Visste du at ordene «etter sitt slag» går igjen hele 15 ganger i løpet av de første 8 kapitlene i Bibelen. Bibelen forteller at Gud skapte både planter, fisk, fugler og landdyr hvert etter sitt slag. Men ikke bare det. I beretningen om flommen lærer vi også at dyrene gikk inn i arken «etter sitt slag» og kom ut av arken «etter sitt slag». Bibelen lærer også at mennesket er et helt eget slag. Mennesket er ikke et dyreslag, men et levende vesen med kropp, sjel og ånd, skapt i Guds bilde.

Og Gud gjorde de ville dyrene på jorden, hvert etter sitt slag, og kveget etter sitt slag, og alt landjordens kryp etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

1Mos 1:25

Evolusjonens mekanismer

Hva er egentlig evolusjon? Hvordan fungerer evolusjon og hvilke mekanismer fører til den utviklingen vi kaller evolusjon? Spørsmålene krever omfattende svar blant annet fordi betegnelsen evolusjon brukes om flere forskjellige forhold.

Noen bruk av termen evolusjon

Navn og definisjoner her kan variere noe og det vil være mulig å operere med både flere og færre kategorier:

Kosmisk evolusjon Opphavet til rom, tid og materie gjennom Big Bang
Kjemisk evolusjon Utviklingen av ulike grunnstoffer fra hydrogen
Stjerne-evolusjon Hvordan stjerner og planeter er formet fra gasskyer
Organisk evolusjon Hvordan livet har blitt til fra uorganisk materiale
Biologisk evolusjon Utviklingen av livet fra encellet organisme til dagens mangfold
Makro evolusjon Hvordan planter og dyr forandres fra ett slag (familie) til et annet
Mikro evolusjon Variasjon og forandring innenfor ett slag (familie)

Det Bibelen kaller et «slag» (dyreslag eller planteslag) kan korrespondere med det biologien kaller en «familie» (dyrefamilie eller plantefamilie).

Makroevolusjon vs mikroevolusjon

I denne artikkelen vil vi i hovedsak se på det som har med biologisk evolusjon å gjøre. Herunder kommer også de to siste kategoriene makro- og mikroevolusjon. Det er mye spennende å lære her. En ting som er sikkert er at naturen er i utvikling. Naturen er ikke statisk. Det skjer forandringer og variasjoner hele tiden. Det kan vi både observere og noen ganger utnytte til vår fordel gjennom avl og tilpasning. Spørsmålet er om de forandringene vi ser også kan forklare hvordan ulike plante- og dyreslag (familier) kan utvikle seg til helt andre slag. Da er vi inne på forskjellen på makro- og mikroevolusjon.

Tilbake i tid

Går vi litt tilbake i tid, til tiden før Darwin, fant vi noen forklaringer på variasjon som vi i dag vet ikke holder helt mål. En del, også kristne, tenkte nok litt enkelt at Gud hadde skapt den afrikanske løven for å herske på savannen i Afrika og den indiske tigeren for å regjere i skogene i Asia og Pumaen som et eget dyr beregnet for øde fjelltrakter i Nord-Amerika. Slik er det ikke. I dag vet vi at løven og tigeren er i nær familie. De kan pare seg med hverandre og få felles avkom, men blant annet fordi de stort sett lever veldig adskilt fra hverandre, skjer dette bare i fangenskap. Darwin ga gode forklaringer på disse forholdene da han lanserte sin bok «The origin og species» i 1859. Løven og tigeren var ikke skapt for sitt habitat, men de var tilpasset gjennom naturlig seleksjon, ved at det individet som overlevde best, i de til enhver tid rådende omgivelser, også var det individet som førte slekten videre og dermed vant frem med genene sine. Langt på vei hadde Darwin rett i dette.

