Må man tro på hele Bibelen og det Bibelen sier? Både det gamle testamentet (GT) og det nye testamentet (NT)? «Jesus elsker alle barna» synger vi på søndagsskolen. Men hvordan vet vi det? Jo, fordi han sa det: «Har han sagt». Men hvordan vet vi at Jesus sa det? At han snakker sant? Noen svarer slik: Vi vet det fordi Jesu venner sa det. De skrev i NT at Jesus elsket oss så mye at han døde for oss, og vi kan tro på Jesus fordi han sto opp igjen. Vi vet det fordi hans venner sa de så ham. De var selv villige til å dø – så sikre var de.
Men måtte Jesus dø?
Jesus elsket oss så mye at han døde for oss. Men måtte han dø? Var det ingen annen vei? Kunne ikke han vise sin kjærlighet på en enklere måte? Det er lite hjelp for et barn at mamma eller pappa dør. Hva hvis alle viste kjærlighet på den måten? Harry Potters mor døde for å beskytte ham. Det er noe annet. Døde Jesus for å beskytte oss? I så fall, mot hva da? Jesus sa at han måtte dø og stå opp «etter skriftene» (Lukas 24:27).
Hvorfor døde Jesus?
GT gjør mer enn å spå eller forutsi Jesu død. Det forklarer for oss hvorfor han måtte dø. «Alle profetene vitner om ham og sier at alle som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene» (Apg 10:43). Gud skapte en god verden i begynnelsen hvor ingen døde. Adam og Eva var Guds barn og dyrene var venner. De spiste frukt og grønnsaker. Men Adam syndet, og døden kom inn. Jesus kom for å ta bort Adams synd. Han døde for å beskytte oss mot evig død. Han døde for å gi oss rett til å bli Guds barn . Han døde så vi kan glede oss til å stå opp fra de døde, vi også, og leve sammen med Jesus for alltid.
Elsker Jesus meg?
Jesu venn Paulus sier at folk kommer til tro når de hører om Jesus; at han døde og sto opp etter skriftene (Rom 10:17; 1Kor 15:3-4). Jesus elsker meg. Jeg vet det fordi Bibelen sier det. Hele Bibelen, både GT og NT.
Illustrasjonsbilde av Adam og Eva: Johannes Nunpau Engøy
_____________
Denne artikkelen er en del av våre artikler spesielt tilpasset barn og unge. Du kan lese mer for barn og unge under vår avdeling SKAPERGLEDE.
