Hvis det er så mye som peker i retning av at evolusjonslæren må forkastes, hvorfor forfekter da de fleste av verdens vitenskapsfolk fortsatt teorien? Det er flere sider av svaret på dette spørsmålet. Det første vi må ha klart for oss er at dette er et stort paradoks. Det finnes utallige, om ikke motbevis, så i hvert fall svært store vanskeligheter ved selve evolusjonslæren. I tillegg kommer spørsmålet om Big Bang, gjerne satt på spissen i spørsmålet om hvordan ingenting kan bli til alt uten en årsak som står bak. Og altså, hvorfor slik klokketro på evolusjon?
Naturalistiske forklaringer
Vi har også et stort «hull» i vår kunnskap om hvordan liv kan oppstå av seg selv, spørsmålet om abiogenese. På tross av mange og store «hull» er fortsatt evolusjonslæren det best vitenskapen kan legge på bordet. Og dette er egentlig kjernen i problemet: Vi har ingen alternativ teori enn at verden, slik vi kjenner den i dag, må ha blitt til av seg selv. Enten så ble verden skapt, eller så skapte den seg selv. Vitenskapen i dag tillater ikke at Gud kan være med i forklaringen til hvordan verden ble til. Bare naturlige, naturalistiske, forklaringer er tillatt. Men hvis Gud faktisk har skapt verden, da gjør vitenskapen en stor feil på dette området.
Bakterie vs datamaskin
Sett at du ble bedt om å forklare opprinnelsen til datamaskiner, men var metodisk avgrenset fra å inkludere mennesker i forklaringen din. Løsningen måtte blitt lang tid og tilfeldigheter. Men vi skjønner at det ikke er mulig. Problemet er at bare en bakterie er langt mer komplisert enn en datamaskin. Likevel tror vitenskapen at den har blitt til spontant.
Guddommelighet utelukket
Logisk sett har vi mennesker bare to måter å forklare vår egen eksistens på. Enten så har vi alltid eksistert, ellers så har vi begynt å eksistere på ett eller annet tidspunkt. Hvis vi tror at vi begynte å eksistere en gang så kan vi enten forutsette at noe eller noen utenfor oss selv har skapt oss, eller vi må anta at vi har blitt til av oss selv. Skal man utelukke en guddom fra vitenskapelig tenkning står man i praksis igjen med bare et alternativ: Evolusjon.
SKAPER tror på evolusjon*
Fra ateist til kristen
Vitenskapen kan altså ikke forkaste evolusjonslæren uten også å forkaste ateismen. Det er viktig å forstå. Enhver ateistisk vitenskapsmann må dermed også forandre livssyn, om han skulle gjøre en «oppdagelse» som stred mot evolusjonslæren. Dette høyner selvsagt terskelen for å se sannheten i øynene. Den tidligere ateisten vil ikke lenger kunne gå hjem fra kontoret kl. 16 og leve som han pleier. Livet blir snudd opp ned fordi spørsmålet om hvem denne guddommen er, nå blir altoverskyggende. I praksis skjer dette svært sjeldent. De vitenskapsfolk som skifter syn fra ateisme til kristendom gjør det som regel som følge av et møte med Gud. Når så den åndelige biten er på plass, er det lettere å se sannheten i øynene på det naturvitenskapelige planet også.
Humanismens selvrettferdiggjørelse
Etikk er en vesentlig del av dette. For en ateist vil etikkens subjekt være seg selv. Slik var det for israelittene i dommertiden:
I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne. Dom 21:25
Denne perioden var rett og slett preget av humanisme. Hvert enkelt menneske definerte selv rett og galt. Når skaperguden åpenbarer seg, mister man denne definisjonsmakten. Man mister suvereniteten over hvordan man skal leve livet, som altså nå må ses i lys av skaperen som har gitt det. Dette er kanskje den største bøygen. Vi vil så gjerne bestemme selv. Vi ønsker selvbestemt abort, selvbestemt samlivsform, selvbestemt levemåte. Skal vi opprettholde en selvbestemmelsesrett lønner det seg å holde fast på ateismen og dermed også evolusjonslæren. I motsatt fall må vi gjøre følgende slutning:
Dine hender har skapt meg og gjort meg. Gi meg forstand for at jeg må lære dine bud! Sal 119:73
Har Gud virkelig sagt?
