Menneskers problem i forhold til Gud er vårt opprør. Det er opprør mot Hans autoritet, mot Hans vilje og mot Hans Ord. Det er Jesus, Guds Ord gjort til menneske, som sier at vi må vende om, gå bort ifra dette opprøret og bli som barn for å få samfunn med Gud igjen.

“Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike.” Matteus 18.3

Barnet har en tillit til det far sier. Det slipper å ha en lang utdannelse bak seg for å forstå hva far sier, men etter hvert som det vokser til vil det forstå enda mer av hva far mente og at det var til det beste for barnet å holde seg til det. Selv det man ikke forsto rekkevidden av tidligere. Barn holder det far sier for sant, selv om det ikke alltid klarer, eller vil følge det som blir sagt. Barnet som bevarer samfunn med sin far vil øke i kunnskap om far og hva far mener og vil uansett alder alltid forbli fars barn. Jesus sitt bilde er derfor godt og det ligger en dyp sannhet i det, men mennesket ønsker ikke å være som barn. Ikke noe menneske ønsker å underkaste seg Guds Ord snarere ønsker mennesket å forkaste det, eller selv bestemme hva det egentlig betyr.

”Ikke noe menneske er skyldfri innfor Gud, ikke et eneste. Ikke noen er forstandig, ingen søker Gud. Alle har vendt ham ryggen, alle er like fulle av synd. Ingen gjør det som er rett, ikke en eneste.” Rom 3.10-12

Satan bruker forvirring for å lykkes med sine løgner. “Har Gud virkelig sagt?” Gjennom hele kirkehistorien har det vært en stadig tilbakevendende kamp å forkaste forvirring som er skapt rundt hva Bibelen sier. I tillegg har mennesker på forskjellig måte brukt sin tiltro til egen kunnskap til å sette til side det Bibelen beskriver. Kombinert er disse to elementene oppskriften på katastrofe.
Når det blir skapt forvirring om hva Gud har sagt får mennesker behov for å finne ut av det «ved egen hjelp». Slik blir grunnen lagt for det Salomo, det mennesket som Gud selv gav stor visdom, advarer oss mot i sine ordspråk.

“Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt!” Ordspråkene 3.5

Dersom det blir skapt forvirring rundt hva Gud egentlig har sagt i Bibelen fordi det visstnok skal være så vanskelig å forstå, eller at alt der ikke er sant, så er mennesket logisk sett helt overlatt til egen innsikt for å finne ut av det.

Dersom vi skal bli som barn i møte med en Bibel vi ikke kan forstå og en tilværelse der vi selv må resonere oss frem til rett innsikt og sanne svar er det ikke bare et paradoks, det gjør noe med hele gudsbildet og hele synet på guds åpenbaring. Det får enorme konsekvenser ikke bare for synet på fortiden, nåtiden og fremtiden, men også på frelsen og dens nødvendighet. Det ødelegger fullstendig det vi kaller bibelsyn.

Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom.” Ordspråkene 1.7

Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand.  Ord 9:10 

Moderne mennesker mener å ha funnet ut at det skapte alltid har vært preget av lidelse, død og katastrofer. Disse tankene er drevet fram av mennesker som tilsynelatende ikke har hatt så stor gudsfrykt slik som geologen Charles Lyell (1797–1875) som i sine brev skriver at han “ville fri vitenskapen fra Moses” og “…alderen vil ikke motstå mine anti mosaiske konklusjoner…” Hans tanker om langsomme gradvise endringer istedenfor Noah’s flom som bidragsyter til geologien veltet et bibelsk verdensbilde som hadde rådd frem til den tiden. Ironisk nok vil forskere i dag tilskrive mesteparten av geologiske endringer til katastrofer, men nekter fortsatt for flommen så skaden er foreløpig ikke rettet opp.

