Har du hørt homofile og lesbiske komme med dette spørsmålet før? Det har jeg når jeg har vært ute og evangelisert. Og da er svaret mitt: «Hva mener du med å elske?» Svaret mitt kan være overraskende for den rødhårede jenta som jeg snakker med nå, fordi hun tenker at kjærlighet er en helt åpenbar ting, like selvfølgelig som en brødskive med smør på. Man trenger ikke å snakke om hva kjærlighet er. Men jo, vi gjør det.

Jeg stiller dette spørsmålet fordi jeg vet at vi bruker disse ordene svært forskjellig. Jeg tenker at kjærligheten er en personlig Gud, mens hun kan tenke at kjærlighet er noe man føler.

Les også Tom-Rogers vitnesbyrd: Må Jeg i Fengsel Snart?

Hva er kjærlighet?

Kjærlighet er de gode og varme følelsene som hun har for andre, seg selv og kjæledyret sitt, den søte pusekatten som heter Lurifax. Det er derfor et stort blått hav mellom oss i samtalen. Og dette havet må påpekes. Ellers vil vi bare seile og snakke forbi hverandre. Senere kan jeg spørre: «Hva er kjærlighet? Er det en overnaturlig kraft eller er det kun følelser i hodet ditt?»

Hvis man ikke tror på Gud, kan dette spørsmålet være vanskelig å svare på fordi vi mennesker vet, dypest inne i vårt hjerte uansett hvor hardt det har blitt, at kjærlighet er noe stort og vidunderlig. Noen vil gjerne bruke ordet magisk. Det er en magisk og god følelse å være forelsket.

Ateismens «Kjærlighet»

Men hvis man er ateist — som mange i Norge i dag er — så har man ikke noe tilfredsstillende svar på dette spørsmålet. Ateister tror jo ikke på noen Gud eller noen høyere makt eller noen evig energi, slik som kjærlighet. Dette betyr at kjærlighet kun er noe som eksisterer i den fysiske materien som vi består av.

Kjærlighet er altså ikke noe magisk eller åndelig, kun materielt. Kjærlighet er bare atomer som reagerer med hverandre og som har organisert seg på en mer og mer komplisert måte i takt med evolusjonen. Kjærlighet er, med andre ord, bare en illusjon. Det føles kanskje som den er magisk, men den er ikke noe mer magisk enn den gule brusen din som bobler og bruser med karbondioksid, CO2. Hele hodet ditt er en kjemisk reaksjon og brusen din er en kjemisk reaksjon. Det er alt.

Kjemiske reaksjoner

I dette livssynet kan man naturligvis elske hvem som helst (eller hva som helst), fordi kjærligheten består bare av alminnelige og meningsløse grunnstoffer uansett, slik som karbon. Det er derfor ingen «soulmates» eller noe slikt, bare «karbonmates». Det samme gjelder andre ting som mening, skjønnhet, moral – alt.

Det føles kanskje som om slike ting er magiske og har en evig verdig, men det er bare følelser som er forårsaket av en kjemisk reaksjon i hodet ditt. Den kjemiske reaksjonen vil ende om noen sekunder, og om noen år vil det aldri igjen oppstå noen slike kjemiske reaksjoner i hodet ditt. Da vil det bare være forråtnelse der. Men kanskje marken vil føle seg god og kjærlig mens den spiser restene dine.

Å kjenne kjærligheten

Det var slike tanker som gjorde meg deprimert før jeg ble kristen. Alt blir så meningsløst. Og det mest vidunderlige vi får oppleve i dette livet, kjærligheten, blir banal. Denne tanken liker ikke vi mennesker. Vi vil ikke gi slipp på kjærligheten. Den må være ekte.

Dermed stiller jeg det neste spørsmålet: «Kan vi vite hva som er kjærlig?». Noen vil kanskje si at vi må bare bruke fornuften vår for å være kjærlig. Det høres fint og enkelt ut, men hvis det var så åpenbart, så må man jo begynne å lure på hvorfor ingen har klart å tenke ut dette på så mange tusen år.

Skurkens kjærlighet

Den sørgelige sannheten er at menneskeheten har en lang historie i å oppføre seg som en type figur vi ser på filmer i dag: skurken som tenker at han gjør det rette og er den kjærlige. Men vi som ser på filmen vet jo at han ikke er det. Han er skurken! Derfor blir det viktig å spørre: Hvordan kan vi selv vite at vi ikke er skurken som tenker at han er god? Har vi noen måte å teste oss selv?

Hvis vi ikke har det, så virker det som kjærligheten enten ikke er klar over eller bryr seg om at vi slåss med og undertrykker hverandre i kjærlighetens navn. Så da får vi bare fortsette å kjempe en kjærlig krig i all evighet med gevær og bomber som det er fullt av fargerike blomster på. Kanskje vi kan lage en atombombe som eksploderer som et massivt rosa hjerte til slutt.

Den kristne kjærlighet

Hvis kjærligheten derimot faktisk vet hva som foregår og bryr seg om oss, da vil Han både fortelle oss om hvor mye Han elsker oss og fortelle oss hvordan vi skal elske Ham og hverandre. Med andre ord, hvis den personlige Gud vil ha et personlig forhold, da vil han åpne seg for oss. Og det har Han gjort gjennom Bibelen (2 Tim 3:16).

Derfor er det viktig at vi bruker Bibelen til å snakke om kjærlighet. Vi må ikke kaste våre egne menneskelige ord inn i munnen på den evige Gud. Nei, Han må få snakke selv. Kjærligheten må få definere Kjærligheten. Og Gud har sagt at romantisk og erotisk kjærlighet er noe som skal være mellom en mann og ei kvinne i ekteskapet.

Som det står skrevet: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett» (1 Mos. 2:24 B78). Og deres enhet er et bilde på hvordan Kristus og Kirken blir ett (Ef. 5:25–33).

Og de to skal være ett

Det å bli ett i Bibelen er en beskrivelse av hva som skjer i en pakt. Ekteskapet er en pakt, og kristendommen er en pakt. Som Jesus sa da han utøste den røde vinen under nattverdsmåltidet: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere» (Luk 22:20 B11). Og pakt er noe av det mest magiske som finnes.

Det er innenfor denne hellige og velsignede rammen hvor livet skal bli til og vokse opp til modenhet. Når mannen elsker kvinnen blir sjeler født. Og når Jesus elsker Kirken blir sjeler gjenfødt.