Har vi en kjærlighet til Gud og Guds Ord som driver oss til omvendelse? Er kjærligheten til vår neste slik at vi også våger å lede vår neste til Guds Ords omvendelse? Eller lar vi følelsene styre oss i det å skille mellom rett og galt? Hvordan skal kristne forholde seg til lære som hevder at forpliktende samkjønnet samliv er forenelig med Bibelen og en konservativ forståelse av kristen tro? Hvordan forholde seg til en som hevder å være kristen og som lærer dette?

Lenge har kirken skilt mellom det å kjenne på homoseksuelle følelser og det å leve dem ut. Den har skilt mellom legning og utøvelse av legningen. Det første har vært kommunisert som naturlig og noe mennesker må få lov å kjenne på, mens det å handle etter slike følelser og begjær var å tråkke over streken og synde. En slik forståelse er i direkte strid med virkeligheten. Det er et helt kunstig og ubibelsk skille som ikke kan stå seg på sikt.

Begjæret og handlingen

Ville det vært greit å dele opp andre opplevelser på samme måte? Kan en singel kristen mann tenke at det er greit at han kjenner på følelser og begjær ovenfor en gift kvinne, eller begjær for den single damen i oppgangen der han bor? Er det greit for en gift kvinne å forelske seg eller begjære en annen mann enn den hun er gift med så lenge dette ikke leves ut?

Kan et menneske kjenne på lyst og begjær etter penger? Hva med makt? Hva med sinne og lengsel etter hevn? Kan slike drømmer og fantasier få leve fritt i et menneskes sinn så lenge det ikke leves ut? Kan en kirke undervise det og samtidig lære rett?

Hender det at mennesker kjenner på slike forskjellige lyster og begjær? Ja, åpenbart. Det hender ofte. Å si noe annet ville være å vitne falskt om virkeligheten og derfor kan man si at det er naturlig med slike følelser og begjær.

Det hjertet er fullt av

Det naturlige i dette har en kirke som har trodd på en god skapelse og et syndefall aldri hatt problemer med. Alle disse tingene er helt naturlig for mennesker i en fallen verden. Kristi kirke har aldri skapt noe falskt skille mellom det naturlige i menneskets sinn og det unaturlige i utøvelse. Tvert imot er Bibelens lære rasjonell. Det som blir naturlig i tankelivet blir naturlig i handling. Det hjertet er fullt av taler munnen.

«Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død.» Jakob 1:14-15

Naturen eller Ordet?

Det finnes ingen, ingen handling som er unaturlig. Alle handlinger er derimot et naturlig produkt av det tanke og følelseslivet man først har latt få bli naturlig i sitt indre. Dette er uavhengig av hvor ekkelt, umoralsk eller grusomt andre måtte mene det er ut fra egen subjektive målestokk for godt og ondt. Det kan bare dømmes ut fra objektive kriterier, ut fra Guds evige og uforanderlige Ord og ikke ut fra naturen som er forgjengelig og falt.

Dessverre lever vi i et samfunn som har gjort mennesker til «offer» for sine tanker og lyster. De skal for all del ikke korrigeres, det er skadelig, men skal tilfredsstilles på alle områder så sant det «ikke går ut over andre». Problemet er bare at på et eller annet tidspunkt så vil en livsførsel som styres av menneskers naturlig iboende lyster og begjær alltid gå ut over andre. Vi lever i et samfunn som undertrykker dette faktum. I en «pride-måned» er det ikke vanskelig å se at det som startet med «to samtykkende voksne», plutselig har gått ut over barn, ja hele samfunnet i stor grad.

Åndelig grå stær

Alle som vil skape et skille mellom tanke og gjerning leder mennesker til fall og ødelegger samfunnet. Derfor er det skadelig med en kultur og en kirke som nettopp skaper slike skiller. Samfunn som fremmer porno, fri seksualitet og materialisme burde ikke bli overrasket over at resultatet av dette er overdrevent forbruk, bruk og kast-mentalitet, tap av tillit, ødelagte familier og metoo. Samfunnet vil ikke anerkjenne sammenhengen og kirken ser ut til å være blind for det samme.

At kirken allerede har gått med på å kategorisere en type fristelse og begjær med et eget begrep som dermed gjør det mer «naturlig» enn alle andre fristelser, er tegn på langt fremskredet åndelig grå stær. Når den i tillegg har undervist at de som faller under akkurat dette begrepet med god samvittighet kan slippe å kjempe mot slike tanker og følelser, var slaget tapt for flere 10-år siden.

