«Universet virker yngre for hver dag som går ser det ut til.» Slik starter den nylig publiserte artikkelen i phys.org, som peker på at nyere forskning mener å finne at universet er 2 milliarder år yngre enn tidligere antatt. Den samme artikkelen siterer lederen for forskningsprosjektet Inh Jee fra Max Plank Instituttet i Tyskland som innrømmer at: «Vi har stor usikkerhet rundt hvordan stjerner beveger seg i galaksen.»

Det er denne bevegelsen som er utgangspunkt for å beregne universets ekspansjon, som man igjen bruker for å estimere universets alder. Denne ekspansjonsraten, kalt Hubbles konstant, er en av de viktigste numre innen kosmologien.

To tusen tre hundre millioner år yngre

Harvard-astronomen Avi Loeb, som ikke deltok i den omtalte studien, er sitert slik i artikkelen; «Det er vanskelig å være sikker på sine konklusjoner dersom man bruker en linjal en ikke forstår helt.». Universet er etter de siste målingene å dømme altså 11,4 milliarder år, ned fra de tidligere estimerte 13,7 milliarder år.

Naturvitenskapen er i stadig revisjon, også når det kommer til alder på det skapte. For de fleste vil en endring i alderen på universet, med noen milliarder år fra eller til, bety svært lite i det daglige. På et område får det likevel dessverre stor betydning for mange. Menneskers tanker om troverdigheten av Guds Ord, slik vi finner det i Bibelen, har blitt revet ned i hele den vestlige verden, blant annet pga. tanken om milliarder av år.

Observasjoner vs konklusjoner

Vi i SKAPER setter stor pris på enhver vitenskapsmann som arbeider med kompliserte naturvitenskapelige spørsmål og som stadig skaffer oss større innsikt om skaperverket rundt oss. Samtidig er menneskelig viten skiftende. Spesielt er naturhistoriske fagfelt som geologi, paleontologi og astronomi utsatt. Grunnen er at innbakt i disse fagfelt må det ligge et fundament med ubeviselige antakelser. Observasjonene i nåtid tolkes i lys av disse og påvirker konklusjonene en trekker.

Kosmologien er spesielt rammet av usikkerhet rundt grunnleggende antakelser og også rundt hva som er faktiske observasjoner. Vi i SKAPER vil aldri anbefale å lese Bibelen i lys av et fallent skaperverk. Guds evige ord må få kaste lys over observasjonene vi gjør i skaperverket. Vi vil derfor mane til stor forsiktighet med å lese noe inn i Skriften i lys av de til enhver tids rådende forestillinger rundt universets alder og tilblivelse.

Skal Bibelen leses i lys av naturen, eller naturen leses i lys av Bibelen? Les gjerne denne artikkelen eller de to neste i serien (under artikkelen) av Andreas Årikstad som sier mer om dette.

Dette bekrefter fagfeltet selv. Ifølge det rådende Big Bang-paradigmet kan man teoretisk observere kun 4% av universet (Space.com). De resterende delene er såkalt mørk materie og mørk energi som er teoretisk matematikk som må fylles inn i forsøk på å forklare helheten. De er mørke, altså i hvert fall foreløpig uobserverbare og dermed utenfor det vitenskapen kan befatte seg med.

Uavhengig av hva man mener om troverdigheten av Big-Bang-kosmologi, har fagfeltet som sådan både store utfordringer og oppdagelser foran seg. Siste ord om alder er neppe sagt.

I tillit til himmelens og jordens Skaper

I lys av en slik virkelighet vil SKAPER fortsette å peke på at det ikke er noen grunn til å forlate troen på himmelens og jordens skaper basert på menneskers skiftende antakelser om historien. Tvert imot gir det dag for dag grunn til trygg overbevisning om Bibelen gyldighet, sannhet og relevans i alle livets små og store spørsmål.

Så sier Herren, som skapte jorden, Herren, som formet og grunnfestet den – Herren er hans navn: Rop til meg, og jeg vil svare deg, jeg vil forkynne deg store og ufattelige ting, ting som du ikke kjenner.

Jeremia 33:2f