De eldste trærne i verden er mektige vitner om syndefloden og skapelseshandlingen. Denne artikkelen omhandler temaet årringer i tre og datering (dendrokronologi). Det er mange som påberoper seg prisen for «eldste treet i verden», og meningene varierer om hvilket som er eldst, basert på årringer. Årringer kan være et misvisende ord, men det kommer vi tilbake til. Likevel, de sterkeste kandidatene er kanskje følgende. De eldste trærne i verden, basert på årringer:
- Det eldste treet i verden: Prometheus.
Dette treet ble kuttet ned av student og United States Forest Service personell Donald Rusk i 1964, for forskningsformål.
Treets navn refererer til den mytologiske figuren Prometheus, som stjal ild fra gudene og ga den til mennesket. Betegnelsen WPN-114 ble gitt av den opprinnelige forskeren, Donald Rusk Currey, og betyr at det var det 114. treet han tok prøver av i sin forskning i Nevadas White Pine County.
Currey estimerte opprinnelig at treet var minst 4,844 år gammelt. Noen år senere ble dette økt til 4,862 av Donald Graybill ved University of Arizonas laboratorium for årringsforskning[1][2].
- Methuselah: En 4855 år gammel Great Basin bristlecone furu.
(Pinus longaeva)[3].
- En bristlecone furu i White Mountains i California.
Treet er anslått til å være 4,847 år gammel.
- Alerce Milenario (spansk: «Millennial Alerce» eller «Tusenårig lerk»).
Treet kalles også Gran Abuelo, kjent på norsk som oldefar, og er det største treet i Chiles Alerce Costero nasjonalpark.[4] Et delvis hull boret gjennom deler av treet avslørte 2400 tett adskilte årringer. Basert på statistisk modellering estimerte de alderen til å være minst 5000 år gammelt. Selv om det er en utfordrer til det eldste treet i verden, ser det ikke ut til å bli anerkjent som det eldste treet, og er ikke plassert som nummer én.
Det finnes imidlertid påstander om mye eldre trær.
Påstander om eldre trær som ikke er datert etter årringer
Det har vært forslag til svært gamle trær, basert på andre målinger enn årringer. Disse to eksemplene er mer antydende og inkluderer ofte en god del tolkning.
1. Huon-furu i Tasmania:
For eksempel, på et vilt tasmansk fjell var det en rapport om en fantastisk, nylig oppdaget samling av Huonfurutrær som ble kalt verdens ‘eldste kjente levende organisme’. Avisrapporter hevdet at det som så ut som hundrevis av trær som tett dekket en hektar (2,5 dekar), var alle en del av det ene og samme treet, siden alle disse «trærne» syntes å ha identisk DNA. Gjennom årene, ble det antatt, «snø har tvunget dens grener til bakken, hvor de har slått rot». (Kilde: The Sydney Morning Herald, 28. januar 1995, side 1.)
Noen medierapporter hevdet at treet kunne være 30.000 eller 40.000 år gammelt.[5]
Var datoene for trærne hentet fra borekjerneprøvetaking av vekstringene i hovedstammen? Svaret er nei, som forklart i Creation ex nilho magasinet.[6] Det var snarere et «gjette estimat» basert på kjerneprøvetaking av en innsjø under fjellet som inneholdt Huon furu pollen. Artikkelen sier om dateringen at den er «klart basert på langt flere antagelser og usikkerheter enn årring-datering …», og legger til:
… Det ser ut til at tradisjonell årringsdatering på vilkårlig tømmer som er funnet å vokse på stedet så langt, gir en alder på ikke mer enn 4000 år. Dette er godt innenfor alderen til de eldste levende bristlecone furuene, som har rundt 4,600 vekstringer og fortsatt er verdens eldste levende organismer. (Bristlecone furu hører hjemme i Rocky Mountains i USA.)
2. Norsk gran i Sverige hevdet å være 8000 år gammel:
Svensker og nordmenn forteller alltid vitser om hverandre, og opprettholder en vennlig form for rivalisering. Ironisk nok er da Sveriges påberopelse av det eldste treet en norsk gran. Denne klyngen av trær sies å være 8000 år gammel[7]. For en kreasjonist ville dette være tusenvis av år før den verdensomspennende flommen i Noahs dager, og derfor problematisk.
De fleste som hører slike rapporter, vil anta at dateringen er tatt med utgangspunkt i årringer. Men igjen, det er det ikke. Carl Wieland reagerer på overdrivelsen og sier:
“… Når man ser nærmere på artikkelen, ser det ut til at alderen ikke ble bestemt av årringsdatering, men av karbondatering, med alle sine velkjente feilkilder, for ikke å snakke om antagelser.
I tillegg innrømmet den opprinnelige artikkelen om funnet at en enkelt gran bare når en alder av 600 år. Den må basere seg på flere antagelser for å komme frem til en påstått alder på 8000 år, blant annet trevirke funnet under eksemplaret. Wieland har en velbalansert kritikk av funnene[8].
En tidsrammeutfordring til kreasjonister som tror på flommen?
