Troen på evolusjon kom ikke med Darwin. Darwin ble derimot den som ga evolusjonismen et vitenskapelig ansikt. Lenge før hans tid eksisterte de samme teoriene basert på filosofi, og enkelte naturvitenskapelige observasjoner.

[1] I den vestlige historie er det de greske filosofene som bringer evolusjonsteorien på banen. Kjente navn som Thales og Anaximander lærte at mennesket hadde utviklet seg fra dyrene, dyrene fra plantene, plantene fra uorganisk materiale og alle disse fra vann. Anaximander hevdet også at universet hadde utviklet seg fra en formløs masse, mens alt liv opprinnelig kom fra et ur-slim.[2]

Epikur (341-270 f.Kr.) og hans arvtakere epikureerne adopterte disse tankene og utviklet videre en filosofi som hadde som mål å utelukke Gud fra vitenskapen. Donald D Crowe skriver følgende om Epikurs motivasjonsbakgrunn.

  • Epicurus (341-270 BC) was honest enough to admit that the driving force behind his evolutionary worldview was that the thought of a personal Creator-God, who held all men responsible for their actions, was too troubling to tolerate and too disturbing to his highly valuated tranquility. There was no pretence of scientific evidence; it just had to be true.
  • Epikur (341-270 f.Kr.) var ærlig nok til å innrømme at drivkraften bak det evolusjonistiske verdensbilde, var at tanken om en personlig skapergud, som holdt mennesker ansvarlige for handlingene deres, var for problematisk å akseptere og for urovekkende for hans høyt verdsatte ro. Det var ingen forestillinger om vitenskapelige bevis, det bare måtte være sant.[3]

Lucretius (99-55 f.Kr.) som levde litt senere skrev om Epikurs filosofi og konkluderte med at naturen er fri og ukontrollert, og driver universet av seg selv, uten gudommelig hjelp[4] Det var blant annet disse tankene Paulus møtte på Areopagos og ellers i den greske verden.

  • Så var det en del av de epikureiske og stoiske filosofer som sa imot ham. Og noen sa: «Hva er det denne pratmakeren vil si?» Apg 17:18a

Vi ser at Paulus i møte med disse tankene forkynner om skapelsen:

  • Gud, han som skapte verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer som er bygd med hender. Apg 17:24

For å gjøre en lang historie kort kan vi si at epikureismen (og for så vidt mye av den greske filosofien) fikk sin renessanse i Europa under opplysningstiden. Også i teologien ble disse tankene implisert ved at man igjen begynte å lese «kildene». Thomas Aquinas, en katolsk teolog fra 1200-tallet, argumenterte for Guds eksistens ved hjelp av tanker fra Aristoteles. Dette er bare ett eksempel på at aristotelisk, eller annen hedensk tenkning, ble integrert i teologien. Konsekvensene var vanskelige å forutse. Men noen hundreår senere hadde kirken et verdensbilde som bygde på skriften, tradisjonen, fornuften og vitenskapen, ikke på skriften alene. Når Galileo Galilei introduserte tanken om at jorda går rundt sola, og ikke omvendt, var kirken allerede solgt til tanken om et geosentrisk verdensbilde, ikke pga. dype skriftstudier, men pga. det allerede adopterte aristoteliske verdenssyn. Slik har kirken måttet vike fra skanser den aldri skulle ha stått på, ut fra rent bibelske hensyn.

Men det som er mye mer tragisk er hvordan kirken også har veket fra de bibelske skanser. Mens teologien tok opp i seg elementer fra gresk filosofi, og etter hvert, naturvitenskapen, ble naturvitenskapen mer og mer løsrevet fra teologien. Prinsippet om en vitenskap som kunne forske fritt, uten å regne med noen guddom ble etter hvert rådene. Det ideologiske grunnlag for vitenskapen var derimot aldri nøytralt, men bygde på en epikureisk filosofi. Med denne filosofien i bakhånd gikk så vitenskapen inn i en tid med stadig nye landvinninger. På 1800-tallet kom Darwin omtrent samtidig med den industrielle revolusjon. De nye oppdagelsene til vitenskapen ga menneskeheten en fornyet tro på menneskets fortreffelighet, uten at Gud fikk æren. Den amerikanske fysiologen og nobelprisvinneren George Wald går i Epikurs fotspor når han uttaler følgende:

  • Når det gjelder livets opprinnelse finnes det bare to muligheter: Skapelse eller spontan opprinnelse. Det finnes ikke noe tredje alternativ. Spontan opprinnelse ble motbevist av Louis Pasteur for hundre år siden, og det leder oss ikke til noen annen konklusjon enn en overnaturlig skapelse. Det kan vi imidlertid ikke akseptere av filosofiske grunner. Derfor velger jeg å tro det umulige: at livet oppsto spontant, av ren tilfeldighet. [5]

Vitenskapelige oppdagelser innen historisk vitenskap ble da som nå i stor grad bygget på epikureisk (evolusjonistisk) filosofi. Dermed ble også resultatene mange ganger feilaktige. En kirke som ikke la skriftens autoritet (alene) til grunn i møte med vitenskapelige nyvinninger var dårlig rustet, i den utviklingen av teologien som nå skjøt fart. Resultatet ble en kirke som måtte skifte skanse hver gang vitenskapen kom med nyoppdagelser som åpenbart stred mot det bibelske vitnesbyrd. Crowe karakteriserer utviklingen som følger:

  • The sad history of the church on this issue is one of progressive compromise. Christians would draw a line in the sand as they were rapidly retreating. It was not long before the line would be redrawn again and again, each time accepting more of what had been previously unacceptable.
  • Den triste historien til kirken, på dette området, er en historie preget av progressivt kompromiss. Kristne har satt en strek i sanden før de raskt har trukket seg tilbake. Ikke lenge etter har man trukket en ny strek, igjen og igjen. Hver gang har mer og mer blitt tolerert av det som tidligere var sett på som uakseptabelt [6]

Slik har de forskjellige teoriene om skapelsen også oppstått. Noen har akseptert kosmisk evolusjon, men ikke biologisk evolusjon. Andre har akseptert biologisk evolusjon av dyr, men ikke av mennesker. Andre igjen har innført gap-teorier. Mange går også i dag sekularismens ærend når det avgjørende argumentasjonsgrunnlaget er vitenskapen og ikke først og fremst Bibelen. Intelligent design bevegelsen er i seg selv en god og viktig arena for vitenskapelig innsikt. Men historien gjentar seg dersom ID-bevegelsens resultater blir premissleverandører for teologien. Resultatene fra vitenskapen, uansett bakgrunn og intensjon, vil alltid være usikre og feilbarlige. Skriften alene derimot, er Guds åpenbarte ord.

 

Artikkelen er et bearbeidet utdrag av boken «Skapelse og/eller evolusjon – Hva sier Bibelen» Hermon 2014

Forfattere: Andreas Årikstad, Jogeir Lianes, Samuel Årikstad

 

[1] Man trodde for eksempel at fossile skjell på fjelltopper tydet på at landdyrene opprinnelig hadde levd i vann, og utviklet seg videre derfra.

[2] Crowe, Donald D: «Creation without compromise – A Christian worldview response to evolutionary challenges to the faith» Creation book publishers, Brisbane, Australia 2009: 22

[3] Ibid s. 13

[4] Ibid s. 24f

[5] Wald er sitert i Tveter, Kjell J.: «Livet – Skapelse eller tilfeldighet?» Hermon, Oslo 2012: 50

[6] Crowe 2009:14