Den samme mekanismen gjør seg gjeldene hos teistiske evolusjonister. Det at Bibelen inneholder feil, eller halvsannheter (les: utelukkende åndelige sannheter) når det gjelder historisitet, rekkefølge, biologi etc. senker terskelen for å si at den ikke er helt nøyaktig når det gjelder foreskrevet samlivsform heller. Hvis Moses eller enkelte andre av forfatterne tok feil innimellom, fordi de jo bare var mennesker, så er det vel ikke så rart at Paulus også gjorde det.
Annerledes blir det hvis Bibelen viser seg å være pinlig nøyaktig i hver minste detalj om skapelse, opprettholdelse og dom. Da kommer vi heller ikke så langt i å diskutere med Gud om hva som er til det beste for oss.
Gud er ikke dum. Han vet om vår svakhet. Han vet at vi bare er mennesker. Men han stiller oss til ansvar. Skal du vri deg unna dette må du så tvil om Guds ords kredibilitet. Har Gud virkelig sagt? La oss i stedet gi Gud rett og innrette våre liv etter hans vilje.
Kan Bibelen og evolusjonslæren forenes?
Andre religioner
Men hva med de andre religioner? Kan det ikke tenkes at for eksempel islam og Koranen står for den sanne gudsåpenbaringen? Dette kan jo gå forholdsvis greit sammen med tanken om en skapelse? Svaret er ja. Troen på en ung jord, en seks dagers skapelse og en verdenshistorie på ca. 6000 år passer greit inn i Koranen også. Koranen ble skrevet på 600-tallet og bygger i stor grad på både jødedommen og kristendommen. Islam lærer noe helt annet om frelsen enn kristendommen, men det ikke underlig at synet på opphavet på flere områder sammenfaller med Bibelens. Spørsmålet er derfor; hvilken bok gir det helt rette bildet? Hvilken gud er den levende Gud? Selv om kristen apologetikk kan gi mange gode svar her, er det til syvende og sist bare Den Hellige Ånd som kan overbevise oss om svaret på dette spørsmålet. Det gjør han også, når vi ber ham om det.
For hver den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli åpnet opp for. Luk 11:10
I begynnelsen var Ordet
For en kristen vil svarene uløselig være knyttet til Bibelen. Bibelen er Guds ord og dermed også Guds svar på alle våre spørsmål, selv om det ikke er alt vi skal få svar på. Bibelen innehar, under Guds ånds innflytelse, evnen til å vekke mennesker som leser fra en åndelig søvn og til et sant liv i troen på Gud. Bibelen er i motsetning til den verden vi lever i, eviggyldig.
Himmel og jord skal forgå, men Mine Ord skal aldri forgå. Matt 24:35
Den som vil overbevises om hvem Gud er må derfor søke ham i ordet og bønnen. Også troen på Gud som skaper vekkes der. Hva er så sammenhengen mellom det å møte Jesus, det å lese ordet i Bibelen og det å tro på skaperen? Johannesevangeliet kobler dette på en fantastisk måte når skapelsen oppsummeres i den kjente prologen:
I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt ble til ved Ham, og uten Ham ble ingenting til av det som ble til. Joh 1:1-3
Komplekse spørsmål
Når vi søker svar på spørsmål knyttet til verdens og vår egen eksistens er det imidlertid ikke bare det å forholde seg til Gud som byr på utfordringer. Å sette seg grundig inn i de naturvitenskapelige fagdisipliner er få forunt. Grunnleggende premisser for vitenskapelig arbeid, kompliserte, omfattende og detaljerte teorier og høy faktor av fagspråk er med på å gjøre mange områder av vitenskapen vanskelig tilgjengelig for uinnvidde.
Isolert sett hadde dette vært overkommelig, om det ikke samtidig hadde vært for det faktum at vi snakker om et i høyeste grad tverrfaglig spørsmål. Siden hvert enkelt fagfelt er relativt komplisert i seg selv er det en sjeldenhet at det tverrfaglige samarbeidet stiller spørsmålstegn ved parallelle fags konklusjoner. Dette henger også sammen med at man jobber under det samme paradigme. En biolog som får en anelse om at evolusjonsprosessen kanskje ikke er så sikker som han før trodde, vil alltid måtte forholde seg til at for eksempel geologene finner «klare bevis» for evolusjon. På samme måte vil en geolog alltid måtte forholde seg til biologien, antropologien, paleontologien, astronomien etc.
