Ord kan skifte farge. Det har virkelig ordene fariseer og toller gjort. På Jesu tid var fariseer en hederstittel og toller var et skjellsord. På grunn av Jesu harde oppgjør med fariseerne, er det blitt motsatt.
Artikkelen er del av serie med tema «STOLT». Først utgitt i magasinet SKAPER mai 2022.
Fariseer er et skjellsord, og ingen vil identifisere seg med slike. Men mon det likevel skulle være mulig å være fariseer i hjerte og sinn? Jesus advarer i alle fall disiplene kraftig mot fariseernes lære. «En liten surdeig surner hele deigen», advarte han. Hjertet i fariseeren avsløres allerede i den første setningen: Dette sa han til «noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre.»
Det finnes mange ulike kompetanser og fagområder. En snekker bør stole på seg selv og sin kompetanse til å bygge hus. En revisor bør også ha selvtillit i møte med bilag og regnskap. Han kan gjerne hovere litt, og demonstrere for uvitende at han kan sitt fag. Men det er en sak som vi alle kommer til kort i. Det er også den aller viktigste sak. Det handler om å komme i en posisjon der Gud har behag i oss. Det handler om å oppnå Guds nåde og velvilje. Hvordan ligger du an der?
Det var i denne sak fariseeren mente seg å ligge et lite hestehode foran andre. Fordi han hadde litt mer enn andre, kunne han også se ned på dem som ikke var som han. Denne stolthet er den mest alvorlige tilstand et menneske kan være i. Aldri bruker Jesus hardere ord mot noen mennesker, enn mot fariseerne. I lignelsen om fariseeren og tolleren ser vi mye rosverdig. Han takker Gud. Han ber. Han faster. Han gir tiende.
Ville situasjonen til fariseeren vært bedre om han ikke hadde takket Gud? Om han ikke ba, fastet og gav tiende? Var det bedre å snyte på skatten, slik tollerne gjorde? Slett ikke! Saken ville vært like ille. I dag kan vi snu opp ned på det. Vi vil jo ikke være fariseere, derfor ber vi lite og ofrer lite. Så kler vi vår bekjennelse i at vi er syndere og små i oss selv. Og så takker vi Gud i vårt hjerte fordi vi ikke er som fariseeren, denne super-kristne og over-religiøse fyren.
Så er vi i vårt hjerte akkurat som fariseeren. Vi stoler på oss selv og forakter andre som ikke har forstått det like godt som oss. Det fariseeren manglet, var ikke noen flere gjerninger eller bedre holdninger. Det var en erkjennelse av at innfor Gud stilles vi alle likt. Uansett hva du gjør og er, så kan du ikke forbedre din posisjon for Gud.
«Vi har alle syndet, og mangler Guds ære». Men det finnes en nåde som ikke gis på grunn av gjerninger, men som gis av nåde. Den gis på grunnlag av Jesu offer og død på korset. Den er helt ufortjent, og helt uavhengig av vår gjerning. Dette forstås med hjerte bare av den som erkjenner at en i seg selv ikke er et hakk bedre stilt enn den verste forbryter inn for Gud. Du stoler ikke lenger på deg selv i denne sak, men må flytte alt ditt håp til Jesu ufortjente nåde.
Det er denne nåde tolleren håper på. Nåden for syndere. «Gud vær meg synder nådig». Den nåde er virkelig, og den har kraft til å rettferdiggjøre. Derfor gikk denne mannen rettferdiggjort hjem til sitt hus.
