Hva er ondskap?

Hva er ondskap? Er ondskap noe som alltid har eksistert? Vil det alltid fortsette å eksistere? Er det en ting som preger ondskap fremfor godhet så er det det at ondskap ikke krever noen ting for å utfolde seg. Jeg trenger ikke løfte en finger for å være ond. La oss si at jeg ser et barn som holder på å drukne. Dersom jeg gjør absolutt ingenting og lar barnet dø så er jeg ond. Om jeg ikke gjør noe for min kone eller barn så blir jeg ond.

Passivitet er ondskapens første fase, men det er absolutt mulig å gjøre ondskapen større og verre ved aktive handlinger. Jeg kunne ha gått bort til barnet som holdt på å drukne å holde barnets hode under vann for å forsikre meg om at det døde. Jeg kunne ha slått mine barn og kone og ikke bare ignorert dem. Likevel er utgangspunktet for ondskap passivitet i tanke ord og handling. Det kreves rett og slett ingenting av meg for at ondskap skal eksistere.

Slik er det ikke med godhet. Godheten kan ikke være passiv, den må være aktiv. Den kan ikke stadfestes av seg selv.

Fravær av godhet

Ondskap er derfor fravær av godhet. Ved fravær av godhet så vil ondskap automatisk eksistere, det kreves ikke en bestemmelse, en dedikasjon eller aktiv handling for at den virkeligheten vil manifestere seg. Ondskapen eksisterer, ikke som en målbar ting, men som en evigvarende mulighet.

Konsekvensen av det vi her ser er at ondskap ikke er noe. På samme måte som mørket ikke er annet enn fravær av lys, stillhet er fravær av lyd og kulde ikke er annet enn fravær av energi. Både kulde, stillhet og mørke er absolutt ingenting. Likevel kan mørke og stillhet oppleves veldig skremmende og kulde kan drepe alt som lever. På samme måte oppleves ondskap både skremmende og den er dødelig.

Ingen gudgitt verdi?

Den passive ondskap blir gjerne en aktiv ondskap ved hjelp av noe annet som ikke er noe som helst: løgnen. Der sannhet mangler vil ondskapen få et ståsted som rettferdiggjør onde gjerninger. Da vil mennesker handle på vegne av løgnen. Et godt eksempel er løgnen om evolusjon som fikk mennesker til aktivt å utføre ondskap på industrielt vis i vitenskapens navn. Løgnen fortalte at det fantes flere raser og at noen var mindre utviklet enn andre. Mennesker fikk forskjellig verdi.

Slik tenkning hadde flere, men de som mest aktivt lagde politikk av den løgnen var nasjonalsosialistene i Tyskland. Hos kommunistene så er mennesker bare et utviklet dyr og har ingen gudgitt verdi. Dermed kan man lettere forsvare å kvitte seg med alle de som står for andre filosofier enn makteliten har. Slik fungerer løgn også på individuelt eller kulturelt nivå mennesker imellom.   

Mangel på kjærlighet

Etter Jernteppets fall kom det historier fra barnehjem i Romania. Det ble fortalt om små barn der som døde, ikke på grunn av sykdom, matmangel eller vold, men som følge av den viktigste mangelen i denne verden. Mangel på kjærlighet, på godhet.

Med alt som blir sunget, skrevet, filmet og sagt om kjærlighet så skulle man tro det slett ikke var mangelvare. Hvorfor har likevel både du og jeg opplevd denne mangelen på mange forskjellige måter?

Fellesskap med godhet

Bibelen påstår at den har svaret. Den forteller at denne verden mangler noe. Barnehjemsbarna i Romania manglet fellesskap. Fellesskap med godhet. Alle mennesker i denne verden har enten kjent eller kjenner på behovet for det og mangelen av det. Selv de som omgir seg med folk på alle kanter kjenner ofte på denne mangelen, ja selv mennesker som er i gode relasjoner kjenner på dette til tider.

Mennesker prøver å fylle denne mangelen på forskjellige måter. Ofte oppdager man at det en søker og holder for goder ikke gir det en forventer. Det man fylte livet med kan ofte utvikle seg til å bli de største skuffelser og gi den største sorg.

Dersom mennesket er godt på bunn, hvordan kan virkeligheten oppleves slik da? Hvordan kan det være mangel på godhet om det er sant?

Hvem kan dekke mangelen på godhet?

