Mye kunne vært sagt om de ulike former for argumentasjon. Felles for dem alle er likevel at ingen kan gjøre noe med det som faktisk står i bibelteksten. Guds Ord står fast – også etter at alle kloke tanker og resonnement er fullført.

Jordens alder

Hvor lenge er det siden jorden ble skapt? Og hvor viktig er dette spørsmålet?

Det er delte meninger om disse spørsmålene i Kristen-Norge. Noen vil mene at jorden ble til for ca. 4,5 milliarder år siden gjennom kosmisk evolusjon etter et Big Bang. Andre igjen tror at Gud skapte på seks vanlige dager for ca. 6000 år siden. Jeg hører til den siste gruppen.

Det har de siste årene blitt ført frem et stort kvantum av argumenter både fra den ene og den annen side. Ikke minst har debatten gått livlig i avisen Dagens spalter. Argumentene er noen ganger naturvitenskapelige andre ganger teologiske. Noen ganger fremholdes vitenskapelig konsensus andre ganger rettes fokus mot kristne lærefedre eller foregangsmenn. Alt i alt kan det virke som det er gode argumenter fra flere hold for å tenke ulikt om hvordan vi skal forholde oss til urhistorien.

Mye kunne vært sagt om de ulike former for argumentasjon. Felles for dem alle er likevel at ingen kan gjøre noe med det som faktisk står i bibelteksten. Guds Ord står fast – også etter at alle kloke tanker og resonnement er fullført.

Så hvor gammel er så jorden –  ifølge Bibelen?

Seks dager

Svaret skaper litt hodebry. Men Bibelens samlede vitnesbyrd gir oss like fullt nok informasjon til å fastslå at jorden er ca. 6000 år gammel. Bibelen oppgir ikke jorden alder statisk i et enkelt vers. Men Bibelen forteller direkte og likefrem at himmel, jord og hav og alt som fyller dem ble skapt på seks dager (1Mos 1 og 2Mos 20:11).

Det har vært gjort en del forsøk på å legge inn noen milliarder år mellom vers 1 og 3 i 1Mos 1. Vi vet ikke hvor lange jorden var «øde og tom» (v. 2), påstås det. Noen hevder også at Gud kanskje skapte i to omganger og dømte den første verden med en flom etter Satans fall. Men dette stemmer verken med Bibelen eller vitenskapen. Det er sant at Satan falt og at Bibelen sier noe om omstendighetene rundt dette, men når det gjelder jordens alder presiseres det altså i 2Mos 20:11 at det ikke er noe gap mellom 1Mos 1:1 og 3. Alt ble skapt på 6 dager. I tillegg sier også 1Mos 1:2 at jorden den første dagen var «øde og tom». Da får vi tro at den var nettopp det og ikke legge inn en helt annen verden i dette verset.

Slektstavlene

For å videreføre argumentasjonen om at jorden ut fra Bibelen er ca. 6000 år må vi også innom slektstavlene. I 1Mos 5 og 11 får vi alle opplysninger vi trenger for å kunne fastslå at det er ca. 2000 år fra Adam til Abraham. Adam ble skapt på den sjette av de 6 skapelsesdagene. Hans sønn Set ble født da han hadde levd i 130 år (1Mos 5:3). Man kan gjerne argumentere med at stamtavlene i Bibelen er elastiske på den måten at også Jesus kalles Abraham sønn (Matt 1:1), selv om det er en del slektsledd imellom. Likevel er slektstavlene de første 2000 årene skrevet på en måte som ikke tillater elastisitet på selve kronologien. Om det altså skulle være flere ledd mellom Adam og Set så fastslår Bibelen likevel at Adam var 130 år da Set ble født. Dermed kan vi altså fastslå at det gikk under 2000 år mellom verdens skapelse og Abrahams fødsel.

Stamtavlene mellom Abraham og Jesus er ikke fullt så oversiktlige. Likevel bekrefter både Bibelen og annen relevant kunnskap at Abraham levde ca. 2000 år før Kristus. Byen Ur som Abraham kom fra ble for ca. 100 år siden funnet sør i Mesopotamia. Utgravningene av denne alene har betydd mye i forhold til å bekrefte autentisiteten av 1. Mosebok.

Bibelen forteller altså at jorden ble skapt for ca. 6000 år siden. Hvor viktig er da denne sannheten?

Hvor viktig?

For det første: Jordens alder er i seg selv lite viktig. Enkelte fortolkere vil ut fra Bibelen se sammenhenger mellom skaperuken og verdens historie og slik sett kan det jo spille en rolle, men ut over det er det lite relevant – bortsett fra det faktum at Bibelen sier noe om det – og at det veldig fort får noen konsekvenser om vi tenker annerledes.

