Nå tenker du kanskje; «Hva menes med den overskriften? Tror virkelig SKAPER på evolusjon?» Vel, etter å ha lest denne artikkelen tror jeg du vil se at det kan stemme. Temaet rundt evolusjon vs. skapelse har vært debattert mye i det siste i norsk kristen media og på debattsider. Men det trengs en tydelig oppklaring i hva vi som tror på Bibelens skapelsesberetning kritiserer ved evolusjonen – og hva ikke. Og til det kom det god hjelp fra en heller uventet kilde nylig. Nemlig nettsiden forskning.no.
Fra urcelle til urmaker
Professor Thrond Oddvar Haugen ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) er intervjuet i artikkelen og forklarer på en utmerket måte problemstillingen. «– Man må skille mellom to nivåer når det gjelder evolusjon. Det man vanligvis tenker på er artsdannelse, det vi kaller makroevolusjon. Dette er de langdryge og seige prosessene vi husker fra barnelærdommen. Dinosaurer som utvikler vinger og blir til fugler. En liten busk som blir til et 50 meter høyt tre. Eller vår egen og sjimpansenes utvikling fra en felles formor.» Makroevolusjon, altså enkelt forklart; fra urcelle til urmaker, er selve kjernen i den Darwinistiske tanken. Dette er hva vi i SKAPER mener IKKE er verken vitenskapelig eller bibelsk korrekt. Den type evolusjon tror vi ikke på.
Hvert etter sitt slag
«– Mens det de fleste biologer jobber med, er lokale tilpasninger – det som kalles mikroevolusjon.», fortsetter professor Haugen. I artikkelen fortelles det mer om gode eksempler på mikroevolusjon. Dette er hva vi i SKAPER mener er variasjoner innen et dyreslag.
Gud sa: «Jorden skal la alle slags levende skapninger gå fram, fe, kryp og ville dyr, hvert etter sitt slag.» Og det ble slik. Gud skapte alle slags ville dyr og alle slags fe og krypet på marken av alle slag. Og Gud så at det var godt. 1. Mosebok 1:24-25
Artikkelen fortsetter å forklare evolusjonsteorien med følgende sitat fra Professor Glenn-Peter Sætre: «– Tradisjonelt har man tenkt seg evolusjon som en langsom prosess av små museskritt. Nye mutasjoner dukker opp, og hvis de er positive, sprer de seg til hele populasjonen, sier Sætre.» «– Det vi har lært siden disse modellene ble laget, er at de fleste bestander har veldig mye genetisk variasjon til stede som en ressurs som den kan bruke til å svare på endringer i miljøet. Genetisk variasjon er nøkkelordet her. Det er med på å forklare både hvordan en populasjon tilpasser seg endringer i miljøet og hvorfor det kan være litt skummelt hvis populasjonene krymper.»
Genetisk variasjon, altså. Nettopp det man kan forvente når en allmektig Gud har skapt noe. En enormt stor evne til å tilpasse seg sitt leveområde. Genetisk variasjon, hvert etter sitt slag. Dette ser vi i dyreriket i dag både naturlig og menneskeskapt. Ta for eksempel alle hundene vi mennesker har blitt så glad i. På bare få tusen år er de avlet frem fra felles stamme. Enormt stor variasjon av både størrelse og egenskaper – men de er fremdeles en del av det samme dyreslaget.
Mikroevolusjon kontra makroevolusjon
Nå er bibelens ord om dyr skapt hvert etter sitt «slag» ikke en vitenskapelig betegnelse i bruk. Benevnelsen «slag» vil kunne sammenlignes med det som defineres av biologer som «familie». Innen en «Familie» finnes det «slekter» og følgelig «arter». En «populasjon» er en geografisk adskilt gruppe individer av en «art». «– En populasjon har et arsenal av variasjon. Når det skjer en miljøendring, vil noen av variantene allerede være der.», sier Professor Sætre. Og artikkelen fortsetter med å si at; «Disse genene finnes allerede i populasjonen. Den er ikke avhengig av mutasjoner for å tilpasse seg miljøendringen som garnet representerer. Genet for tidlig kjønnsmodning er der … og vil leve videre i beste velgående og vel så det.»
Dette er slik genetisk variasjon fungerer innen en art. Artikkelen fra forskning.no omtaler dette som mikroevolusjon. Vi som fremholder Bibelens skapelsesberetning som sann tror altså på MIKROevolusjon og ikke på MAKROevolusjon. Mikroevolusjon er variasjon innen allerede eksisterende genetisk materiale. Makroevolusjon er dannelse av nye arter og følgelig nytt genetisk materiale. Den første er etterprøvbar vitenskap, den andre er en teori som SKAPER mener ikke støttes av empirisk etterprøvbar vitenskap.
Utfordringen, når vi som tror på Bibelens skapelsesberetning kritiserer evolusjon, er at vi lett kan glemme å definere hvilken type evolusjon vi kritiserer. Det er altfor lett å ta for gitt at publikum og debattmotstandere forstår hva vi mener når vi omtaler evolusjon. Så vi må bli flinkere til å henvise til dette skillet hver gang vi omtaler evolusjon. For – som forskning.no forklarer veldig bra i denne artikkelen – det er et klart skille mellom disse to nivåene av evolusjon – MIKROevolusjon (variasjon innen et dyreslag) og MAKROevolusjon (fra urcelle til urmaker).
Hva setter vi vår lit til?
Så, som overskriften sier; SKAPER tror på evolusjon* – der stjernen representerer langt på vei den type mikroevolusjon som presenteres i artikkelen til forskning.no – altså variasjon og seleksjon av allerede eksisterende genetisk materiale. Et annet ord på denne typen evolusjon kunne heller vært devolusjon for å beskrive tap av informasjon og genetisk materiale. Professor Sætre beskriver «devolusjon» når han sier at genetisk variasjon også forklarer «hvorfor det kan være litt skummelt hvis populasjonene krymper.» For, som han sier videre; «der ligger noe av problemet. Selv om det fortsatt er mye fisk i vannet, vil de være likere. Det vil være mindre genetisk variasjon. Arsenalet av gener er mindre. Verktøykassa er ikke like godt utstyrt når en ny miljøforandring rammer dem.» Sannheten er vel at verken evolusjon eller devolusjon vil være fullt ut dekkende for den fulle skapelsesteorien. Men det er viktig for oss som tror på skapelsesberetningen som en historisk korrekt hendelse å være tydelige i hva vi mener og hva vi ikke mener. Én ting som uansett er helt klart er hvem vi vi setter vår lit til.
«Kom, vi vil bøye oss og tilbe, bøye kne for Herren, vår skaper!» Salme 95:6