Menneskene ble kastet ut fra Edens hage som et resultat av syndefallet. Utkastelsen fra hagen skjedde, får vi vite, så ikke mennesket skulle spise av livets tre og leve evig. Betyr dette at døden var en fysisk realitet også før syndefallet, og at tilgangen til livets tre var det som kunne gjøre Adam og Eva udødelige? Eller for å stille spørsmålet på en annen måte: Hva skulle Adam og Eva med livets tre hvis de uansett ikke kunne dø i Edens hage?
Spørsmålet aktualiserer å si litt om både hva døden er og litt om hva livets tre er. Bibelen lærer at døden kom inn i verden ved syndefallet. (Rom 5:12)
Før syndefallet får Adam høre følgende:
- Men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dag du eter av det, skal du visselig dø. 1Mos 2:17
Det hebraiske uttrykket som her er oversatt «visselig dø» er egentlig en gjentakelse av ordet «dø». Direkte oversatt står det i teksten at Adam skal «dø dø». På hebraisk indikerer denne formen en forsterkning av innholdet i ordet. Dette oversettes litt forskjellig eksempelvis som «döden dö» (svensk), «dø» (BS11) eller «visselig dø» (NB88). Den hebraiske teksten viser oss imidlertid at Gud mener alvor når han snakker om syndens følger. Døden skjer ikke bare på ett plan, men er fullstendig altomfattende. Samtidig ser vi at den ikke på alle plan skjer med en gang. Og vi ser også at Gud setter i gang en redningsplan for menneskene.
- Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Bare han nå ikke strekker ut sin hånd og tar også av livets tre, og eter og lever evig! 1Mos 3:22
Dette verset gjenspeiler ikke dommen over mennesket, men muligheten for frelse. Utestengningen av hagen ble gjort for å redde mennesket. Saken var nemlig den at virkningen av syndefallet kunne ha blitt sementert, dvs. permanent, om mennesket hadde spist av livets tre og levd evig i sin falne tilstand. Ved å sperre veien til livets tre holder Gud døren åpen for en redningsplan. Men hva skulle Adam og Eva egentlig med livets tre i utgangspunktet, før syndefallet? Og hva slags død er det egentlig snakk om når Gud sa at Adam skulle dø? En del moderne teologer[ii] har ment at mennesket også fra starten etter hvert ville blitt gamle og dødd i legemlig forstand. Man har regnet med at døden var til stede også før syndefallet, men at Adam og Eva ville ha levd evig dersom de hadde spist av livets tre, i stedet for treet til kunnskap om godt og ondt. En slik tolkning holder ikke mål. Vi må fastholde at i Guds perfekte verden fantes det ingen død. Bibelen er helt klar på at døden var en konsekvens av syndefallet. Men selv om døden ikke fantes i paradiset betydde det likevel ikke at menneskets evige skjebne var fastlagt. Et foreløpig fravær av død, er ikke ensbetydende med et etablert evig liv. Fravær av død varer bare inntil døden inntreffer. I Edens hage var det bare én handling som kunne føre døden inn i verden. Denne handlingen gjorde mennesket. Før dette sto to muligheter åpne: Et evig liv og en evig død. Da mennesket valgte døden ble den ikke virksom med en gang. Adam falt ikke død om med frukten i halsen. Gud hadde nemlig allerede da en redningsplan klar. Evangeliet er at han gjennom denne planen viser oss at han er den som gjør døde levende. Det fremkommer tydelig i Bibelen at Adam og Eva døde både åndelig og etter hvert legemlig som et resultat av deres synd. Fortapelsen skulle de derimot unnslippe hvis de igjen i sin levetid ble forsont med Gud. Skjedde denne forsoningen skulle de bli frelst og få spise av livets tre og leve evig. Derfor hører vi også igjen om livets tre i Johannes Åpenbaring Syndefallet førte med seg døden. Den evige fortapelse er den ytterste konsekvens av dette. Fortapelsen kan unngås ved å få livet tilbake hos Jesus. Det er også et poeng her at Jesus da han skulle gjøre opp for syndefallets konsekvenser måtte smake døden i dobbel forstand, ikke bare gjennom en legemlig død: Jesus gjennomlevde den gudsforlattheten som skulle vært oss til del for evig: Jesus seiret over døden i kraft av at han selv var uten synd: Derfor sier Guds ord: Livets tre viser altså med andre ord Guds gode vilje for oss. På tross av at livets tre sto i hagen valgte vi dødens tre. Men Gud ga seg ikke der. Han oppreiste et dødens og livets kors-tre og tok selv straffen for vårt fall. Dermed tilbys vi igjen fri adgang til paradiset som nå bare rommer livets tre. Artikkelen er et bearbeidet utdrag av boken «Skapelse og/eller evolusjon – Hva sier Bibelen» Hermon 2014 Forfattere: Andreas Årikstad, Jogeir Lianes, Samuel Årikstad [i] Dypest sett er derfor også den legemlige død en del av Guds redningsplan for mennesket, selv om den ikke i seg selv er god. [ii] Senest Oskar Skarsaune i Utaker (red) Utaker, Espen (Red): «Tro og vitenskap – sammenheng eller sammenstøt», Lunde, Oslo 2006: 63