Hva er Bibelens lære?

«De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster.» Galaterne 5:24

Læren er like brutal som bildet den bruker for å illustrere prosessen som skjer i et menneske som hører Kristus til. Denne prosessen kjenner jeg personlig og inngående. Den er tøff fordi en må forsøke å drepe det som oppleves naturlig i sitt indre, men som strider mot Guds Ord. Hele konseptet virker fremmed i en verden som er svært opptatt av øyeblikkelig selvtilfredsstillelse og langsiktig selvrealisering.

Å bruke korsfestelsen er presis billedbruk. Det er ikke noe nakkeskudds-prosess det å drepe ens lidenskaper og lyster. Det er en lang og smertefull prosess. En prosess som skal ende med det samme som en korsfestelse ender med. På sikt fjernes kreftene i kroppen som prøver å inhalere alt det som holder lidenskapene og lystene i live slik at disse etter hvert dør ved kvelning, mangel på surstoff. Denne prosessen skaper også en form for abstinens og følelse av tomhet. En vellykket kvelning kan derfor kun skje dersom man fyller på med noe annet som erstatter det som slike lidenskaper og lyster grunnleggende vitner om behovet for.

Et gjenopprettet samfunn med Gud

Det er mangelsykdommer i våre liv. Alle har det, selv de fra de aller beste og varmeste familier. Fraværet av Guds fylde og vesen er tydelig i en syndig verden. Fravær av kjærlighet, godhet og rettferdighet. Dersom et menneske skal klare å korsfeste sine lidenskaper og lyster så må en samtidig fylle på med sann godhet, rettferdighet og kjærlighet. Det er bare mulig å oppnå ved tro, som gjenoppretter samfunnet med Gud. (Joh. 14)

Når mennesker gir etter for lidenskaper og lyster som bryter Guds bud, så er det synd først og fremst, fordi det vitner om vantro. Det vitner om et menneske som ikke tror eller stoler på de løfter Gud har gitt i sitt Ord. Løfter som at Han vil gi styrke for dagen og håp for i morgen. At Han vil gi en fred som overgår all forstand. At Han vil gi framtid og håp. At Han har fredstanker og ikke tanker til ulykke. At en kan legge sin vei i Hans hånd og at Han vil gjøre det. At dersom vi søker hans rike først så vil Han gi oss alt vi trenger. At Han vil virke i ens liv til å virke og ville. At Han vil bytte ut det harde steinhjerte med et hjerte av kjøtt. Sammen med mange flere vitner disse om at Gud ønsker å gi dem han har fått samfunn med absolutt alt de trenger. Han vil møte alle sanne behov.

Mitt eget

Den som fortsetter i sine lidenskaper og lyster, tror ikke. Den som tror på Gud, hører Kristus til og vil korsfeste det som er naturlig for det gamle menneske. Ingen kan forvente dette av en som ikke er født på ny. Dette er derfor en tydelig frukt som kristne skal dømme etter, slik Bibelen formaner oss til å gjøre.

La meg få være personlig å si at det Gud har gitt meg har alltid vært bedre enn det jeg kjenner på i eget liv. Likevel kunne jeg klamre meg fast til mitt eget fordi jeg rett og slett kunne kjenne på frykt ved å oppgi det. Det var sterke behov som jeg var redd for å miste. Når jeg skjønte løgnen som var mine egne lyster og begjær, og erfarte hva Gud byttet dem ut med, forsvant frykten. Den ble erstattet med en trang etter å bli Hellig slik Han er Hellig og egne begjær som forsvinner sakte men sikkert, oppleves som en lettelse å bli kvitt. Guds kjærlighet er sterkere og bedre.

Kjærlighet og kraft i Ordet

Nettopp i kjærligheten ligger kirkens problem. Kristne mennesker tror faktisk på en verden som sier at den seksuelle revolusjonen i bunn og grunn handler om kjærlighet. Siden kristen tro er så sentrert rundt kjærligheten har dette skapt et voldsomt dilemma for mange. Bibelen gir ingen grunn for dette dilemma. Det verden kaller kjærlighet advarer Bibelen imot. Gud forstår den brutale virkelighet vi lever i. Han forstår det brutale oppgjør et menneske må ta med en slik virkelighet, men Ordet gir også all den kraft og kjærlighet et menneske trenger for å bli fri fra slaveriet under egne lidenskaper og lyster.

