skapelse, syndefall og frelse.
Troens skjold
Det fjerde punkt som «fremfor alt» må gripes, er troens skjold. Dette skal slukke alle den ondes brennende piler. Det er ikke tvil om at tro er et sentralt punkt når det gjelder skapelsen. Som vi tidligere har lest:
Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige. Heb 11:3
Vantro mot Guds ord vil resultere i tro på andre «løsninger». De andre løsningene, om det er ateisme, islam eller buddhisme, vil alle sammen inneholde brennbare ideologiske standpunkter, dogmer og lærepunkter som kan tilsvare eller benyttes som den ondes brennende piler. Disse pilene slokkes av troens skjold. Det vil si at troen på Gud og Guds ord er avgjørende for å imøtegå innvendinger og angrep fra annet hold. Vårt eneste forsvar i åndskampen er ikke knyttet til oss selv, men til troen på en annen.
Frelsens hjelm
Så kommer frelsens hjelm. Igjen er det frelsen som er tematisert. Frelsen skal altså ikke bare være avgjørende for hjertet, slik vi så over, men også for hjernen. Angrepene på en kristen som ønsker å være tro mot Bibelen kommer fra mange hold. Paulus beskriver åndskampens fora i flere forskjellige ordelag, slik vi leste:
For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i denne tidsalders mørke, mot ondskapens åndelige hærskarer i himmelrommet. Ef 6:12
Kampen vår står ikke bare mot ondskapens åndehær in natura. Nei, den onde vet som vi har vært inne på å bruke ideologiske innretninger som våpen mot Guds ord. Derfor er det vesentlig at også det kognitive området beskyttes.
For våre stridsvåpen er ikke kjødelige, men i Gud er de mektige til å rive ned festningsverk; med disse kan vi rive ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg imot kunnskapen om Gud, og ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus, 2Kor 10:4f
Åndens sverd
Darwinisme og ateisme er gode eksempler på tankebygninger som ikke bør få plass der frelsens hjelm beskytter. I stedet bør de rives ned av det som er rustningens eneste angrepsvåpen; «Åndens sverd, som er Guds ord»
Guds ord, Åndens sverd eller Bibelen, som det også kalles er det eneste våpenet vi kan stole 100 % på. I Åndskampen er det også det eneste som gjelder. Argumenter og forskning kan være sterke samarbeidspartnere og kan selvsagt tilføre mye nyttig informasjon. Guds ord står likevel i en særklasse.
For Guds Ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver. Og ingen skapning er skjult for Ham, men alt er nakent og blottlagt for Hans øyne, som vi skal avlegge regnskap for. Heb 4:12f
Dersom man ønsker åndskraft i åndskampen lønner det seg å bruke Åndens sverd, eller for å si det på en annen måte, det lønner seg å være tro mot skriften. Jesus selv tyr til skriften når den onde prøver å utfordre ham med sine utspekulerte ideer. Skrifttroskapen skal aldri være en konkurrent til sannheten. Vår tro er at skriften representerer sannheten. Derfor tror vi også at den alltid vil være det beste våpen.[ix] Der skriften står i motsetning til annen informasjon, forskning, erfaring eller fornuft, vil det være Guds ord mot menneskers ord. Da er det Guds ord vi skal feste lit til. Det betyr ikke at vi dermed har svar på alt. I en del tilfeller må vi innse at Guds ord og for eksempel forskning står mot hverandre, uten at vi kan forklare hva som er galt. Da kan feilen være både feil forståelse av Guds ord eller at det er gjort feil i forskningen. I slike tilfeller skal hverken forskning eller Bibel bli forsøkt harmonisert. Her kommer sannhetens belte inn. Av og til må Bibel og fornuft, Bibel og erfaring eller Bibel og forskning få stå der med sine motsetninger i påvente av at ny kunnskap kommer til.
Bønn og påkallelse
Det siste punkt i rustningen er ikke knyttet til en bestemt kroppsdel, men gjelder for hele kroppen. Bønnen er det middel som omslutter hele rustningen og som er avgjørende om man vil komme seirende ut av Åndskampen.
Ikke minst gjelder dette Åndskampen om skaperen. En dag skal vi alle stå ansikt til ansikt med vår skaper. Da gjelder det å være kjent av ham. Vi må be om at alle mennesker må få et møte med sin skaper også her i livet. For troen på skaperen henger sammen med troen på frelseren. Den frelsende troen på Jesus Kristus blir vanskelig tilgjengelig, dersom ikke skapelsen og syndefallet ligger i bunn.
Men hvis noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, Han som gir alle, rikelig og uten anklage, og den skal bli gitt ham. Jak 1:5
Bønn blir meningsfylt når det gjøres i tro på at Gud både hører og svarer. Nettopp det å vente et svar fra Gud er en viktig del av bønnen. Dermed aktualiseres også på nytt viktigheten av å lytte til Guds ord; i Bibelen.
Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg, så du vender ditt øre til visdommen og bøyer ditt hjerte til klokskapen, ja, dersom du roper etter innsikt og løfter din røst for å kalle på forstanden, dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud. For Herren er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand. Ord 2:1-6
Det presiseres i Efeserne 6 at bønne skal skje «i Ånden». I dette ligger at Ånden selv skal veilede oss med tanke på hva vi skal be om. Det betyr også at bønnen er etter Guds vilje. Til sist skal vi nevne den avsluttende oppmuntringen til bønn «for alle de hellige». For å vinne åndskampen om skaperen trenger vi kanskje mer enn noe annet å be om utrustning og troskap hos dagens kristenledere. Skapelse og/eller evolusjon er i dag et av flere områder der det, også innen de fleste kirkesamfunn, står en åndskamp om skriften og evangeliets troverdighet. Dette betinger bønn for alle kristne og spesielt for ledere og lærere. Vær også gjerne med i bønn for arbeidet i SKAPER!
Artikkelen er et bearbeidet utdrag av boken «Skapelse og/eller evolusjon – Hva sier Bibelen» Hermon 2014
[i] 2Mos 7:11f+22; Apg 16:16
[ii] Se avisen Dagen 03.10.12
[iii] Leserinnlegg i avisen Vårt Land 07.09.06
[iv] Se «God Delusion» av Dawkins og «Why Christianity must change or die» av Spong. Spong er sitert av Hognestad i det nevnte leserinnlegget.
[v] Ham, Ken: “Pocket guide for Effective Evangelism – How to turn `Greeks` into `Jews`” Answers in genesis 2006. Samme tema finnes også mer utførlig i Ham, Ken: «The lie evolution – Genesis – the key to defending your faith” Master books, Springfield MO 1987
[vi] Jes 65:17 og Åp 21:1
[vii] Matt 13:22
[viii] Eks: Luk 23:41; Joh 4:17f
[ix] Jfr. tidligere omtale av Joh 8:31f