I Bibelen beskrives en som har alle de karakteristikker som vi opplever mangler i vår virkelighet.

• Vi opplever mangel på lys:
  – 1.Joh. 1.5: …Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham.

• Vi opplever ødeleggende stillhet og mangel på gode ord:
  – Joh. 1: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

• Vi kjenner på kalde relasjoner og mangel på godhet:
  – Markus 10.18: …Ingen er god uten én – det er Gud!

• Vi opplever mangel på rettferdighet:
  – Apg. 17.31: For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferd,

• Vi opplever mangel på kjærlighet:
  – 1. Joh. 4.8: Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.

• Vi opplever at mangel på sannhet fører til aktivt arbeid for ondskap:
  – Joh. 14.6: Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet.

• Vi opplever at ondskap oppstår av seg selv ved passivitet, når ord og handlinger mangler:
  – Joh. 3.16: For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Guds nærvær

Gud ER alt det mennesker opplever mangler i denne verden. Ondskap ER ingenting. Det er fraværet av Gud. Bibelen forteller oss at ved syndefallet mistet mennesket fellesskapet med Gud. Samtidig er Bibelen klar på at Gud ikke har forlatt sitt skaperverk og ikke er totalt fraværende. Han har ikke blitt passiv, men har grepet inn i historien mange ganger. Han har gitt oss sin lov. Han har skrevet denne loven i våre hjerter og gitt mennesket en samvittighet. Han har gitt oss løfter og holdt dem. Han sendte sin sønn for å gjenopprette fellesskapet med Ham. Han har sendt sin Hellige Ånd til verden for å overbevise om synd og viten om Sønnen. Gud har lovet å komme nær igjen slik at alle de som tror på Han ikke vil oppleve manglene som oppstår i Hans fravær. 

Guds fravær

Gud har eksistert fra evighet og skal eksistere til evighet forteller Hans ord oss. Den brutale virkelighet er altså at fordi Gud finnes så eksisterer det en mulighet for fravær av Gud. Det totale fraværet av Gud kaller Bibelen for fortapelsen. Helvete er det totale fraværet av Lyset, Ordet, Rettferdigheten, Godhet, Kjærlighet, Sannhet og aktiv handling fra Han som ER alt dette. Det er ikke uten grunn at Gud kaller seg Jahve, Jeg Er.

Den straffen de skal lide, blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet. 2Tess 1:9

Mulighet å velge bort

Fraværet av Gud er altså høyst reelt og når Gud skapte vesener med fri vilje, så var det uunngåelig at en skapning på et eller annet tidspunkt ville velge fraværet av Gud. Muligheten til å velge bort Gud har vi fordi kjærligheten ikke tvinger. Det som måtte skje, skjedde. En høyt betrodd Guds tjener (Lucifer) valgte fraværet av Han som ER og det fikk katastrofale følger. En tredjedel av alle guds tjenere, englene, valgte fraværet av Gud. Løgnen om å bli som Gud uten nærværet av Gud sendte også det vesenet Gud skapte i sitt eget bilde, mennesket, bort fra Han.

Guds aktive inngripen

Dersom Gud hadde vært passiv så ville vi dø, akkurat som eksempelet med barnet som holder på å drukne. Gud visste at dette ville skje og var ikke passiv: I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus, til lov og pris for hans herlighet og nåde, som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt. Ef.1 4-6

Gud var ikke passiv, men gikk aktivt inn for å frelse det som var i ferd med å gå fortapt. Han har lovet mennesket fellesskap med seg gjennom det Jesus gjorde.

Guds dommer er rettferdige

Gud har i sin visdom vendt det onde til det gode. I sitt liv erfarer mennesker hva fraværet av Gud resulterer i. Gjennom frelsen erfarer mennesket Guds karakter, hvem Han er. Det erfarer at Guds lover er gode. Gjennom Guds dom, der mennesket skal være med å dømme etter Guds lov, ja selv dømme engler, vil et frelst mennesket erfare at alle Guds dommer er rettferdige.

Håpet vi har i vente

Ondskapen er avslørt. Den er ingenting, og har bokstavelig talt ingenting å gi. Et menneske som er frelst skal bli Gud lik sier Guds ord. Hva dette betyr helt konkret kan ikke sies noe sikkert om, men en ting ser ut til å falle på plass. Jak. 1.13 …Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen. Hvor herlig det blir å få være i slikes nærhet!