“Uansett er det feil at det ikke fantes lidelse og død før menneskene, og vi oppfatter det som dessverre skadelig for kristentroen om vi fastholder slike åpenbare usannheter”

Slik avslutter Atle Ottesen Søvik og Bjørn Are Davidsen sitt innlegg i Dagen 28.02.17. Sitatet er både avslørende og tankevekkende og jeg er i tvil om jeg skal takke for klar tale eller bare nøye meg med å beklage innholdet. Det er nemlig ikke første gang Søvik og Davidsen kommer med uttalelser stikk i strid med Bibelen og klassisk kristen lære.

Ifølge den klassiske kristne læren ble verden skapt god (1Mos 1:31), deretter kom syndefallet og døden (Rom 5:12;18), så døde Jesus i menneskers sted (Heb 10:10) og en dag skal han gjenopprette (Apg 3:21) og skape en ny himmel og ny jord (Åp 21:1). Søvik innrømmer selv (i et innlegg på verdidebatt 8 juni 2015) at dette er klassisk kristendom. Likevel avviser han den samme læren. Søviks avvisning gjelder ikke bare den gode begynnelsen men også behovet for Jesu stedfortredende død. Tanken om «At det skulle være Gud selv som ikke vil tilgi uten at en uskyldig først lider… bør avvises» (VD 8/6 15) Søvik tror ikke på forsoningen. Han tror ikke at Gud skapte godt og han tror heller ikke at noe syndefall fant sted. Det siste skriver han om i boken «Evolusjon eller kristen tro – ja takk begge deler» (s168)

Så langt er alt gammelt nytt. Det nye i den siste uttalelsen er at det å fastholde klassisk kristendom er «skadelig for kristentroen». Det blir med andre ord mer og mer tydelig hvordan Søvik og Davidsen distanserer seg fra konservative kristne og klassisk kristendom og hvordan deres tro på evolusjonslæren får ringvirkninger for troen på Bibelen. Som apologeter virker det som de er mest interessert i å forsvare «kristen tro» i motsetning til «Bibelen» eller «bibelsk tro». Begrepet «kristen tro» tøyes da betraktelig og man blir ikke «bundet» av Bibelens ord. En slik fremgangsmåte kan nok bidra til å holde mennesker fast i en kristen bekjennelse, men leder man mennesker bort fra Bibelen leder man også mennesker bort fra Jesus.

Å inkorporere evolusjonslæren i kristen tro, slik begge disse vil, får store ringvirkninger. Prinsippene for hvordan man leser og forholder seg til Bibelen i dette spørsmålet har i over hundre år spredd seg til andre deler av Bibelen. Det er derfor helt naturlig for Davidsen å spekulere i en alternativ frelse for romvesener på andre planeter slik han gjør i Vårt land (27/2) «Romvesener vil også kunne være skapt i Guds bilde» sier Davidsen. Det han glemmer å si er at Bibelen tydelig sier at skaperverket ble lagt under forgjengelighet (Rom 8:20) ved Adams fall og at frigjøringen fra denne forgjengeligheten er knyttet til den siste Adams (Jesu – 1Kor 15) stedfortredende død på Golgata, Jerusalem, planeten jorden. Både himmel og jord skal til sist forgå som følge av fallet og Gud skal selv skape en ny himmel og ny jord og vi blir nye skapninger i kraft av Jesu død og oppstandelse. I Bibelens univers er det ikke plass til andre aliens enn de Bibelen selv beskriver nemlig ondskapen åndehær i himmelrommet (Ef 6:12) Kanskje dette bør tilsi at vi bør tenke oss om to ganger før vi omfavner eventuelle åpenbaringer fra andre makter enn Skaperen og hans Ord.

Hadde vi hatt plass kunne listen vært lang over ulike konsekvenser ved å lære evolusjon. At lidelse og død alltid har eksistert er bare en av dem. Likevel er den av de viktigste. For hvem har skylden for at vi er underlagt syndens og dødens lov om det ikke var syndefallet som førte lidelse og død inn i verden? Indirekte beskyldes Gud for dette og ateister er ikke sene med å påpeke dette. En god Gud har skapt ved hjelp av lidelse og død – som han så noen milliarder år senere skulle redde oss fra ved å lide og dø selv?? Det er ikke underlig at dette blir vanskelig å forsvare for det er ikke det Bibelen beretter. Bibelen sier at en god Gud skapte godt. Det var vi som syndet og ble årsak til lidelse og død. Den gode Gud ryddet så opp på våre vegne. Derfor takker og tilber vi ham!

Ok, du er inne på noe her, vil kanskje noen tenke, men hvorfor må du dra det så langt – er det så nøye med den begynnelsen egentlig? La meg si det veldig enkelt:

Til deg som tror du en dag skal vandre på en ny jord der rettferdighet bor og der alt igjen er godt. Hvorfor tror du det? Er det ikke fordi Ordet sier det? Har du noen andre grunner til å tro det enn at Gud selv vitner om det? Ikke. Vel, men når nå den samme Gud i det samme Ordet sier at alt var overmåte godt i begynnelsen, men du regner dette for «åpenbare usannheter». Hva grunnlag har du da egentlig for å tro at det en gang skal bli godt?

For mange unge i dag blir Bibelens troverdighet satt på prøve nettopp i møte med evolusjonslæren. Når fremtredende apologeter nå begynner å advare mot å fastholde standpunkter i klassisk kristen troslære for å finne «de endelige svar på hvordan kristendommen skal forstås i lys av evolusjonen» (s. 203) er det grunn til å advare mot en ukritisk bruk av de samme apologeter i organisasjoner og institusjoner som ønsker å forsvare en bibelsk tro og hele Bibelens autoritet.

Andreas Årikstad
Styremedlem i foreningen SKAPER
www.skaper.no