TEMA VANN: Dåpens vann

Da vår Herre Jesus kom fra Galiea til Jordan for å bli døpt av døperen Johannes i Jordanelven, så nektet Johannes først å gjøre det. For som han sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg!» (Matt. 3,14b). Men Jesu svar forteller oss hva som lå i Jesu dåp: «La det nå skje! For slik sømmer det seg for oss å fullføre all rettferdighet».

Artikkelen er del av serie med tema «VANN». Først utgitt i magasinet SKAPER mai 2022.

Om alle de andre som kom til Johannes for å bli døpt står det at de «ble døpt av ham, idet de bekjente syndene sine» (Matt 3,6). Men Jesus var uten synd, så han trengte ikke å omvende seg, slik som alle de andre som kom for å bli døpt av Johannes «med vann til omvendelse» (Matt 3,11a). Når Jesus likevel kom og lot seg døpe av Johannes, så betød det for hans vedkommende noe helt annet, nemlig at han sa seg villig til å ta på seg hele menneskehetens synd og gjøre opp for den (jf. bla. 1 Joh 2,2).

Man kan slik tenke seg, at idet han som var «den eneste, helligste, reneste» steg ned i Jordanelvens vann for å bli døpt, så la Gud på ham all den synd som de andre hadde bekjent ved deres dåp – ja, hele verdens synd – slik at han steg opp av dåpens vann som det «Guds lam, som bærer bort verdens synd» (Joh 1,29b).

De hadde vært ulydige i Noahs dager, den gang Gud ventet tålmodig mens arken ble bygd. I den ble noen få mennesker, åtte i alt, frelst gjennom vann. Dette er et bilde på dåpen, som nå frelser også dere. Dåpen er ikke å vaske kroppen ren for skitt, men en bønn til Gud om en god samvittighet, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse. 1 Pet 3,20-21

Den kristne dåpen i vann er jo ifølge Skriften «ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud ved Jesu Kristi oppstandelse» (1 Pet. 3,21b), og det er en dåp til frelse (1 Pet 3,20b-21a). Men Johannes-dåpen var bare en omvendelses-dåp, som skulle forberede folket for Messias’ komme, dvs. for å ta imot og tro på Frelseren selv, Jesus Kristus (jf. bla. Apg 19,4).

Etter å ha vist til bla. Jesu ord: «Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt» (Mark 16,16), så spør Luther i sin Lille Katekismus: «Hvordan kan vann gjøre så store ting?». Og svaret hans lyder: «Det er ikke selve vannet som gjør det, men Guds ord som er sammen med vannet, og troen som stoler på dette ordet [= «Den som tror og blir døpt, skal bli frelst»]. Videre sier Skriften: «Vi ble altså begravet med ham [Kristus Jesus] ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv» (Rom 6,4). Dette forklares videre i det neste verset av Romerbrevet med, at vi i dåpen blir «forenet med ham [Kristus Jesus] ved en død som er lik hans», og «ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse».

For ved sin død (Jesus omtaler også den som en dåp jfr. Luk 12,50) og oppstandelse har Jesus nemlig ‘fullført all rettferdighet’, slik hans dåp i Jordan bar bud om at han skulle gjøre. Halleluja og Amen! Takk, Jesus!