Israelsfolket er det eneste folket som Gud har lovet et geografisk landstykke på denne jord. Dette kommer tydelig frem i starten av 1. Mosebok, i møtene mellom Gud og Abram, eller Abraham som han er best kjent som i etterkant. Dette er en evig pakt, eller avtale om du vil, fra Den allmektige Guds side, gitt til denne Abraham og hans slekt som følger linjen etter Isak og Jakob.
Artikkelen er del av serie med tema «VANN». Først utgitt i magasinet SKAPER mai 2022.
Vi går inn i bibelfortellingen i 2 Mos 12. På engelsk heter boken Exodus, som vi kan oversette med utgang eller utreise, og kan virke noe avslørende på denne historiens endestasjon. Men lovnadene om dette geografiske landområdet de skulle ta til eie, virket fjernt for Israelsfolket som hadde gått løs på sitt 430. år som slaver i Egypt (v. 40). Guds løfter til Abraham om å bli en stor slekt hadde likevel blitt satt i gang. Folket talte 600 000 menn pluss kvinner og barn (2 Mos 12,37).
Herren frelser sitt folk
430 år er lenge, og nå hadde tiden kommet for at Herren skulle fri Israelsfolket ut fra slaveriet i Egypt. I forkant av dette hadde Gud sendt 10 landeplager over Egypt. Farao, sjefen i Egypt, hadde i utgangspunktet fått nok ved flere anledninger, men gang på gang gjorde han helomvending i siste liten. Da Gud, som 10. plage, tok livet av alle førstefødte i Egypt, ble Moses og Aron nærmest bønnfalt om å forlate Egypt med alt de eide og hadde.
Israelsfolket rømte ut i ørkenen, men Farao ombestemte igjen og satte etter med en enorm hær. Akkurat hvor ved Rødehavet Herren gjorde underet er det flere teorier på, som det ikke er plass til å gå inn på her, men at det skjedde kan vi si med sikkerhet ut ifra Bibelen: «Så rakte Moses hånden ut over havet. Herren drev havet tilbake ved en kraftig østavind som blåste hele natten. Havet ble til tørt land, og vannet ble kløvd. Så gikk Israels barn midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.» (2 Mos 14,21-22).
«Slik frelste Herren Israel fra egypternes hånd på
den dagen, og Israel så egypterne ligge døde
på stranden ved havet.»
2 Mos 14,30
Senere blir hendelsen bekreftet i Nehemjas bok: «Du kløvde havet rett foran dem, så de gikk midt gjennom havet på tørr grunn. De som forfulgte dem, kastet Du i dypet, som stein ut i mektige vann.» (Neh 9,11)
Inspirert av Gud
De fortellingene som vi leser om i Mosebøkene, og Det gamle testamentet for øvrig, er like mye inspirert av Den hellige ånd som en hvilken som helst beretning i Det nye testamentet. Himmelens og jordens Skaper har etterlatt oss vitnesbyrdet om seg selv. Vi ser hvordan Gud handler gjennom historien. Hva han faktisk gjør og foretar seg.
Vi kan hvile i den frelse han har tilveiebrakt for oss der fremme, fordi Han er til å stole på også om det som hører fortiden til. Bibelen er Guds Ord fra start til mål.
