I senere tid har spørsmålet om mennesket er et dyr blitt aktualisert på en ny måte. Bakgrunnen er at noen stemmer i miljøbevegelsen fremhever dyrevelferd på en slik måte at det enkelte dyrs egenverdi heves til samme eller tilnærmet samme nivå som mennesker. Hva bør vi ut fra Bibelen tenke om slikt, og hvor kommer egentlig disse tankene fra?

Teodor Bruu i Grønn Ungdom har vært en av de norske talsmenn for en slik tanke, blant annet gjennom en artikkel i klassekampen der han blant annet sier at: «Det eneste som er felles for alle mennesker og som ikke samtidig er felles for både mennesker og mange andre dyr, det er det faktum at vi tilhører den arten vi tilhører.»

Moderpartiet hans har da også programfestet formuleringen: «Miljøpartiet De Grønne har som utgangspunkt at menneskene ikke står hevet over naturen, men er en del av naturen.»

Denne tanken er særdeles farlig og står i skarp kontrast til Bibelens forvaltertanke der mennesket gis i oppdrag å råde over naturen (1Mos 1:28) og der jorden er skapt med den hensikt at den skal tjene som bolig for folk. (Jes 45:18) Jorden og naturen er altså skapt for oss. Vi er ikke et produkt av den.

Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt der – hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham! Du gjorde ham lite ringere enn Gud, med ære og herlighet kronte du ham.Du gjorde ham til hersker over dine henders verk, alt la du under hans føtter

Salme 8:4-7

Internasjonalt

Internasjonalt er det flere som har tatt til orde for mer radikale standpunkt enn miljøpartiet i Norge. Australske Peter Singer følger samme tankegang som Bruu om at mennesket bare er en art blant mange, men han konkretiserer også hvilken betydning det, ifølge ham, får for retten til livsvern. Singer mener at barn kan avlives i mors mage. Fødte mennesker som gamle og syke kan også avlives, men ikke bare det – nyfødte barn kan avlives av foreldrene siden heller ikke de har evne til rasjonell tekning, autonomi eller har noen bevissthet om å være menneske. Singer fremstiller dette i barmhjertighetskategorier. Mennesker som går lidelse i møte skal kunne bli spart for denne gjennom barmhjertighetsdrap.

I 2017 foreleste Singer ved Universitetet i Oslo. Den kristne avisen Dagen beskriver foredraget som «et blikk ned i avgrunnen». Singer argumenterte da for at høyerestående dyr var verdt like mye som sterkt funksjonshemmede mennesker og at det dermed ikke burde være verre å ta livet av et født handikappet menneske, enn et dyr.

Norske Teodor Bruu følger ikke Singers argument-rekke her, men spørsmålet er om han ikke likevel prinsipielt åpner for den.

Noen vil hevde det går et skille mellom å senke mennesker til dyrs nivå, slik nazistene gjorde i sin omtale av enkelte grupper som «undermennesker», og det å heve dyrs rettigheter til menneskers nivå. Det er en naiv innstilling. Stilles først dyr og mennesker, eller mennesker og naturen på likt nivå, kan i prinsippet mye skje.

Den store kontrasten

Den store kontrasten handler likevel ikke om selve synet på menneskeverdet i de enkelte saker. Heller ikke hva enkeltmennesker skulle mene om dette. Vi har hatt mange saker som har aktualisert kampen for menneskeverdet i vesten de siste tiårene. I Norge har vi en egen organisasjon som bærer navnet Menneskeverd og selv om det også er noen skår i den historien har Kristelig Folkeparti i ulike saker løftet frem menneskeverd som en fanesak.

Likevel virker det som kampen for menneskeverdet er på vikende front. Som kristne må vi spørre oss hva som skjer i samfunnet.

Hvorfor rykker vi bakover fra skanse til skanse? Hvorfor taper kristne verdier terreng år etter år? Hva er den bakenforliggende ideologiske føringen som fører til at menneskets verdi synker, etikk og moral forvitrer og mennesker ikke finner annen mening med livet enn å spise, drikke, sove og ha sex? Kort sagt: Hvorfor oppfører vi oss altfor ofte som dyr?

Det er ikke mange som setter ord på dette. Vi snakker i fine termer om økende sekularisering, men vi er tilbakeholdene med å si at vi lever i et gudløst samfunn der fundamentene for alt som heter etikk og moral er i ferd med å smuldre opp. Kanskje ser vi det ikke. Kanskje vil vi ikke vite av det.

Skaperordningene

Enda mindre setter vi fokus på at det er selve skaperordningene som nå faller. Mennesker og dyr nærmest sidestilles og det skal ikke lenger være noe som heter mann og kvinne. Kjønn er flytende heter det nå. Dette handler om helt grunnleggende sannheter som slås fast i Bibelens første kapittel. Mennesket ble skapt i Guds bilde, til mann og kvinne.

Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.

1Mos 1:27

Disse sannhetene forkastes nå fordi det første verset allerede er forkastet:

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

1Mos 1:1

Med forkastingen av Skaperen følger også raseringen av skaperordningene og skaperverket. Bibelen er tydelig på at det vil bli resultatet.

Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser.

Luk 21:25

Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.

Matt 24:12

Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overga Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg.

Rom 1:28

For den som vil lese hele denne historien i sammenheng er det bare å finne frem Romerbrevet kapittel 1 og begynne å lese fra vers 18.