Charles Darwin (1809-1882) er en annen som erstattet Bibelens vitnesbyrd med menneskers tanker. Han skrev følgende: Jeg hadde gradvis på denne tiden [I januar 1839, da han var 29 år.], begynt å se at det Gamle Testamentet sin historie av verden åpenbart var falsk, med Babels tårn, regnbuen som et tegn, etc., etc., der den tillegger Gud følelser som en hevngjerrig tyrann, og derfor ikke var mer til å stole på enn de hellige bøkene til Hinduene, eller troen til enhver barbar.”

Han skrev også: “Jeg kan faktisk nesten ikke se hvordan noen kan ønske kristendommen å være sann; for en ren lesning av teksten synes å vise at menn som ikke tror, ​​og dette vil inkludere min far, bror og nesten alle mine beste venner, vil bli evig straffet. Dette er en forbannet doktrine.”

Darwin beskrev en endringsprosess som han så i dyreverdenen basert på naturlig seleksjon. Denne empiriske observasjonen vil ingen motsi han på og er godt beskrevet. Darwin gikk derifra til en filosofi om at alt liv hadde utviklet seg gjennom millioner av år og en hypotese om at fossilene ville vise oss dette. 150 år senere er fossillagene og det vi har funnet der i sterk opposisjon til Darwins filosofi og hypotese, og fremstår i stedet som et sterkt bevis for Bibelens vitnesbyrd om dyr skapt hvert etter sitt slag.

Man forventer at mennesker som Lyell og Darwin som tilsynelatende ikke eier gudsfrykt og en barnlig tillit til Guds Ord vil komme til konklusjoner som står i sterk kontrast til Guds eget vitnesbyrd. Slik er det på alle felt med mennesker som er i opprør. Det spiller ingen rolle om det er geologi, biologi, arkeologi, økonomi, etikk eller politikk. Menneskers opprør mot Gud vil vise seg på alle disse feltene. Likevel er det ikke de som tar en slik åpen avstand fra Bibelen som virkelig gjør skade. Den store skaden oppstår først når mennesker som tilsynelatende ønsker å ha et forhold til Bibelen tar slikt tankegods for sannhet og begynner å endre Bibelens sannhet for å tilpasse det til skiftende menneskelig innsikt.

“For jeg vet at når jeg har dratt bort, vil glupske ulver trenge inn blant dere, og de skåner ikke flokken. Ja, blant deres egne skal det stå fram menn som farer med falsk lære for å få dratt disiplene med seg.” Apg. 20.30

Bibelen har i motsetning til Lyell og Darwin en grunnleggende tanke om at jorden var annerledes tidligere og igjen vil bli annerledes i framtiden når Gud igjen vil sette ting i rette stand. Dessverre har mange av de som kaller seg kristne i Norge i dag forkastet dette grunnsynet og erstattet det med at det skapte alltid har vært slik vi opplever det i dag. Hvilke konsekvenser har det fått at menneskers tanker om fortiden har fått dominere teologien fremfor Guds vitnesbyrd fra Bibelen?

