«Har Gud virkelig sagt?» Sitatet stammer fra slangen (djevelen) som lokket Eva til å synde mot det eneste budet Gud hadde gitt – å ikke spise av kunnskapens tre om godt og ondt (1Mos 3) Da Eva begynte å diskutere Guds ord med slangen var mye gjort. I løpet av noen få setninger hadde slanget fått twistet Eva dit han ville ha henne og han forkynte nå rett frem det stikk motsatte av det Gud hadde sagt: «Dere kommer slett ikke til å dø» (v.4)
Tenke selv?
Og Eva hørte på slangen. Long story short kom synden og døden inn i verden den dagen Adam og Eva var ulydige mot Gud og det hele begynte altså med et spørsmål: «Har Gud virkelig sagt?» Så hvordan skal vi tenke i dag når mennesker stiller spørsmålstegn ved Guds Ord – Bibelen? Eller for å dra det enda tettere på oss selv? Er det i greit at vi stiller spørsmål? Er Gud egentlig fornøyd når jeg lurer på ting – det kan være på alt fra hans eksistens til om han virkelig mener slik og slik, som forskjellige bibelvers gir uttrykk for? Kanskje det beste hadde vært om jeg bare i blind lydighet fulgte bokstavens ord og bøyet meg for skriften? Er det slik vi bør tenke om vi ikke vil havne i selskap med Eva?
Vel… For det første er vi allerede i selskap med Eva. Vi er alle mennesker som har fått kunnskap om godt og ondt og konsekvensene av syndefallet merker vi hver dag på kroppen.
For det andre er det også noen som tenker helt annerledes om det med å stille Gud spørsmål. I våre moderne dager er vi jo glade i både åpenhet og demokrati. Min mening kan i prinsippet være nesten like god som Guds og det viktigste er kanskje at jeg sier min ærlige mening og stiller ærlige og kritiske spørsmål. Å være skeptisk til religiøse autoriteter skulle bare mangle. Å tenke selv er langt viktigere og riktigere enn å bøye seg for noe noen har skrevet.
Den historisk-kritiske metoden
Men så kommer Gud inn i bildet igjen da. Hva med ham. Hvis Bibelen er hans ord bør jeg jo ikke drive å tvile på det hele tiden? Eller er det slik at Gud vil jeg skal teste og være kritisk, stille spørsmål, undersøke og lure? Eller ender jeg opp som Eva da? Hvordan skal jeg egentlig forholde meg?
La oss gå litt tilbake i tid. For ca. 100-200 år siden begynte mange teologer systematisk å stille spørsmålstegn ved Bibelens beretninger, om de var korrekt gjengitt og om de fortalte sannheten. Disse spørsmålene utviklet seg og en av metodene for dette ble etter hvert den såkalte historisk-kritiske metoden. Med den historisk-kritiske metoden ble det etter hvert stilt spørsmål ved det aller meste av Bibelen. I dag blir teologer opplært i dette med mål om å forske seg frem til hva som er de beste teoriene om sannferdigheten og etterrettelighet ved ulike avsnitt i Bibelen. Gjennom historien har teologer så brukt denne metoden for å argumentere både for og mot Bibelens troverdighet på ulike punkt.
Hvordan reagerer Gud på våre spørsmål?
Men så var det meg her i dag. Hva med meg? Kan jeg stille spørsmål? Skal vi finne et godt svar må vi gå til Bibelen. Der møter vi Job, en mann som opplevde mye vondt og som absolutt fikk behov for å stille Gud noen spørsmål. Job ble ikke avvist av Gud. Tvert imot ser vi at Gud tar seg av Job og gir ham noen svar. Job har nettopp gjort rett i at han gikk til Gud med spørsmålene og ikke bare snakket om Gud med vennene sine. Det kan vi lære av.
I Jes 45:11 og Jer 33:3 ser vi at Gud direkte oppfordrer til å spørre ham. Vi kan altså spørre Gud. Mange ganger får vi også svar på vanskelige spørsmål ved å lese mer i Bibelen og la Gud svare der. Noen ganger svarer han også på andre måter som gjennom bønn, syner, drømmer eller profetier, da alltid i samsvar med skriften.
Rop til meg, og jeg vil svare deg, jeg vil forkynne deg store og ufattelige ting, ting som du ikke kjenner. Jer 33:3
Og jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. Luk 11:9
Vi kan også spørre oss selv og hverandre om hjelp til å forstå Guds Ord. Det viktige er egentlig ikke hvilke spørsmål vi stiller men hvorfor vi stiller dem. Gud merker forskjell på spørsmål som stilles i tvil og uvilje mot ham og hans ord og spørsmål som stilles ut fra oppriktig undring og ønske om å få svar.
Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den. Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier. Jak 1:5-8
Gud – informasjonskilde eller venn?
På mange måter er dette med Gud på akkurat samme måte som når vi ellers i livet møter nye mennesker som vi kanskje ikke vet alt om. Et nytt naboskap eller en studiekamerat blir neppe et godt bekjentskap om alt du er opptatt med er å være kjempe skeptisk og kritisk til vedkommende: Er du virkelig den du gir deg ut for å være? Kommer du virkelig fra det stedet? Er du virkelig så gammel? Har du virkelig aldri vært gift? Etc.
I stedet kan du faktisk få deg en ny venn om du heller bruker tid for å bli kjent med vedkommende. Når du så kommer til å lure på hvorfor han eller hun gjør og sier slik og slik, så spør du – ikke fordi du tviler, men fordi du ønsker å vite svaret og dermed bli enda bedre kjent med din nye venn. I en slik situasjon kan du selvfølgelig også spørre andre venner, men hvorfor ikke velge det beste alternativet å gå rett til – Gud?
Forandring i livet
Historisk kritiske teologer har ikke alltid hatt riktig motivasjon for å spørre. Mange ganger har spørsmål ledet til tvil og fornektelse – slik som for Eva. Men det å spørre i seg selv er ikke galt. Motivasjonen har mye å si – og hvem du stiller spørsmålet til er heller ikke irrelevant.
Kanskje var det på tide å gi Gud en slik sjanse til å svare på dine spørsmål? Han kjenner deg allerede og ønsker at du skal bli bedre kjent med ham også. Det er ikke farlig å spørre Gud. Det er heller ikke farlig å åpne boka der svarene på alt vi trenger å vite ligger gjemt. Bibelen er Guds Ord til oss og Guds svar ligger gjemt der – han heter Jesus. Spør ham – det kan forandre livet ditt for alltid.
Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus. Fil 4:6
Derfor takker vi også alltid Gud for dette: Da dere fikk det ordet som vi forkynte, tok dere imot det, ikke som et menneskeord, men som det i sannhet er, som Guds ord, som virker med kraft i dere som tror. 1Tess 2:13