Giraffens lange hals

Et annet eksempel som tidligere kunne hevdes var tanken om giraffen som strakte seg for å nå de høyeste trærne og slik fikk lengre og lengre hals. Dette er klart uvitenskapelig. En giraff får neppe lenger hals av å strekke seg og den får i hvert fall ikke avkom med lengre hals. Noe helt annet er at de sjiraffene som fra før er høyest kanskje vil ha større sjans for å overleve og få avkom fordi de rekker de høyeste greinene på trærne og dermed har større tilgang på mat. Det vil i sin tur bety at de høyeste giraffene får flest unger og at høyden på giraffene dermed opprettholdes eller går oppover. Andre forhold kan likevel virke andre veien og det endelige resultatet er avhengig av mange faktorer.

Darwins finker

Darwin hadde skjønt noe viktig. Ulike dyrearter utviklet seg litt forskjellig på grunn av variasjon og naturlig utvalg. Og Darwin fortsatte kartleggingen. Gjennom sin 5 år lange reise med båten «Beagle» samlet han informasjon og eksempler på ulike dyrearter som var spredt utover i geografien. Særlig kjent er finkene Darwin fant på forskjellige øyer i øygruppen Galapagosøyene. Finkene hadde utviklet ulike særtrekk på de ulike øyene. Noen hadde større og kraftigere nebb, andre smalere og tynnere. Darwin så at kostholdet og bruken av nebbet også til dels var forskjellig. Han skjønte at de finkene som levde på øyer der de hadde nytte av det kraftige nebbet, gjennom generasjoner hadde fått enda kraftigere nebb, fordi de fuglene med for spisst og lite nebb rett og slett ikke hadde samme mulighet for å overleve og føre genene videre.

Darwin skjønte at variasjon, «survival of the fittest», prinsippet om at den best tilpassede overlever, virket sammen med «isolasjon». Siden det ikke var den store kontakten innad mellom disse øyene ble genene til fuglene isolert. Mens finkene med spisst nebb døde ut paret finkene med kraftig nebb seg mer og mer bare med hverandre og hele bestanden fikk etter hvert det kraftige nebbet. På en annen øy, ikke langt unna, var det andre måter å finne mat på som vant frem og finkene der utviklet mindre og spissere nebb, igjen isolert fra andre øyer. Darwin skjønte at alle disse forskjellige finkene var i familie, men utviklet seg i forskjellig retning. Akkurat som løven og tigeren tilhører samme familie tilhører også alle slags finker samme fuglefamilie.

Ikke-observerbar evolusjon

Men så gjorde Darwin en antagelse. Darwin observerte at små endringer kunne gi til dels store utslag i utseende og levevilkår. Darwin antok nå at de samme mekanismene som førte til denne mikroevolusjonen også over lang tid ville føre til så store endringer i populasjoner at vi ville se forandringer av et dyreslag til et annet (makroevolusjon) og at alle planter, dyr og mennesker slik sett var i biologisk familie, bare utviklet over veldig lang tid gjennom små tilpasningsprosesser, ett lite skritt om gangen. Dette er den omdiskuterte delen av Darwins teori. Vi observerer mikroevolusjon. Mikroevolusjon er ikke kontroversielt. Mikroevolusjon skjer hele tiden. Men makroevolusjon kan ikke observeres. Mange, både kristne og andre, vil avvise makroevolusjon både ut fra Bibelen og ut fra vitenskapen. Samtidig hevdes det fra et evolusjonistisk perspektiv at de samme mekanismene som fører til mikroevolusjon også fører til makroevolusjon. Så hvordan kan vi undersøke dette nærmere fra en naturvitenskapelig synsvinkel? Da må vi se nærmere på de bakenforliggende mekanismene.

Hvilke mekanismer fører til evolusjon?