Mennesker som fristes av samkjønnede relasjoner stiller ikke på noen måte i en egen kategori og kirken må slutte å behandle dem som om de er det. Vi viser ikke kjærlighet til slike eller noen andre ved å bekrefte deres villfarelse. Da stenger vi dem ute fra samfunn med Gud for tid og evighet. Kirken er kalt til å vitne til verden om behovet for omvendelse og syndenes forlatelse til alle folkeslag til jordens ender. Her stiller alle mennesker likt. Det fungerer ikke forskjellig for noen gruppe eller etnisiteter.

Korsfestet

Når Paulus vitner om alle de synder som gjør at man ikke arver Guds rike, er det homofile livet en av disse syndene. Men, slik var noen av dere, skriver han. Det var mennesker som hadde levd et slikt liv da og også nå, men som har renset seg i Jesu blod og som gjennom samfunnet med Ham korsfester sin kropp med sine lidenskaper og lyster. At noen tror at deres følelser avgjør noe som helst, eller avgjør hva som er sannhet er naivt. At en kirke skaper teologi ut fra det er tragisk.

Den som korsfester sin kropp har erfart og kjenner realitetene i det å måtte gi avkall på noe som opplevdes sterkt og viktig i livet. Noe som definerte en som person på forskjellig vis. Jeg vil påstå at et slikt menneske ikke vil ha noe problem med å identifisere seg med de offer også en homoseksuell kjenner på i møte med Bibelens bud.

De som derimot drives av sine følelser og lever som slaver av sine lyster har absolutt ingen autoritet å komme med i møte med en korsfestet. De aner ikke hva de snakker om. Den offerrolle de påtar seg og de følelser som brukes for å prøve å presse en kristen bort fra sannheten har ingen kraft ovenfor den som er i Kristus. At slike kan ha opplevd oppførsel som ikke er forenelig med en kristen nestekjærlighet gjør dem ikke mindre ansvarlig overfor Gud. Det gjør dem heller ikke til en spesiell gruppe. Jeg, og mange med meg, har opplevd mobbing og trakassering i stor grad fordi vi ønsket å leve annerledes. At slike opplevelser definitivt kan være med å forsterke de mangelsykdommer en har, er hevet over enhver tvil, men det reduserer ikke hva Guds kraft kan utføre i et menneskes liv.

De som lærer at man ikke trenger å korsfeste sine lidenskaper og lyster, hører ikke Kristus til. Dommen mot slike har samme funksjon som korsfestelsesbildet fra Galaterne. Kvernsteinen rundt halsen fører også til død. Forskjellen er at de som korsfester sine lidenskaper og lyster får samfunn med han som skaper nytt liv. De som havarerer pga. tunge kvernsteiner har ikke samfunn med Gud. En som lærer motsatt av Bibelen på dette området skal man støte fra seg.

«Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. Om noen kommer til dere og ikke fører denne læren, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen!» 2 Joh 9f

«Et menneske som farer med vranglære, skal du vise fra deg, etter at du har formant ham én gang og én gang til.» Tit 3:10

«Men jeg formaner dere, brødre: Hold øye med dem som volder splittelse og anstøt imot den lære som dere har lært. Vend dere fra dem! For disse tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen buk. Og ved sine fagre og smigrende ord dårer de hjertene til de godtroende.» Rom 16:17f

«Brødre, vi pålegger dere i Herren Jesu Kristi navn: Trekk dere tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig, og ikke etter den overleveringen som dere mottok fra oss.» 2 Tess 3:6

Kjærligheten driver til omvendelse

Det gjøres i kjærlighet både til vedkommende selv og for alle som følger med, slik at de forstår behovet for omvendelse. Denne kjærligheten handler ikke om gode følelser. Det er mye dypere og sannere enn det. Man publiserer ikke slike menneskers bøker, inviterer dem ikke inn i et studio, og åpner ikke opp for noen offentlig dialog med dem.

Når man åpner for dialog der Bibelen ikke gir rom for noen dialog synliggjør det at det ikke kun er vedkommende en debatterer som har utfordringer. Slike debatter fungerer som en surdeig som surner hele deigen. Det er en samtale som skaper kunstige rom for flere syn i kirken enn det Bibelen gir rom for. Rom for at enda flere tror de har samfunn med Gud, men er blant de mange i Matteus 7 som på tross av at de har trodd på Jesu oppstandelse fra de døde, aldri har vært kjent av Jesus. «Gå bort fra meg dere som gjorde urett.»

Bedre å høre det nå og bli gitt tid til å omvende seg enn å høre det når det er for sent.