Titt og ofte hevdes det fra evolusjonsvennlig kristent hold at Gud har to bøker. De to «bøkene» det vises til er på den ene siden Bibelen og på den andre siden Naturen. Tanken er at begge disse er gitt av Gud og at de derfor ikke kan vitne mot hverandre. Derfor, hevdes det, vil det være full samstemmighet mellom Bibelen og Naturen. Implisitt følger ofte at dersom naturvitenskapen kommer frem til et resultat som bryter med Bibelens budskap er det Bibelen som må tolkes på nytt. Denne tanken finner vi direkte hos Bjørn Are Davidsen og Atle Ottosen Søvik i deres seneste bok «Evolusjon eller kristen tro? – Ja takk, begge deler!» der de gjennomgår «hvordan kristendommen skal forstås i lys av evolusjon» (s. 201).

Davidsen og Søvik er altså overbevist om sannheten i evolusjonslæren. De holder det for sant at alt liv har utviklet seg, trolig uten inngripen fra Gud, fra den første mikroorganisme til mennesket av i dag. Derfor gir de også evolusjonsprosessen æren når de takker sine familier som «noe av det bedre evolusjonsprosessen har kommet opp med» (s.7)

Den ledende teorien på livets utvikling på det naturvitenskapelige område blir altså den «boken» og den sannheten disse har å forholde seg til før de går løs på Bibelboken og utarbeider en troslære der Bibelens budskap forstås i lys av Naturen.

Men er dette så veldig galt da? Er det ikke en god tilnærming til problemstillingen? Dersom vi finner ut ting i naturen og tror ting ut fra Bibelen så må det jo være våre bibeltolkninger som er gale om ting ikke stemmer overens? Eller eventuelt finnes det feil i Bibelen også? Ja, slik tenker mange. Men det at mange tenker slik er vel ikke noe argument for at det er sant?

La oss gå ett skritt om gangen. Kunne det ikke tenkes at Davidsen og Søvik går litt langt når de vil forstå kristendom i lys av evolusjon? Kan vi ikke i det minste leke med tanken om at disse to størrelser ikke berører hverandre i så stor grad? Kan ikke en Bibelleser bare tenke at evolusjon er evolusjon og Bibel er Bibel og så tror vi Bibelen når det kommer til tro og kjenner vår biologi fra naturvitenskap?

Jo, slik har nok kristne tenkt i mange år. I alt for mange år vil noen av oss si. For biologi er ikke lenger bare for biologer og Bibelen har aldri bare vært for teologer. Dessuten er Bibelen nesten ikke interessant for noen lenger. Etter at den mistet sin plass i skolen tok det ikke mer enn en generasjon før den var uinteressant de fleste andre steder også.

Men hvorfor gikk det så langt? Kanskje fordi teologene ikke greide å forholde seg til virkeligheten? Eller kanskje i mange tilfeller valgte «virkeligheten» i stedet for Bibelen.

Å skille kristendom og vitenskap fra å leve sammen har ikke akkurat vist seg å være noen god strategi. Kort sagt har det på mange områder ført bibelske tekster inn i en eventyrsjanger og et eventyrunivers som dog til tider overgår Hollywood. Akkurat det kommer i hvert fall ikke som noen overraskelse på Paulus som profeterer:

De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. 2Tim 4:4

Nå er vi nok noen som vil hevde at «eventyr» her peker mer i retning av evolusjonsdogmer enn virkelighetsfjerne bibelfortellinger. Det er nemlig lite som tyder på at læren om evolusjon noen gang blir noe annet enn et dogme. Det ultimate beviset for evolusjon finnes rett og slett ikke, og det kan ikke finnes. For hvordan skal man med anerkjente vitenskapelige metoder bevise at noe kan skje i løpet av en million år eller to? Hvordan skal man bevise at noe kan oppstå fra ingen ting? Eller at helt ny informasjon skriver seg selv? Til nå har forsøkene vært som en endeløs ørkenvandring. Fossilene viser ferdig utviklede dyre- og planteslag. Det samme gjør dagens biologiske fauna til tross for storslått mangfold. Evolusjon er kort og godt ikke mulig, med mindre det finnes en Gud. Det innrømmer også de nevnte forfattere. Men det de ikke vil innse er at Gud forteller en helt annen og mer troverdig historie om hvordan verden og alt liv ble skapt.

Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt. 1Mos 2:4a

I følge Bibelen ble verden skapt ved at Gud talte elementene til eksistens. I følge Bibelen skapte Gud planter, dyr og mennesker til sin ære. Himmelen forkynner hans pris og den som ser seg om i verden enten det gjelder i mikro- eller makrokosmos skulle egentlig blitt slått av ærefrykt over en intelligens og storhet som overgår denne verden.

Gud forteller at han skapte oss til samfunn med seg. Han forteller at han skapte planter til føde for oss og en hel verden for at vi skulle forvalte den godt. Han forteller også at alt det han skapte var godt. Det stemmer ikke med den verden vi lever i i dag. Mange har av den grunn forlatt Gud. Ondskapen som rår ses på som et stort problem for å tro på en god og rettferdig og allmektig Gud. Det er ikke så rart – hvis man tror på evolusjon.

Men Gud forteller altså noe annet. I følge hans ord var det mennesker som brakte synd og død inn i verden. Det var ett menneske, som ved DNA er representert i oss alle, valgte opprør mot Gud og syndet seg ut av paradis og den gode hagen som Gud hadde skapt. Guds svar var en frelsesplan i form av å forbanne jorden og legge hele skaperverket under forgjengelighet. Alt rundt oss er dermed under avvikling og alt sukker, stønner, ondskapen rår og til sist skal jord og himmel forgå.

Det er denne virkeligheten vi lever i i dag. Vi flykter ikke fra den. Vi erkjenner den. Men vi vet også grunnen til at det ble slik – oss. Vi har skylden og vi må bære konsekvensene. Gud skapte ikke verden som et ødeleggelsens sted der kampen for tilværelsen og den sterkestes rett var eneste jungellov. Men slik ble verden etter syndefallet.

Slik behandlet også verden Gud selv. Også da han kom til verden som menneske. Vi korsfestet ham etter jungelens lov og dømte en uskyldig til lidelse og død fordi han ikke var tilpasningsdyktig. Men den sterkeste seiret likevel. Døden ble ikke det siste. Jesus vant. For meg og deg som tror ham på hans Ord: Det er fullbrakt!

Guds to «bøker» er altså ikke jevnbyrdige størrelser. Den ene er forbannet av Gud og alt vi utleder av den vil være sannheter om et forbannet og forgjengelig skaperverk. Det er i hvert fall den konsekvens som må trekkes om en forsøker å forstå naturvitenskapen i lys av Bibelen. Og det er uten tvil en slik tilnærming som fungerer best. For kristne skulle den vært det selvsagte utgangspunkt.

For når vi først har blitt kjent med han som gikk i døden for oss og har opplevd hvordan hans ord går rett til hjertet og kløver sjel og ånd. Når vi først har lagt liv og død i hans hender og har overgitt oss til vår Herre som skapte oss og frelste oss og venter hans komme som har lovet å forløse oss fra denne verden. Hvorfor skulle vi da ha behov for å tvile på hans ord i alle andre saker? Hvorfor denne enorme uvilje mot å bruke ordet for det det er verdt, til å forklare fra Guds perspektiv, hvorfor alt ble som det ble.

Alt Guds ord er rent står det i ordspråkene. Guds ord er hellig. Guds ord står fast. Det skal ikke forandres og det skal ikke forgå. Nå får vi tro det, en dag skal vi se: At den Guds bok som vi skalter og valter med virkelig skal ligge til grunn for bedømmelsen av hvert menneske som har vandret på denne virkelige verdens overflate.

Alt Guds ord er rent. Han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham. Legg ikke noe til hans ord, for at han ikke skal straffe deg, og du stå som en løgner! Ord 30:5f