Darwin beskrev flere mekanismer som han mente førte til evolusjon. Senere har flere kommet til. La oss se på noen sentrale begrep:

  HVA ER DET?BIDRAR TIL MIKROEVOLUSJON?BIDRAR TIL MAKROEVOLUSJON?
VARIASJON:Variasjon handler om at genene i alle individer er mangfoldige og rikholdige. F.eks. vil ett kull med 10 hundevalper bestå av 10 variabler – altså 10 ulike hunder med hver sin kombinasjon av gener fra felles mor og far.Variasjon fører ikke til mikroevolusjon i seg selv, men bidrar likevel som en grunnleggende forutsetning for mikroevolusjon. Uten variasjon ville alt avkom av samme foreldre bli likt og naturlig utvalg ville ikke kunne skje på samme måte. Variasjon bidrar ikke til makroevolusjon fordi det kun handler om en variant av det allerede eksisterende genmaterialet
NATURLIG UTVALG/SELEKSJON (Survival of the fittest):Naturlig utvalg skjer når det dårligst tilpassede individet dør ut eller ikke klarer å føre slekten videre samtidig som den best tilpassede fører sine gener videre i flest mulig avkom. Naturlig utvalg er en hovedfaktor i mikroevolusjon. Utvalget tar ut de dårligst tilpassede variabler og de andre lever videre. Slik rendyrkes det best tilpassede. Naturlig utvalg bidrar ikke til makroevolusjon siden det bare gjør et «utvalg» fra allerede eksisterende gener. For at ett dyreslag skal bli til et annet trengs nye genkoder, ikke bare et utvalg av de gamle.
ISOLASJON:Isolasjon i forskjellige habitat skjer når bestemte dyregrupper avgrenses fysisk, ved for eksempel hav, ørken, is eller bare avstand, fra å formere seg innbyrdes med hverandre. Isolasjon er en viktig faktor i mikroevolusjon da isolasjon av en dyregruppe vil forsterke en bestemt retning i utviklingen, nemlig den som foreligger ut fra variasjonen som er tilstede i den avgrensede dyregruppen. Isolasjon fører til mikroevolusjon men vil på ingen måte føre til makroevolusjon, snarere tvert imot. Isolasjon er nemlig også et problem som på sikt kan føre til innavlsproblematikk fordi de samme gen-variantene krysses på nytt og på nytt.
MUTASJONER:Mutasjon er feilkopieringer i DNA og skjer hovedsakelig ved celledeling. Mutasjonene akkumuleres (samles opp) og noen gis videre til neste celle/individ. (Darwin kjente ikke til mutasjoner eller DNA da han skrev «Artenes opprinnelse», men senere har det blitt en vesentlig del av forklaringen av evolusjon) Mutasjoner er en medvirkende årsak til mikroevolusjon. Gener forandres og ulike populasjoner drar med seg ulike forandringer til nye generasjoner. Mutasjoner skaper ikke. På samme måte som naturlig utvalg er utvalg fra det eksisterende er også mutasjoner endring av det eksisterende. Ved tilfeldige mutasjoner blir den opprinnelige DNA koden ødelagt, ikke forbedret. Makroevolusjon forutsetter ny DNA informasjon. Detaljert informasjon blir ikke til av seg selv.

Oppsummering

Hva er evolusjon, spør vi i overskriften? Svaret er at termen evolusjon brukes om mye forskjellig. Likevel brukes det nok oftest om det som i oversikten over kalles biologisk evolusjon. Det gir en liten utfordring i og med at biologisk evolusjon rommer både ideen om makro- og mikroevolusjon. Det kan argumenteres for at mikroevolusjon egentlig ikke bør inngå under evolusjonsbegrepet. Mikroevolusjon skaper ikke ny informasjon til DNA. I stedet er mikroevolusjon forandring og reduksjon og noen ganger forringing av allerede eksisterende informasjon. For at en katt skal bli til en hund eller en ape eller et menneske trengs mengder at DNA informasjon som ikke finnes i katten fra før. Dette må bli til ved makroevolusjon, men slik informasjonsskapende makroevolusjon er aldri observert. Mekanismene bak evolusjon forklarer «the survival of the fittest» men ikke «the arrival of the fittest». I naturen ser vi i stedet hvordan dyrene er skapt hvert etter sitt slag, og hvordan Guds opprinnelige gode design over tid utvannes i ulike populasjoner gjennom mikroevolusjon.

Guds nådefulle frelse

Til syvende og siste trenger vi en Gud som frelser hans skapninger fra forgjengelighet og død, forårsaket av synd. Det er nettopp dette bildet Bibelen tegner opp fra første til siste side.