Verdenshistoriens største bedrag
Et paradigmeskift, der et nytt verdensbilde løftes frem, kan med andre ord ikke skje innenfor ett av disse fagfeltene uten at det også skjer hos de andre. Kompliserte fagfelt og manglende tverrfaglighet sementerer dermed evolusjonsteoriens stilling og den befester seg som et fjell som ikke kan flyttes. Videre forskning gjøres da under forutsetning av evolusjonslærens sannferdighet. Forskning som bygger på bestemte forutsetninger vil svært vanskelig kunne komme frem til funn som strider mot disse forutsetningene. Og slik fortsetter det.
Tilbake står vi med et fullstendig overskyggende paradigme, som for lengst er godtatt av de fleste moderne forskere, inkludert teologene. For at evolusjonsparadigmet skal falle må vi altså, ut fra det vi har sett hittil, komme i en situasjon der mange forskere fra mange forskjellige felt går i felles felttog mot evolusjonslæren. Dette toget vil med all sannsynlighet innebære et kollektivt farvel til ateismen, og en erkjennelse av at verden er skapt av en guddom. Dette ville vært et vitenskapelig, politisk og religiøst jordskjelv av dimensjoner. Og mange mekanismer i samfunnet er med på å hindre et slikt tog i å oppstå. Derfor er det i realiteten snakk om et av verdenshistoriens største bedrag.
Evolusjonismens uvitenskapelige opphav
En fjær – fem høns
Også media har sin del av skylden her. Når forskere publiserer lange, faglige og omfattende rapporter der man tar visse forbehold, opererer med en viss feilmargin eller bygger på visse forutsetninger, og i tillegg ikke kommer frem til noen helt klar konklusjon, er det ikke enkelt for tabloidpressen. Man fristes lett til å gjøre forenklede (salgbare) fremstillinger av kompliserte saker. Det hender bokstavelig talt at en fjær blir til fem høns når populærvitenskapen fremmes i tabloidavisene. Dette ser vi tydeligst i de medieoppslagene der noen få skjelettrester ved hjelp av dyktige illustratører blir til vakre bilder av noe man strengt tatt ikke vet hvordan så ut.
Evolusjonsteorien skal ikke motsies
Til slutt i denne artikkelen skal vi se på et lite, men nært, eksempel på hvordan paradigmet om evolusjon er styrende for forskningen også i Norge. Ved Naturhistorisk museum i Oslo (NHM), som samarbeider nært med Universitetet i Oslo, har de vedtatt en egen erklæring om klokketro på evolusjon. Den begynner som følger:
All forskning og formidling ved Naturhistorisk museum, UiO, bygger på det vitenskapelige prinsipp at jordkloden og alt liv som finnes her er et resultat av naturlige biologiske og geologiske prosesser.[1]
Her sies det i klartekst at all forskning bygger på evolusjonsteorien. Det betyr at evolusjonsteorien i seg selv ikke forskes på. Man mener nemlig at
Evolusjonsteorien bygger på et solid vitenskapelig grunnlag og gir en motsigelsesfri beskrivelse og forståelse av utviklingen av alt liv på jorda.[2]
Det er vanskelig å se det annerledes enn at hvis NHM/UiO skulle komme frem til et forskningsresultat som ikke passer inn i evolusjonsteorien så må det forkastes. Evolusjonsteorien ligger fast og alt annet må relateres til den. Derfor avslutter de også erklæringen sin med å si at:
det må være opp til hver enkelt å passe evolusjonsteorien inn i egen verdensanskuelse og religion.[3]
Vi ser at for NHM/UiO er evolusjonsteorien mer enn en vitenskapelig teori. I stedet er det snakk om et dogme eller paradigme som står over «all forskning» og som er «motsigelsesfri».
Men hva hvis evolusjonsparadigmet er feil…?
Artikkelen er et bearbeidet utdrag av boken «Skapelse og/eller evolusjon – Hva sier Bibelen» Hermon 2014
[1] http://www.nhm.uio.no/forskning/evolusjon/
[2] Ibid
[3] Ibid