I følge evolusjonslæren har utviklingen gått sin gang gjennom mange millioner år. Prinsippet om at de best tilpassede overlever (survival of the fittest) har gjennom like mange millioner av år ført til at enda flere dør. Dersom man vil tro både på Bibelen og evolusjonen må man altså innse at døden har vært en viktig del av Guds skapermetode. Døden må også ha vært en realitet lenge før syndefallet.

Problemet her er de to forskjellige ideologiene som ligger bak skapelsestroen og evolusjonsteorien. Ideologiene er ikke bare ulike, men helt motsatte. Bibelen forteller om en god begynnelse.

  • Og Gud så alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble aften og det ble morgen, sjette dagen.. 1Mos 1:31

Etter skapelsen skjer syndefallet. De to første mennesker, Adam og Eva, tar saken i egne hender og mot Guds vilje spiser de av kunnskapens tre. Resultatet blir slik Gud har forutsagt at døden blir innført i verden.

  • Men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dag du eter av det, skal du visselig dø. 1Mos 2:17

I evolusjonslæren er naturkatastrofer, sykdom, lidelse og død en del av prosessen helt fra starten. Spørsmålet for den som ønsker å tro at Gud brukte evolusjonsprosessen når han skapte blir derfor: Kunne Gud se utover millioner av år med katastrofer, sykdom, lidelse og død og samtidig kalle det «overmåte godt»?  Kunne han se millioner av skapninger som sloss for livet, mens hvert eneste liv til sist likevel endte i meningsløs død? Kunne Gud se på dette som overmåte godt?

  • Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde syndet ved et lovbrudd, slik som Adam – han som er et forbilde på den som skulle komme. Rom 5:14

Døden hersket fra Adam, ikke før Adam. Før Adam var alt overmåte godt. Bibelen forteller at slik skal det også bli i fremtiden.

  • Ulven og lammet skal beite sammen, løven skal ete halm som oksen, og ormen får støv til mat. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen skal ødelegge noe på hele mitt hellige berg, sier Herren. Jes 65:25

Bibelen gir et helt annet bilde på begynnelsen enn det vi ser i evolusjonslæren. Den forteller om en skapelse der alt var i perfekt harmoni fra begynnelsen. Gud skapte en verden med planter, dyr og mennesker som levde sammen i fred. Døden var ikke til stede.[1] Men mennesket lyttet ikke til Guds ord. Vi ville så gjerne finne sin egen vei. Derfor rakte Adam hånden ut og spiste av treet til kunnskap om godt og ondt og døden kom inn i verden. Spiser du av dette treet skal du visselig dø, hadde Gud sagt og slik gikk det, at syndens lønn ble døden.

  • For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre. Rom 6:23

Når kristne i et forsøk på kompromiss mellom Bibelen og rådende vitenskapelige modeller skal plassere de mange millioner av år inn i Bibelens tidsregning er det bare ett alternativ. Etter Adams skapelse er det slektstavler og tidsangivelser som umuliggjør en innføring av millioner av år der. Et slikt kompromiss ville selvsagt også være meningsløst med tanke på å tilfredsstille evolusjonistene, fordi evolusjonen jo skal lede frem til mennesket og ikke komme inn først i etterkant.

Alternativet som gjenstår er da å legge millioner av år inn i skapelsesdagene. Gjør man det må man samtidig godta at døden kom inn i verden før syndefallet. Bibelen gir som vi har sett et motsatt bilde. Døden kom inn i verden som en følge av syndefallet:

  • Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle – Rom 5:12

Som vi leser her er det altså syndefallet som er den direkte årsaken til at mennesket også i dag er underlagt synd og død. Forløsningen fra dette gis bare som en Guds nådegave ved Jesu død på korset. Her gjelder det samme prinsippet: «En mann for alle».

  • Altså, likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. Rom 5:18

Det er en nøye sammenheng mellom fallet og frelsen. Frelsen i Jesus Kristus mister mening om ikke syndefallet legges til grunn. Hvis synd og død allerede var en del av menneskeheten før Adam, hvordan kan da han lastes for fallet? Og hva var poenget med at Jesus skulle dø for menneskers synd om ikke mennesker har ansvaret for den. Poenget og det glade budskap i forhold til Jesus død og oppstandelse står enkelt beskrevet i de kjente vers i Rom 8. Også her linkes det til innføringen av synd og død.

  • Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. Rom 8:1f

 

Artikkelen er et bearbeidet utdrag av boken «Skapelse og/eller evolusjon – Hva sier Bibelen» Hermon 2014

Forfattere: Andreas Årikstad, Jogeir Lianes, Samuel Årikstad

[1] Plantene har ikke livsånde og «lever» ikke, slik som dyr og mennesker.