Nå i juletiden synger man gjør døren høy, gjør porten vid. Salmen av Georg Weissel fra 1642 er bygget på Salme 24. Denne salmen stiller følgende spørsmål: ‘Hvem skal stige opp på Herrens berg? Hvem skal stå på hans hellige sted?’ I vår tid formulerer vi det gjerne annerledes. Vi spør: Hvem blir frelst?

Det er populært å gjøre frelsesdøren høy og porten vid. Det er en inkluderende frelse og en tolerant gud som forkynnes. Kan ateister bli frelst? Tja, enkelte synes å gjøre døren så høy at de åpner opp for en slik mulighet. De sliter med å gi tydelige svar. Andre vil gjerne slippe å svare i det hele tatt og sier tilsynelatende fromt at det ikke er deres oppgave å dømme. Det får Gud ta seg av.

Det høres kanskje fint ut, men ‘… vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis nå verden skal dømmes av dere, er dere da uverdige til å dømme i de minste saker? Vet dere ikke at vi skal dømme engler, hvor mye mer da i saker som angår dette livet!’ 1 Korinter 6:2-3 

Jesus og den trange døren

Er det frelsesporten som skal gjøres høy? En kristen vil la Kongen få slippe inn og gjøre plassen Han får så stor som mulig i eget liv. Han krever all plass. Det gamle skal dø, alt skal bli nytt. Ingenting kan gjøre kongen mer synlig enn dette, også for dem som ikke enda kjenner ham. Døren i eget liv gjøres høy slik at Jesus får komme inn fordi ‘… det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.’ Apostlenes gjerninger 4:12 NB

Frelsesporten er derimot beskrevet som trang, og det er få som finner den. (Matteus 7:14) Jesus sin lære var slik at inntrykket folk fikk var at frelsen ikke er enkel å oppnå. Noen spør derfor ‘… Herre, er det få som blir frelst? Men han sa til dem: Strid for å komme inn gjennom den trange døren! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det.’ Lukas 13:23-24

Det kan altså se ut som at selv blant de som finner porten så er det mange av dem som ikke går igjennom den. Det kreves strid og alle vil ikke være i stand til det, sier Jesus.

Jesus som Herre

Det er ikke så rart når man forstår kravene for hvem som kan stige opp på Herrens berg slik de blir beskrevet i Salme 24;

‘Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke sverger falskt.’

Kravene er umulige å imøtekomme uten at Jesu liv blir tilskrevet et menneske som erstatning for ens eget liv. At Jesu soning dekker ens egen gjeld. De dødes oppstandelse er den naturlige konsekvens av et syndfritt liv og derfor vil et menneske som blir tilskrevet Jesu liv også ta del i Jesu oppstandelse fra de døde. Dette skjer for den som blir rettferdiggjort ved tro. Det kan bare skje for det menneske som har Ordet. Der ‘Ordet (Jesus) er deg nær i din munn og i ditt hjerte.’ Rom. 10:8. Frelsen kommer med et vilkår, det er et dersom.

‘For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst.’ Romerne 10:9

Rettferdigheten kommer av en tro som har gjort døren så høy at Jesus faktisk har kommet inn og blitt Herre i et menneskes liv.

Tro på Bibelen

Men, hva med de som ikke har hørt? Hva med ateister? Før en svarer på det vil jeg heller spørre: Hva med mennesker som kaller seg kristne? Samtidig med at Jesus i Matteus 7 sier at porten er trang og at få finner den så forteller Jesus om mange som tror på ham og som kaller ham Herre og som må ha trodd at Jesus stod opp fra de døde.

Disse kristne menneskene har åpenbart en tro, men det er ikke en tro til rettferdighet siden Jesus aldri har kjent dem. Deres tro på Jesu oppstandelse fra de døde er urokkelig, men de har gjort urett. De har ikke blitt tilregnet Jesu fullkomne liv fordi deres bekjennelse er falsk. Ordet har ikke vært dem nær, de gjorde sikkert frelsesdøren høy og vid, men døren for Jesus til å få plass i deres eget hjerte har ikke blitt gjort høy. De har ikke latt Jesus få være Herre i sitt liv. De har hatt mange innsigelser på Ordet. De har ikke trodd på alt det Bibelen sier. De har vært trege til å tro alt i loven og profetene som Jesus forutsetter for sann tro (Luk.24:25) og de har ikke tjent sin Gud slik Paulus gjorde det ved å tro på alt i loven og profetene. (Apg.24:14)

De har forherdet sitt hjerte slik forfatteren av Hebreerbrevet advarer imot og tatt del i den skjebne som endte med at nesten alle de troende i Israel ikke kom inn i det lovende landet. De trodde på Gud, de hadde sett hans under, smakt av hans mat og hørt hans lov, men;

‘Så ser vi da at det var på grunn av vantro de ikke kunne komme inn.’ Hebreerne 3:19

Omvendelse

Når man ser hva Guds ord sier om slike troende burde svaret om frelse for ateister, for de som har tatt et bevist valg om ikke å tro på Bibelens Gud kunne gis tydelig og klart, og det lyder slik:

‘Etter at Gud har båret over med uvitenhetens tider, befaler han nå alle mennesker alle steder, at de skal omvende seg. For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet. Dette skal skje ved den mannen som han har utvalgt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å reise ham opp fra de døde.’ Apostlenes gjerninger 17:30-31

En ateist må omvende seg. Det må også en muslim, en hindu, en newager og en som kaller seg kristen, men som ikke vil la Ordet være Herre i sitt liv. Ja, alle mennesker.

De som ikke har hørt

Hva med de som ikke har hørt? Hva med alle menneskene som pga. sitt opprør døde når Gud lot flommen strømme over hele jorden? Hva med nasjonene Gud lot gå sin egen vei når de gjorde opprør i Babel? Hva med alle mennesker som ikke ble utvalgt når Abraham fant nåde? Hva med nasjonene som Gud ikke sendte sine profeter til eller gav sin lov til slik som Israel? Problemstillingen er ikke ny. Mennesker alle steder må omvende seg og den eneste måten de kan omvende seg på er ved tro.

‘Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.’ Romerne 10:17

Det virkekraftige Ordet

Siden dette er Bibelens klare tale er det urovekkende at apologeter, prester og forkynnere ikke synes å evne å forkynne de krav Gud stiller og den eneste løsning Gud selv fullbrakte. Kallet til å spre Guds evangeliet har vært kjennetegnet på sann etterfølgelse siden pinsedag for Jesus kommer først igjen når alle folk og tungemål har fått høre Ordet.

Dette Ordet er det som er virkekraftig, ikke vår forståelse, taleevner eller apologetikk. Da må det forkynnes rett, slik at Ordet får gjøre sitt virke til verdens ender. Om en opplever at forkynnelsen ikke har virkekraft på et samfunn så må man stille seg noen spørsmål. Forkynner man den gud man bekjenner med sin munn eller forkynner man en annen gud enn Bibelens Gud? En gud skapt av menneskelige tanker, ideologier og kunnskap? Forkynnes et annet evangelium? En kan ikke kompensere manglende frukt fra dårlig teologi og forkynnelse med å gjøre frelsesdøren høy. Frelse vil aldri komme gjennom annen kunnskap eller andre midler enn det Ordet forkynner.

Men ‘Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke sverger falskt. Han får velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud.’ Salmene 24:4-5