Svaret på det spørsmålet er blant annet at man står igjen med en gud som har brukt millioner av år med lidelse, død og katastrofer for å skape – , en strågud ateister stadig angriper. En gud som aldri skapte Adam direkte av jord slik både Moses og Paulus skriver, men var et resultat av milliarder av skapningers lidelse og død før dyret var utviklet nok til at gud gadd å ta kontakt. Videre har vi fått en Adam som muligens aldri fantes, et syndefall som ikke fikk noen konsekvenser fordi lidelsen og døden allerede hadde eksistert i millioner av år. Bibelen omtaler en dom fra gud som aldri skjedde og en frelse ingen lenger trenger fordi, ærlig talt, hva skal Jesus frelse oss fra? Det kan i hvert fall ikke være lidelse og død for det sier jo denne guden var særdeles godt og siden han sier at det skal bli godt engang i himmelen så er det derfor ikke særlig fristende. Denne guds løfter om fremtiden er heller ikke troverdig for alt han sa om fortiden er fullstendig feil. Dessuten er det ingenting å ha gudsfrykt for siden guds dom umulig kan være særlig alvorlig da den forrige dommen i beste fall var en lokal flom det var enkel å unnslippe. Det var bare å bosette seg i et annet dalføre. I naturen ser en ingen helhetlig etikk, derimot ser en mange grusomheter, men ifølge mange som kaller seg kristne så viser naturen oss Guds opprinnelige skapervilje – slik argumenteres det i hvert fall. Dersom mennesket kan gå til naturen for å se Guds opprinnelige vilje så kan mennesker hente sin etikk derfra og slippe å forholde seg til spesifikke formaninger fra Bibelen. Resultatet er at mennesker kan leve omtrent som det vil. Det er dermed ingenting gud trenger å straffe oss for. I tillegg er den moderne gud bare kjærlig og god (på tross av millioner av år med villet lidelse og død) og derfor blir alle frelst til slutt likevel.

Dersom det fortsatt er noen som lurer på hvorfor kristendom har utspilt sin rolle i den vestlige verden så er det på tide å våkne opp.

Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Matt 5.13

Slik Kristendom som er beskrevet over egner seg i dag kun til å tråkkes ned enten det er av sinte ateister, nye norske lover, satire, media eller prester, pastorer, apologeter og biskoper som ikke holder Bibelen for Guds Ord.

Det er på tide at man begynner å spørre seg selv hva som er galt med den kristne kirke? Konsekvensene over er ikke «verden» sin skyld. Verdens naturlige tilstand er slik Romerne 3 beskriver å være «mot Gud». Når kristendom derfor ikke har noen innflytelse så er det ene og alene kristne sin skyld. Det eneste en kristen har av kraft er Ordet så det må bety at kristne i dag har mistet tilliten til Ordet og\eller har sluttet å bruke Ordet rett.

Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Joh. 15.5

For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer. 13 Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger åpent og nakent for øynene på ham som vi skal stå til regnskap for. Heb. 4.12-13

SKAPER ønsker å peke på at Ordet er troverdig i alt det uttaler seg om. SKAPER er overbevist om at når mennesker i barnlig tillit begynner å stole på Guds Ord slik Gud har presentert det for oss så vil det skje som Jesus forteller oss i Johannes kapittel 14.

15 «Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. 16 Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: 17 sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot.»

21  «Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.»

23 …«Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. 24 Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord.»

Mennesker er lovet samfunn med Gud, ja faktisk med hele treenigheten. Når mennesker har samfunn med Gud vil også Jesus åpenbare seg for dem, men dette henger også sammen med at mennesker holder Hans ord og bud. Som barn klarer en ikke alltid å holde Guds bud eller ord. Det finnes det tilgivelse for i Jesus Kristus, men det er også først når man holder Ordet for sannhet at man vil be om tilgivelse for brudd mot Ordet. Å avvise ordet er en livsfarlig vei for alle som ønsker å være kristne.

SKAPER mener det til slutt handler om mennesker tror på Guds Ord eller menneskers ord. Guds Ord om hvem Han er, eller menneskers ord om hvem gud er. Guds ord om hvordan Han skapte eller menneskers ord og antakelser om fortiden. Konsekvensen ved å omtolke Bibelens ord etter menneskers ord og tanker har vært katastrofale. Gjennom modernismen og siden pragmatismen som dominerer i dag har ett nytt Europa tatt form – et Europa der forlatte kirker og bedehus, en sekulær teologi og en kraftløs kristendom preger bildet.

Et sant Guds barn vil holde både Guds bud og Ord for sannhet og vil rette sitt liv etter det. Dette Ordet og disse budene vil SKAPER peke på og vi er sikker på at konsekvensen av mennesker som har samfunn med den allmektige himmelens og jordens skaper vil være mennesker som vil få full visshet i troen og som blir lys og salt i verden.