Konsekvenser

Det å se bort fra Bibelens ord på dette punktet fører nemlig noen konsekvenser med seg. For det første velger man ved å akseptere tanken om milliarder av år enten å åndeliggjøre, allegorisere eller å se helt bort fra tekster som ved første øyekast ser ut til å skulle leses og forstås bokstavelig. Dette er prinsipper som vil kunne få følger også for hvordan man leser andre og viktigere bibeltekster. Det er viktig for en kristen, særlig når livet stormer, å kunne ta Gud på ordet. Det store troskapittelet i Heb 11 begynner nettopp med troen på at Gud skapte ved hans ord. Også for min tro har dette vært viktig.

For det andre velges tanken om milliarder av år neppe uten at det gjøres på et eksternt grunnlag. Tanken om milliarder av år stammer rett og slett ikke fra Bibelen, men fra en filosofi eller et vitenskapsparadigme. Dette paradigmet innebærer en del forskningsresultater som på ulike måter får konsekvenser for forskjellige Bibelhistorier. For eksempel vil en aksept av milliarder av år med skapelse innebære at man også aksepterer at døden kom inn i verden før syndefallet – siden det fjellet som man mener er gammelt også er fullt av fossiler.

Andre bibelske beretninger

Videre vil også en aksept av milliarder av år ta bort det som ellers ville vært forklart som bevis på en verdensomspennende flom. Geologer som tror på milliarder av år tror ikke på en global flom på Noahs tid. Geologer som tror på flommen tror ikke på milliarder av år. Så finnes det en del kristne som tror både på Noahs flom og milliarder av år. En slik posisjon er vanskelig å forsvare om man ser det som en verdi å kunne gi fornuftsbaserte argumenter for det man tror på – og den stemmer da heller ikke med Bibelens likefremme budskap. En aksept av milliarder av år fører på samme måte til at det blir vanskelig å opprettholde ståsteder som at Guds skaperverk var overmåte godt (1Mos1:31) at dyr og mennesker opprinnelig var vegetarianere (1Mos 1:29f; 9:3f) og at menneskers levealder i begynnelsen var vesentlig høyere enn den er i dag.  Dette får indirekte påvirkning også i forhold til det som står om den nye jord som Gud skal skape. (2Pet 3:13, Jes 11:7; 65:20)

Mange andre spørsmål vil også bli berørt. Adam og Evas historisitet, beretningen om Abel, Enok, Noah, Abraham og Moses. Sist men ikke minst legger det store skygger inn over det nye testamente som bygger på og bekrefter alle disse menneskenes eksistens og historisitet.

Frelsende tro

Spørsmålet om jordens alder er altså både viktig og uviktig. Noen spør seg om det er nødvendig å tro at jorden er 6000 år for å bli frelst. Det er det ikke – på samme måte som det å tro på en ung jord ikke er noen garanti for frelse.

Mange kristne har trolig levd og dødd uten å ofre jordens alder en tanke. Det som frelser oss er å tro på Jesu fullbrakte offer på Golgata for vår skyld og la ham bli Herre over våre liv. I reformasjonsåret skulle det være viktig å understreke hvordan vi av nåde alene, ved tro alene, på Kristus alene, blir frelst.

Skriften alene

Men det er også avgjørende at vi understreker prinsippet om skriften alene. Alle de andre «alener» er utledet fra skriften. Dersom skriften settes til side i spørsmål som har med filosofi og naturvitenskapelige teorier å gjøre, er det prinsipielt åpnet en dør for en (ned)vurdering av Guds ord i lys av menneskelig fornuft, erfaring og tradisjon. Det er alvorlig nok i seg selv. Når Jesus er Herre bør også hans Ord være det.

Noen vil hevde at å gå inn for en skapelse for bare ca. 6000 år siden er å skremme bort mennesker fra troen. Det samme kunne man sagt om mange andre kristne lærepunkter. Poenget for oss som er kristne må være å holde frem sannheten. Så er det opp til Gud å la hans ord skape liv også i dag.

På skriftens grunn

Albert Mohler, president for det teologiske seminaret til sørstatsbaptistene i USA sier: «Jeg mener å være bundet av Skriften (…) Jeg tror at å omfavne en gammel jord kommer med teologiske og hermeneutiske konsekvenser som har effekt i vidt omfang, og som har potensielt ødeleggende og læremessig skadelige følger» Dersom han har rett kan også det å hevde at jorden er gammel på sikt føre til at folk går bort fra troen.

En dag skal jeg stå til rette for det jeg forkynte her på jorden. Jeg har ingen illusjoner om at ikke også jeg den dagen vil ha tatt feil i ulike spørsmål og hatt manglende forståelse. Selv om jeg og mange av mine meningsmotstandere har et ønske om å være bibeltro vil ingen av oss være fullkomne i dette. Likevel er det mitt håp at jeg i størst mulig grad skal kunne vise rett til Bibelen i det jeg har forkynt. Det mener jeg å kunne når det gjelder spørsmålet om jordens alder.

Guds ord står fast og skal aldri forgå. Blant all verdens argumenter er det en grunn som holder.