Mange vil hevde at urhistorien (1.Mosebok 1-11) først og fremst må forstås allegorisk/billedlig. Forfatterens intensjon er, hevdes det, ikke å skrive historie, men teologi. Dette grunngis gjerne i at tekstens sjanger er annerledes enn i en skildring av virkelige hendelser. Den beste tolkning av urhistorien er derfor at det er menneskets åndelige situasjon som beskrives, ikke konkrete handlinger i historien. Teksten forteller at Gud skapte, og at mennesket er falt, men ikke hvordan dette skjedde.

Stemmer et slikt resonnement med det vi finner i teksten?

Det er sant at urhistorien inneholder en mengde åndelige sannheter. Det vil heller ikke være galt å si at det er de åndelige sannhetene som er viktigst, selv i et så fundamentalt avsnitt som urhistorien. Når Adam spiste av frukten i Edens hage er det altså ikke selve tyggingen, eller fortæringen av frukten som er poenget. Hovedpoenget her må være at Adam syndet mot Gud ved å sette seg opp mot hans gode vilje og at dette er virkeligheten for alle mennesker.

Det er uproblematisk å si at det åndelige er det viktigste. Men det er samtidig problematisk å si at det historiske ikke er viktig. Vi skal se litt på noen av grunnene til det.

For det første er det grunn til å stille spørsmålstegn ved det å hevde at sjangeren utelukker en historisk forståelse. Bibelen må først og fremst kategoriseres i sjangeren: Guds ord. Dette er også den mest grunnleggende side ved urhistorien. Deretter kan selvsagt også bibelske tekster deles opp etter ulike sjanger. Problemet oppstår når sjangerbenevnelsene bidrar til å undergrave tekstens egentlige intensjon. Det er liten tvil om at teksten selv ønsker å bli forstått historisk. Det er heller ikke tvil om at forfatteren/forfatterne ønsker å beskrive en historisk troverdig fortelling. Dr. James Barr, Regius Professor i Hebraisk ved Universitetet i Oxford, som selv ikke tror på historisiteten til urhistorien, sier det slik:

  • Så langt jeg vet finnes det ikke en eneste professor i hebraisk eller det gamle testamente ved noe som helst universitet i verdensklasse, som ikke tror at forfatteren/forfatterne av urhistorien ønsket å beskrive for deres lesere tanken om at
    • a) skapelsen fant sted i løpet av seks vanlige 24 timers dager
    • b) tallene i slektstavlene gir et enkelt verktøy for å summere opp en tidsregning fra verdens begynnelse til senere stadier i bibelhistorien
    • c) Noahs flom skulle forstås som en verdensvid flom som utryddet alt menneske- og dyreliv med unntak av de som var i arken
      [i]

Viktige detaljer vitner på en overbevisende måte om at forfatteren har ønsket å forklare hendelsene akkurat slik de forløp. Hva skal vi for eksempel med opplysninger som målene på arken om ikke det er fordi de faktisk var slik? Hvorfor får vi inngående kjennskap til en slektstavle som bare er symbolsk? Hvorfor får vi vite at Adam var nøyaktig 130 år da han fikk Set hvis ingen av dem noen gang eksisterte? Hvorfor fortelles det om et tårn som ble bygget på et bestemt geografisk sted, hvis ikke dette har rot i historien? Og sist men ikke minst, hvorfor er det en glidende overgang i 1Mos 11 fra symbolske ættetavler over i den historiske ættetavlen til Abraham? Realiteten er at urhistorien har et like historisk preg som andre «sikre» historiske tekster.

For det andre er det grunn til å se på hvilke konsekvenser det får om vi sier at urhistorien skal forstås billedlig. Guds ord sier veldig klart at Adam var en jordisk person, slik også vi er jordiske.

  • Det første mennesket var av jorden, jordisk. Det andre mennesket er av himmelen. Som den jordiske var, slik er også de jordiske. Og som den himmelske er, slik skal også de himmelske være. 1Kor 15:47f

I Bibelen understrekes det hvordan det er helt avgjørende at Jesus, den siste Adam, virkelig sto opp fra de døde. Dette er en forutsetning for at hans død skal gjelde for oss.

  • Men er ikke Kristus reist opp, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder. 1Kor 15:17

Spørsmålet som da melder seg er: Hvis Adam bare var et åndelig bilde på oss, hvorfor kunne ikke da Jesus være et åndelig bilde på Gud eller Guds sønn? Hvorfor måtte Jesus dø fysisk? Hvorfor er det avgjørende å tro på en legemlig oppstandelse? Svaret ligger i at dette gjelder oss selv. Vi vet nemlig at vi selv skal dø fysisk (om ikke Jesus kommer igjen først).  Hvis Jesus vant en symbolsk seier over døden hjelper det oss kanskje til å takle vanskeligheter i livet, men vi har lite håp i møte med en fysisk og legemlig død. Paulus fryktet ikke for døden, nettopp fordi Jesus hadde overvunnet den.

