Bibelens Gud er presentert som en som eksisterer utenfor tid og rom. Utenfor den skapte verden. Med sin eksistens ubegrenset av tid og rom blir Gud presentert som fra evighet av. Han har alltid eksistert og når Han blir spurt hva Han heter så gir Han et navn som bekrefter dette. «Jeg Er Den Jeg Er» kaller Bibelens Gud seg (2. Mos 3.14 ), i positiv forstand et fullstendig overlegent navn. Han bare er, Han eksisterer og vil eksistere. For sitt skaperverks del er Han Alfa og Omega, begynnelsen og slutten. Han skapte tid og rom og Han er den som vil avvikle dette skaperverket slik vi kjenner det.

Gud kjennetegnes av et konsept som få mennesker i dag egentlig skjønner hva er. Han er Hellig. Hans Hellighet består av fullkommen godhet, og denne fullkommenheten krever fullkommen kjærlighet, og fullkommen rettferdighet. Hans hellighet gjør at Gud krever fullkommenhet i alle ting. Gud blir beskrevet som en «fortærende ild» (Hebr. 12.29) ovenfor alt som ikke er fullkomment og Bibelen sier at «Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud!» (Hebr. 10.31)

Guds første bud til mennesker er at vi skal frykte og elske Han alene. Hans hellighet gjør Gud fryktelig farlig for mennesker og vi trenger å frykte Han. Grunnen for dette er at mennesket etter syndefallet ikke er fullkomment. Derfor ble det støtt bort ifra Guds nærhet. Å forsøke å nærme seg Gud som ufullkommen er bokstavelig talt livsfarlig og det er ingenting mennesker kan gjøre for å rette på akkurat det. Heldigvis har Gud selv gjort alt som trengs. Les derfor mer om Jesus.