Ikke-reduserbar kompleksitet er et uttrykk skapt av biokjemikeren Michael Behe. Uttrykket ble først brukt i 1993. En definisjon av uttrykket kan hjelpe oss å forstå hva det er som ligger bak. Behe selv har definert det slik:
- Et system som består av flere deler som er gjensidig avhengig av hverandre og der det å fjerne en hvilken som helst av delene vil gjøre at systemet ikke lenger fungerer. [1]
Poenget med uttrykket ikke-reduserbar kompleksitet er å vise at det finnes komplekse systemer i naturen som ikke lenger vil fungere dersom en del blir fjernet. Dette betyr i praksis at systemet ikke kan være utviklet gradvis over lang tid, men at alle komponentene må ha oppstått samtidig. Dette er ikke mulig med evolusjonistiske modeller, og teorien bryter derfor sammen. Det eneste logiske alternativet er at det står en intelligens bak. Dette er utgangspunktet for retningen «Intelligent Design», som har fått en god del tilhengere. De mest brukte eksemplene for å illustrere et ikke-reduserbart komplekst system er øyet, blodkoagulasjon og bakteriens flagell. Dette siste eksemplet skal vi se nærmere på.
En E. coli bakterie kan bevege seg ved hjelp av en innretning som best kan sammenlignes med en påhengsmotor. Denne motoren består av over 200 forskjellige proteiner. Alle delene er nødvendig for at den skal virke. Det er forholdsvis enkelt å se rotoren, drivakselen, det roterbare bøyelige leddet og propellen. Denne «propellen» kan ha en omdreiningshastighet opp mot 17000 runder i minuttet. Dette er ekstremt imponerende, også sammenlignet med en moderne bilmotor som trives best rundt 3000-4000 omdreininger i minuttet. I tillegg har denne motoren både en clutch-funksjon og en girkasse som varierer hastigheten og gjør at den også kan gå i revers. Dersom bare én del manglet ville denne motoren ikke fungere og hadde vært verdiløs for bakterien. Denne motoren er altså ikke-reduserbar kompleks.
Når en ser eksempler som dette er det ikke tilfeldigheter som preger innretningen, men bevisst design. Vi kan sammenligne med en uendelig mye mindre kompleks struktur, nemlig Stonehenge. Vi vet ikke hvem som laget Stonehenge, eller hvorfor den ble laget. En ting vil likevel absolutt alle være enige i. Stonehenge er designet. Steinene er ikke havnet der de er ved hjelp av lang tid og tilfeldigheter. Det merkelige er at mennesker kan se på flagellen og mene at den er satt sammen helt tilfeldig over lang tid, enda denne innretningen er så utrolig mye mer kompleks enn Stonehenge. Det eneste som logisk kan forklare dette er at verdensbildet har skapt en tro som er så sterk at i møte med konkrete bevis vil en likevel fornekte eller bortforklare en designer.
- Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv. Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp. Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet. Sal 139:13-16
Boken til Michael Behe, «Darwins Black Box», ble utnevt til en av det 20. århundrets 200 viktigste bøker. Den skapte stor debatt og mange har prøvd å ugyldiggjøre argumentene knyttet til ikke-reduserbar kompleksitet da det utgjør et kjempe problem for evolusjonslæren. Bakteriens flagell er forsøkt vist mulig å utvikle over tid av flere evolusjonister for dermed å ugyldiggjøre argumentet. Behe selv mener at ingen er kommet i nærheten av å falsifisere dette argumentet. Til syvende og sist er det igjen verdensbildet man har som er avgjørende for hva man velger å tro.
Artikkelen er et bearbeidet utdrag av boken «Skapelse og/eller evolusjon – Hva sier Bibelen» Hermon 2014
Forfattere: Andreas Årikstad, Jogeir Lianes, Samuel Årikstad
[1] Behe 2006: 39 Org: (A single system which is composed of several interacting parts that contribute to the basic function, and where the removal of any one of the parts causes the system to effectively cease functioning.)