Naturens etikk vs. Bibelens etikk (Guds to bøker II)

Som vi så i forrige artikkel (Guds to bøker – Naturens vs. Bibelen) så er Bibelen og naturen gitt av Gud. Bibelen er Guds rene ord og representerer sannheten. Naturen representerer også sannhet, men ikke den originale sannhet om skaperverket. Gud skapte nemlig overmåte godt. Naturen var god. Dyr og planter var gode. Mennesket var godt. Alt var overmåte godt (1Mos 1)

Men slik er det ikke lenger.

Derav følger at naturen må leses i lys av Bibelen. Den ultimate sannheten finner vi i Bibelen. Den forteller sannheten om skaperverket i sin første paradisiske form. Men Bibelen forteller også sannheten om fallet, forbannelsen og forgjengeligheten som råket jorden etterpå – det vi observerer følgene av i dag.

Naturvitenskapelig forskning om vårt opphav og tidlige historie gjøres altså best i lys av at ikke alt er som det en gang var. Vi kan ikke automatisk gå ut fra at slik vi observerer naturen i dag, slik skapte Gud den. Gud har ikke bare skapt, men han har også handlet i historien. Verden var radikalt annerledes før. Derfor er det ikke alltid slik at nåtiden forklarer fortiden. Guds ord forklarer derimot både fortiden og nåtiden, og når vi leser boken om naturen i lys av Guds egen bok – Bibelen, så ser vi et klarere bilde.

En slik lesing vil også føre oss nærmere behovet for en frelser. Enten man ser på jorden, naturen eller mennesket er det tydelig at syndefallet har gjort uopprettelig skade. Verden kan ikke enkelt helbredes. Menneskeheten kan ikke forbedres. I naturen rår – på tross av fine solnedganger – en kamp for livets rett – som tapes. Men mennesker trenger ikke lenger vente på en frelser. Da Jesus kom tok han ikke bare på seg synden, men også lidelsen, kampene, sykdommene og døden. Han bar syndens konsekvenser for oss alle. Derfor er det frelse i ham.

¹Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. ²For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. Rom 8:1f

Bibelverset over rommer mange dype sannheter. Fordømmelsen over ondskapen fra en god og allmektig Gud er både tjenlig og fortjent. Men Guds store kjærlighet ryddet vei for en frelsesvei også gjennom dette. Jesus ble fordømt i stedet for oss for at ingen fordømmelse skulle ramme dem som er i ham. Grunnen til dette klargjøres. Dette skjer i kraft av livets ånds lov. Gud gir liv, ved sin ånd når han på nytt blåser livsånde i oss ved å gi oss sin hellige Ånd.

Dermed frigjør han oss fra syndens og dødens lov – den loven som ble presentert for Adam og som er en livslov for alle mennesker. Den loven fris vi fra. Vi skal ikke dø. Gud lover et evig liv på den nye jord – alt bli nytt – alt bli igjen godt.

Å lese Bibelen i lys av naturen fører til synd og forvirring. Vi står i fare for å underminere frelseshistorien. Og vi mister et hvert grunnlag for sunn og god moral og etikk.

La oss eksemplifisere. Som vi allerede har sett henger Bibelens frelseshistorie sammen med den gode starten og det påfølgende syndefallet. En tilpasset lesning av Bibelen ut fra evolusjonistiske kriterier tilsier en helt annen start. Evolusjonsdogmet forutsetter en prøving og feiling som medfører død og forgjengelighet i hvert trinn. Smerte og lidelse blir en del av bildet, lenge før noe kan kalles for synd – ja lenge før noe kan kalles menneske.

Døden blir en venn i dette bildet. Den enes død blir den andres brød. Den svakeste dør og den sterkeste overlever – inntil denne også blir svak og dør. Og døden er igjen en fiende.

Når Bibelen leses i lys av naturen blir Gud lidelsens opphav. Mennesker er ikke medskyldig, men ett uskyldig resultat. Gud trenger en frelser, ikke vi. Men slik er det ikke.

Heller ikke etikken blir noe å trakte etter om kristendommen formes i lys av evolusjon. For hva er rett og galt i denne verden om naturen skal være i førersetet? Likevel tenker mange at slik bør det være. For hvorfor skal det være regler for livet? Hvorfor kan ikke enhver leve etter sine lyster? Hvorfor kan ikke livet utfolde seg slik det finnes for godt av det enkelte individ i den store sammenheng? Slik er det jo i naturen!

Ja, i naturen finnes mange eksempler også på solidarisk adferd selv i et evolusjonistisk perspektiv. Aper sjekker hverandre for lus og skjerper dermed både appetitten og helsetilstanden. Samtidig skjer et naturlig utvalg av tilpasningsdyktige lus. Løvene jakter i flokk og tar ut syke eller svake sebraer som har vært uheldige i livets variasjonslotteri. Dessuten kjeler turtelduene for hverandre. Og katt og hund ligger søtt i kurven og maler og logrer fornøyd.

Men dette er ikke hele bildet. I naturboken leser vi også om ulvens lystdrap. Vi leser om voldtekt, mord og tortur. Vi leser om forlatte unger. Vi leser om lidelse, smerte, tenner, klør og blod.

I naturboken finner vi fuglemoren som skubber den minste ungen ut av redet for at den største skal få maten for seg selv. Vi ser hvordan kullet av smågriser kjemper om å få melk, mens den svakeste gang på gang taper kampen og etter hvert selv ender opp som mat. Vi leser om kjønnsnøytral seksualitet, artsnøytral seksualitet, utroskap, ansvarsfraskrivelse og om dyr som spiser både venner og fiender. Dessuten finner vi også i dyreverden lidelse, sykdom og smerte påført utenfra – fra naturen.

Når vi leser Bibelen i lys av naturen hvilken etikk skal vi da følge? Viser ikke naturen at alt er lov? Viser ikke naturen at livet føres frem ved å forholde seg egoistisk til sine omgivelser? Viser ikke naturen at det største mål for et menneske må være å spre sine gener, sitt arveanlegg, sine evner, sitt ego over størst mulig overflate? Er det slik Gud har skapt verden? Er det slik naturen var ment fra Guds side? Er det slik Gud vil vi skal leve?

Nei det var ikke slik det var ment. Naturen gjenspeiler ikke bare Guds skapervilje. Naturen viser oss syndens og dødens konsekvenser. Naturen viser en verden som ligger i det onde.

Det er ikke slik at Guds to bøker er likeverdige størrelser – selv om de er sanne begge to. For å forstå dem begge rett, må den ene leses i lys av den andre. Det lys vi trenger for å forstå virkeligheten rett gis oss i Bibelen. Naturen forstår vi rett om vi leser i Bibelen. Naturens etikk, naturens grusomheter og naturens storhet og skjønnhet – forklaringene finnes i Bibelen. Løsningen finnes i Bibelen – for både natur og menneske. Sann naturvitenskap om fortiden formes derfor også i lys av den kunnskap som skaperen selv gir i Bibelen.