Debatten som nå pågår om ordningene mellom mann og kvinne i ekteskapet bedrøver mer enn den overrasker. Tilsvarende ordningene mellom menn og kvinner i menigheten. Bekymringen (hos meg) består i den alvorlige mangelen på helhetlig teologisk refleksjon – det vi kaller systematisk teologi. Jeg hører også igjen dette ordet fra ham som ville ødelegge for Gud: «Har Gud virkelig sagt?»

Gud skapte orden gjennom ordninger

«Jorden var øde og tom,» heter det i skapelsesberetningen (1. Mosebok 1). De hebraiske begrepene for «øde og tom» betegner kaos. Da Gud skapte (vers 1), ordnet han himmelen og jorden. Hvordan han ordnet alt, fremgår av skapelsesberetningen. Det kan bare bli kosmos – vakker orden – der det er ordninger.

«Gud skilte lyset fra mørket» – det er en ordning som skaper orden. «En hvelving midt i vannet skilte vann fra vann» – det er en annen ordning som skaper orden. «Gud skapte planter av alle slag» – det er orden. «Gud skilte natt fra dag» – det er en ordning som skaper orden. «De ble et tegn for høytider, dager og år» – det er ordninger som skaper orden. «Gud skapte levende skapninger, hver etter sitt slag» – det er ordninger som skaper orden. Og NB! Gud så at alt dette var godt.

Gud skapte kosmos der det hadde vært kaos. I skapelsen var det gode ordninger som skapte et vidunderlig kosmos. Guds fiende vil alltid skape kaos (Johannes 10,10).

Mann og kvinne er ett – men to ulike

Argumentasjonen mot kvinnens underordning under mannen er begynnelsen på dekonstruksjon av ekteskapet, på samme måte som det vil ødelegge et kristent ekteskap hvis ikke mannen elsker sin hustru.

Til sist kom skapelsen av og ordningen med mann og kvinne som to kjønn. De to er begge likeverdige som mennesker, de er ett, men de er like fullt skapt som to forskjellige individer som skal utfylle hverandre. Mannen kan ikke gjøre alt det kvinnen kan og må gjøre, og kvinnen skal ikke være det som mannen er skapt til.

Satan vil ikke underordne seg gud. Derfor ble det kaos

Opprøret mot Gud startet med at Satan ville være lik Gud. Han ville ikke underordne seg. Det skapte og skaper kaos. Når verdens mennesker ikke vil underordne seg Gud, blir det også kaos. Når mennesker ikke bryr seg om Gud – eller underordner seg –, overgir Gud dem til sviktende dømmekraft (Romerbrevet 1). Gud skapte verden. Skaperverket kan ikke si til Skaperen: «Hvorfor skapte du meg slik?»

Gud er Israels ektemann, Israel er hustruen

Gud utvalgte Israel. Det er klart hvem som er overordnet og hvem som er underordnet. I Det gamle testamentet kalles Gud Israels brudgom og ektemann, og Israel kalles hans brud og hustru. Israel er alltid hunkjønn. Gud og Israel settes ikke på lik linje.

Jesus er kirkens ektemann, kirken er hustruen

I Det nye testamentet kalles Jesus menighetens brudgom, og menigheten er hans brud. Kirke er på alle språk, inkludert gresk ekklesía, hunkjønnsord. Noe annet vil være utenkelig. Kirken settes ikke på linje med Kristus. Men hele Det gamle testamentet vitner om at når Israel (som Guds hustru) ikke ville underordne seg Gud (som sin ektemann), ble det kaos og krise. Det nye testamentet og Kirkens historie vitner dessverre om at også Kirken og kristne (som Kristi brud) ikke alltid har underordnet seg Kristus (som sin ektemann). Det har også ført til kaos og krise.

Gud er én – og tre personer. Den sterkeste faktoren i relasjonen er agape

Den sterkeste framstillingen av ordningene finner vi i Gud selv. Faderen og Sønnen er ett. I 5. Mosebok 6,4-6 lyder Israels trosbekjennelse slik: «Hør, Israel. HERREN vår Gud, HERREN er én …» Det hebraiske ordet for én, ‘echod, betegner ikke en monoteisme lik islams bekjennelse til Allah, men en enhet med relasjon. Faderen, Sønnen og Ånden har en gjensidig relasjon, og det fremste kjennetegnet er Agape (gresk). Ånden utgår fra Faderen og Sønnen og har som oppgave å herliggjøre dem. De tre i treenigheten skal ikke splittes, men de skal heller ikke sammenblandes. De er én Gud. Like fullt tales det om at Sønnen underordner seg Far (1. Kor 15,28).

Ekteskapet mellom mann og kvinne reflekterer Gud

Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at det også må finnes en lignende ordning i ekteskapet? I ekteskapet, som er to personer i en enhet, er den fremste relasjonsegenskapen kjærlighet (agape). Mann og kvinne i ekteskapet reflekterer dermed Den treenige Gud.

Paulus’ logikk i brevet til de kristne i Efesos er klinkende klar: Kirken må selvsagt underordne seg Kristus. Og Kristus skal selvsagt være Kirkens hode.  Efeserbrevet 5 er et avsnitt flere på begge sider av debatten (om kvinnens underordning) viser til. Vers 1 sier: «Ha Gud som forbilde.» Det er en formaning til hele menigheten og hver enkelt kristen. En kristen holdning og en frukt av å være fylt av Ånden (vers 18) er å underordne seg under hverandre i ærefrykt for Kristus. Det gjelder alle kristne.

Forvirringen oppstår etter min mening ved at for eksempel Bibelselskapets bibelutgave setter overskriften «Hjem og familie» før vers 21 om gjensidig underordning og ikke etter, slik at den kommer foran det som spesifikt sies til kvinner og menn. Paulus er vel presis og intelligent nok til ikke å motsi seg selv. For nå skriver han spesifikt til ektefolk. Ett ord er gitt til kvinnene i ekteskap, og et annet til mennene i ekteskap. Og begge gis en teologisk begrunnelse: Kvinnene skal underordne seg sine menn som Kirken ( = Kristi hustru) underordner seg Kristus. Mennene skal elske konene sine slik Kristus elsket Kirken (sin brud og hustru) og ga seg selv for henne.

Oversettelsen «den» om Kirken er teologisk feil, for Kirken er ikke «den». Kirken er «hun» – Kristi brud. Kristus ga seg selv for henne, for å gjøre henne hellig. «På samme måte skal altså mennene elske sine koner som sin egen kropp. «Dette er et stort mysterium,» skriver Paulus.

Mysterium!

Mysterium, ja! I Efeserbrevet blir ekteskapets mysterium gjort klart: Det gjenspeiler ektemannen Jesu forhold til hustruen Kirken.

For meg blir det et stort mysterium at teologer og kristne ledere bortforklarer den klare læren om at Gud også har gitt ekteskapet slike ordninger. Ekteskapet mellom mann og kvinne skal gjenspeile Guds forhold til Israel og Jesu Kristi forhold til Kirken.

Og når det forholder seg slik i ekteskapet, må det ikke være tilsvarende i Menigheten, Kristi hustru?

Ordningsspørsmål

Vi må gjerne kalle det et ordningsspørsmål. Ja, nettopp, et spørsmål om Guds ordninger!