  • For når vi lever, lever vi for Herren, og når vi dør, dør vi for Herren. Derfor, enten vi lever eller dør, hører vi Herren til. Derfor døde jo Kristus, sto opp og var levende igjen, for at Han skulle være Herre både over døde og levende. Rom 14:8f

Vi dør, skriver Paulus. Derfor døde Jesus, fortsetter han. Paulus snakker ikke i åndelige termer her. Det kan vi se av at Jesus sies å være Herre også over de døde. Vi dør altså fysisk, og derfor døde Jesus, fysisk. Hvis Adam kunne dø også før syndefallet gir det ikke mening at Jesus er den som kom for å reversere syndefallets konsekvenser ved å seire over den fysiske døden. Jesus overvant døden for å redde Adam og hans slekt, som døden hadde fått makt over. Hvis Adam bare døde åndelig hadde vi bare trengt en åndelig frelse, men Adam døde fysisk, og han skal ifølge Bibelen også få en fysisk, legemlig oppstandelse.

For det tredje er det grunn til å stille seg spørsmålet om hva en billedlig forståelse av urhistorien gjør med åpenbaringssynet. Er Bibelen Guds ord eller inneholder Bibelen Guds ord? Hvis det er slik at Bibelen har feil knyttet til historie og geografi, men taler sant om det åndelige så er det vanskelig å fastholde at den i ett og alt er Guds åpenbarte ord. Det er åpenbare forskjeller på for eksempel skapelsesberetnings og evolusjonsteoriens rekkefølge. I følge Bibelen ble plantene skapt før livet i havet. I evolusjonsteorien er det omvendt. I følge Bibelen blir solen skapt 4 dager etter jorden. I Evolusjonsteorien må solen nødvendigvis være kommet til først. Hvis disse evolusjonistiske «fakta» aksepteres betyr det samtidig at Bibelen inneholder feil. Oppfølgingsspørsmålet er dermed opplagt: Hvordan kan vi finne frem til hva som er feil og hva som er rett i Bibelen? Vi ser at vi ganske fort havner i et bibelsyn der Bibelen bare delvis forteller sannheten og der den er mer et uttrykk for menneskers ord om Gud enn Guds ord til mennesker.

Som et fjerde punkt kan vi nevne at ulike tolkningsmetoder ofte legges til grunn for å kategorisere en tekst i sjanger og intensjonsgrunnlag. Noen har også utviklet metoder for å avgjøre hvilke tolkningsalternativer som er de beste. En av de mest kjente er den såkalte Okhams’ razor prinsippet. Okham sier at det tolkningsalternativet som bygger på færrest antagelser skal være det vinnende. Enkelt sagt kan vi si at «det enkle er ofte det beste». En bokstavelig lesning av urhistorien gir mening til alle de spesifikke opplysninger som ættetavlenes omstendelighet, opplysningen om at Tubalkain var en kobbersmed (1Mos 4:22) og at det finnes bdellium og onyks-stein i landet Havila (1Mos 2:12). Med en billedlig forståelse vil det være vanskeligere å forklare hvorfor forfatteren skulle ta seg bryet med å skrive slike ting, eller for den saks skyld hva det skulle bety.

Det er lite som tyder på at Gud ville gjøre det vanskelig for oss når han skulle beskrive hans skapermakt og hans handling i historien. Kanskje skulle vi ta Gud på ordet og tro at han faktisk forteller historien akkurat slik den skjedde. Og kanskje skal vi driste oss enda lenger? Ser vi ikke gang på gang i Bibelen hvordan Gud ikke bare er vitne til historien, men også er den som styrer historiens gang?

Som et siste punkt kan vi nevne at hele eller deler av urhistorien ofte benevnes som «tilbakeskuende profeti». Det er klart at deler av for eksempel skapelsesberetningen ikke ble iakttatt av mennesker. De var rett og slett ikke skapt enda da Gud skapte dyrene. Derfor må det være helt kurant å bruke begrepet «tilbakeskuende profeti» om deler av skapelsesberetningen. Videre forteller Bibelen jo også at alle deler av skriften, selv om de er nedtegnet av mennesker av kjøtt og blod, er gitt under inspirasjon av Den hellige ånd:

  • For aldri er noen profeti kommet fram ved et menneskes vilje, men Guds hellige mennesker talte drevet av Den Hellige Ånd. 2Pet 1:21

 

Artikkelen er et bearbeidet utdrag av boken «Skapelse og/eller evolusjon – Hva sier Bibelen» Hermon 2014

Forfattere: Andreas Årikstad, Jogeir Lianes, Samuel Årikstad

 

[i] Barr er sitert i Ham, Ken; Hodge, Bodie; Kerby, Carl m. fl.: “War of the worldviews – Powerful answers for an ´evolutionized´ culture”, Answers in genesis, Hebron KY 2005:98