Skapelsesberetningen er blant de mest betydningsfulle tekster i verdenshistorien.

Hvordan skal man som en bibeltroende kristen lese disse to-tre kapitlene? Skal skapelsesberetningen forståes i lys av de rådende evolusjonære syn på livets opprinnelse? Eller er det heller de vitenskapelige teorier som må vurderes i lys av Skapelsesberetningen?

Her er de mest vanlige måter å lese Skapelsesberetningen på:

  1. Skapelsesberetningen skal forståes bokstavelig i den betydning at den ble nedtegnet som en skildring av åpenbarte historiske hendelser. Gud skapte himmelen og jorden, og alt liv som bor på jorden på seks vanlige, påfølgende dager slik en rett-frem lesning av teksten forklarer det. Beregninger ved hjelp av Bibelens slektstavler viser at skapelsen da må ha skjedd for om lag 6000 år siden – kanskje opp mot 10.000 år dersom man inkluderer alle usikkerheter. Slik har bibellesere forstått teksten opp gjennom hele den jødiske og kristne historien. En slik forståelse er også bekreftet av bortimot samtlige henvisninger til skapelsesberetningen fra andre bøker i Bibelen, for eksempel 1. Kor 15.47 ”Det første mennesket var fra jorden, og skapt av jord…” som viser en bokstavelig forståelse av skapelsen av Adam – og ikke Adam som resultat av millioner av år med evolusjon. Enkelte bibelhenvisninger viser riktignok at beretningen i tillegg kan tolkes allegorisk, for eksempel 2 Kor. 4:6 ”For Gud, som sa Lys skal skinne frem fra mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter…”
  1. Skapelsesberetningen kan tilpasses den moderne geologiske tidsskala gjennom varianter av GAP-teorien. Den er et forsøk på å lese inn millioner av år i teksten – vanligvis ved å se for seg at det er et enormt tidsrom (et gap) mellom Bibelens første og andre vers. Altså at det gikk millioner av år mellom Gud skapte himmel og jord, før dagene i skapelsesberetningen begynner. Teorien gjør at man ikke må forkaste evolusjonsteoriens ”millioner av år”, men den skaper samtidig et enormt teologisk gap. For dersom skapelsens 7 dager egentlig er en ”nyskapning” av livet på jord, og fossilene er fra tiden før dette, så kan vi ikke lenger snakke om at døden kom ved Adams syndefall. Og da blir jo Jesu frelsesverk bare en liksom-gjenopprettelse. Og hele den kristne tro og bekjennelse forvitrer.
  1. Skapelsesberetningen kan også tilpasses evolusjonsteorien ved å forstå skapelsesdagene som evolusjonære ”periode-dager”. Det vil si at man betrakter hver enkelt dag i skapelsesberetningen som en fase i universets og livets utvikling. Hver dag tilsvarer dermed millioner av år. ”For Herren er hver dag som tusen år”, sier man gjerne. Det er ingenting i selve bibelteksten som tilsier at dette er en gangbar tolkning. Det er altså en lesemåte som man må påtvinge teksten utenfra, og det hadde vært helt uakseptabel eksegese i alle andre teologiske spørsmål. Teorien har også de samme grunnleggende teologiske problemer som GAP-teorien når det gjelder død og gjenopprettelse. Dessuten passer skapelsesdagene dårlig med evolusjonsteoriens kronologi, så man må stokke om på dagene for å få det til å passe. Og da blir jo hele ideen med ”periodedager” unyttig.
  1. Det er to skapelsesberetninger. De skal ikke leses som historie, men som modifiserte myter som gir åndelig innsikt. Denne lesemåten av Skapelsesberetningen mener at forfatterne eller redaktøren av Første Mosebok har lånt stoff og tanker fra eldre mesopotamiske myter (babylonske Enuma Elish med flere) og ”avmytologisert dem”, slik at de passer med den jødiske selvforståelse og historieforståelse. Dette syn fratar Bibelen sin guddommelige autoritet og ufeilbarlighet. Dessuten: hvorfor skulle ikke heller de mesopotamiske mytene være avledet av en mye eldre bibelsk historieoverlevering enn motsatt?

Jeg mener at vi som tror på Bibelen som Guds evige og ufeilbarlige Ord egentlig ikke har noe valg. Enten følger vi i Jesu fotspor, tror på Gud som Skaper, og bøyer oss for Hans Ord – selv om vi kan ha noen ubesvarte spørsmål. Eller så fortsetter vi i Adams fotspor og lar oss friste av slangens ”Har Gud virkelig sagt?” Det gir oss bare mange flere ubesvarte spørsmål – både teologiske og naturvitenskapelige.

www.creation.com er et bra nettsted for å lese mer om dette spennende og viktige tema.