Evolusjonsdogmet

Forfallet vi ser i verden i dag skjer ikke i et vakuum. Går vi helt tilbake til start henger alt på at mennesker valgte å bryte med Guds Ord og gå sine egne veier, etter at Gud hadde skapt alt godt (1Mos 1:31).

Syndefallet fikk konsekvenser for skaperverket nettopp fordi mennesker var satt til å råde over det. Gud stiller mennesker til ansvar for sine handlinger og han fører konsekvensene av våre onde handlinger over oss. Derfor har vi i dag både etiske og miljømessige utfordringer. De er konsekvenser av syndefallet og alle våre senere brudd med Guds gode bud.

Om vi ikke går fullt så langt tilbake ser vi litt mer av hvordan de samme mekanismene utartet seg i vårt samfunn. Kristne har gjennom de siste 100 år erstattet den bibelske skapelseslære (Guds ord) med menneskers egne teorier om verdens opphav. Evolusjonsteorien har blitt et ufeilbarlig dogme som har blitt opplest og vedtatt og nærmest hevet over kritikk. Forløperen til evolusjonsdogmet var teorien om at jorden hadde eksistert i millioner av år og teoriene hang selvsagt sammen etter som biologien er vevd inn i geologien ved fossilene som representerer lidelse og død.

Når kristne aksepterer denne læren som en del av kristen tro, fjerner man effektivt trosforsvaret for skaperordningene. Da blir det slik at Gud aldri skapte et perfekt par i en perfekt verden. Ordningene i verden har da alltid vært i bevegelse og vil alltid være det.

Guds ord settes ikke bare til side idet mennesker sidestilles med dyr. Det skjer også når teorien om at mennesket er utviklet fra et dyr aksepteres.

Kristent lederskap

Det tragiske i den utviklingen vi ser i dag, er det faktum at kristne ledere, i stor grad, har akseptert det fundamentet som utviklingen bygger på. Argumentene for et kristent syn på menneskeverd står seg rett og slett dårlig når de bygges på teorien om at mennesker (med Guds hjelp eller under Guds tilsyn) har utviklet seg sakte og gradvis fra dyrene.

Like alvorlig er det at evangeliet heller ikke står godt på et slikt grunnlag. For hvem har ansvaret for lidelse og død om skaperverket ble frembrakt nettopp ved disse midler? Evangeliet, det kristne kjernebudskapet, er at Gud i Jesus selv tok på seg alle konsekvenser av menneskers synd, ved å lide og dø for våre synder. Det bildet ses klarest om Gud virkelig skapte alt godt fra starten – slik han sier i sitt Ord.

Kristne leder trenge å lede. De må gå foran med et godt eksempel, sette tonen og ta kampene der de står. Oppdager vi at vi har gått i feil retning, må vi gå tilbake til det stedet vi tok feil – og så komme oss på rett kurs. En god leder vedgår sine feil. En god leder tar nye og rette beslutninger der man innser at man har gått feil. Det er menneskelig å feile. Men det er Guddommelig nåde å få ved en omvendelse. Kristent lederskap må vise tilbake til autoriteten i Guds Ord også når det gjelder 1. Mosebok.

Guds verden

Det er mange utfordringer i verden i dag. Mange av dem identifiseres også av ugudelige mennesker, andre ikke. De løsningene som presenteres oss er imidlertid ikke Guds løsninger men menneskers. Mennesker som har forkastet troen på Gud, tror jorden kan reddes av mennesker. Mennesker som avviser den absolutte lovgiver og dommer tror at menneskeverdet kan hevdes med basis i demokrati og refleksjon. Man overser at mennesker er onde og tviholder på en illusjon om det motsatte. Samtidig preges menneskeheten av meningsløshet, håpløshet og fremtidsfrykt. Læren om evolusjon er medskyldig i det. Vi som tror på den gode Gud har et ansvar for å forkynne Bibelens sannheter inn i denne verden – ja det er faktisk derfor vi er her.

Teodor Bruus facebookprofil har i skrivende stund et illustrasjonsbilde som fremstiller harmoni i naturen også mellom rovdyr og byttedyr. Med et naturalistisk utgangpunkt er dette en utopi. Verden fungerer ikke slik i dag og Darwin er et sannhetsvitne på akkurat det. For meg ble illustrasjonen en påminner på det som også fremkommer i Guds ord, nemlig at lengten etter denne guddommelige freden og harmonien ligger i ethvert menneske.

Alt har Gud gjort vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men likevel kan mennesket ikke forstå det verk Gud gjør, fra begynnelsen til enden.

Fork 3:11

Vårt mål er ikke å vinne kamper, diskusjoner eller seire over mennesker. Vårt oppdrag har alltid vært et oppdrag om å vitne. Vi er kalt til å vitne om sannheten. Sannheten om Han som er Begynnelsen og Enden (Åp 22:13), Han som var der før fjellene ble skapt og før ondskapen trådte inn i historien og Han som en dag skal skape alle ting nye. Han er svaret både for dyrevernere og miljøentusiaster. Det er faktisk et bibelsk verdensbilde som er garantisten for en ny jord der alt igjen skal bli godt. Den absolutte og allmektige skaper, lovgiver, dommer og frelser har ikke mistet relevans.

For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.

2Kor 10:4f

men hellige Kristus som Herre i deres hjerter. Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håpet som bor i dere!

1Pet 3:15

For de sier til treet: Du er min far! – og til steinen: Du har født meg! De har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Reis deg og hjelp oss!

Jer 2:27

Jesus sa da til de judeerne som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.

Joh 8:31f

Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.

Joh 8:36