Hvis man har en rett frem tilnærming til bibelsk kronologi, kan man datere flommen til ca. 2350 f.Kr. [9] Nå, hvis hver årring av det antatt eldste treet i verden (Prometheus) representerer ett års vekst, vil dette logisk innebære at treet begynte å vokse flere hundre år før flommen. Her er et enkelt regnestykke:
1964 e.Kr. Året treet ble kuttet ned.
– 4862 år Minus høyere estimert alder på treet (utregnet av Donald Graybill).
= 2898 f.Kr. Tilsvarer ca. år f.Kr. da den begynte å vokse.
Hvis flommen skjedde i ca. 2350 f.Kr., og begynnelsen av treets liv var i 2898 f.Kr., så ville treet allerede ha nådd en alder på 548 år på det tidspunktet flommen kom. At et tre ville overleve Noahs flom som beskrevet i Bibelen, er ikke veldig sannsynlig.
Hvordan løses denne årringsutfordringen?
I artikkelen Were There Really No Seasons? Tree Rings and Climate (Var det virkelig ingen årstider? Årringer og klima), av Dr. Kurt P. Wise, heter det:
Trær som er utsatt for stressende vekst (nemlig sen frost eller alvorlig tørke) har en tendens til å produsere «falske ringer» (ekstra ringer som kan identifiseres ved hjelp av skadede celler, uregelmessige bredder osv.).[10]
Vi vet nå at flere vekst-ringer på trær kan legges til et tre selv på bare ett år. Don Batten skriver:
Nyere forskning på sesongeffekter på årringer i andre trær i samme slekt, plantasjefuruen Pinus radiata, har avslørt at opptil fem ringer per år kan produseres , og ekstra ringer kan ofte ikke skilles, selv under mikroskopet, fra årlige ringer.
Han legger til:
Som trefysiolog vil jeg si at bevis på falske ringer i hvilken som helst treaktig slekt ville kaste tvil rundt påstander om at en bestemt art aldri tidligere har produsert falske ringer. [11]
Etter å ha vist hvor ofte datering av trærnes alder ved bruk av C14 er basert på sirkulært resonnement, avslutter Batten sin artikkel med å si:
Utvidet vekstrings-kronologi er ikke en uavhengig bekreftelse/kalibrering av karbondatering som gir tidligere enn historisk validerte datoer, slik det har blitt hevdet.
Hva er mer sannsynlig; at et tre utvikler flere eller færre ringer per år?
Argumentasjonen kan selvsagt brukes begge veier. Hvis klimaet er vanskelig for treet å tåle, og det mangler årringer, kan treet være eldre enn ringtallet. Det har faktisk blitt vist at «…langvarige tørkeperioder kan også ‘hindre’ veksten i en slik grad at den årlige ringen enten er delvis dannet eller helt mangler, spesielt blant sensitive eksemplarer.» [12]
Likevel hevder Beasley at «… Hos de fleste arter er imidlertid forekomsten av ekstra ringer generelt større enn for manglende ringer.» Han siterer arbeidet til Sorensen og fortsetter:
Sorensen har for eksempel bemerket at i utvalgte arter har opptil 30 prosent av det totale antallet blitt ansett som ekstra ringer, mens forekomsten av manglende ringer sjelden har oversteget 10 prosent. Derfor er det mer sannsynlig at beregnet alder på trær med lang levetid vil gi et forhøyet tall i forhold til virkeligheten. [13]
Generelt kan vi på dette grunnlaget hevde at det er tre ganger mer sannsynlig at et tre har flere ringer per år i stedet for færre per år – og antatt at dette er tilfelle, så vil mange trær være litt yngre enn treringene viser.
Hvorfor finner vi ikke levende trær med 10.000-vis av ringer?
Man kan spørre: Hvorfor er det ikke trær som inneholder 10.000-vis av årlige ringer, hvis skapelsen er mye eldre enn hva Bibelen sier? Det er interessant å merke seg at verdens høyeste levende ting er redwood-trærne, slektninger til sequoia[14]. Carl Wieland viser hvordan de, i stedet for å være et ikon for evolusjon, kan være et tegn på Noahs flom:
Det er levende trær som er tusenvis av år gamle, som Californias gigantiske redwoods. Men disse er faktisk gode bevis for den globale flommen. Hvorfor? For hvis noe har overlevd i noen tusen år, ser det ut til at det ikke er noen grunn til at noen av dem ikke fortsatt skal være i live etter, la oss si, 10 eller 20 tusen år. Men det er ingen som er så gamle.
Så fortsetter han med å plassere dette inn i en bibelsk tidsramme og Noah-flommen:
Ved å gi rom for en tidvis ekstra ring per årstid, så passer årrings-aldrene til alle jordens eldste trær med ideen om at alle trær som vokser på planeten, ble drept eller rykket opp av 1.Mosebok-flommen, for rundt 4,500 år siden.[15]
Det faktum at de fleste av de eldste levende trærne i verden (eller trær som har levd frem til de siste tiårene) har en omtrentlig alder lik Noahs flom, er faktisk veldig interessant for en kreasjonist. I sin 67-siders tekniske artikkel om langlevende trær[16] kommer Greg J. Beasley med en foreløpig konklusjon:
For det første, det er mulig at det tilsynelatende «taket» på alderen til de eldste levende trærne på jorden – Bristlecone furu og Sierra redwoods fra det sørvestlige USA – peker på en lokal, om ikke global, katastrofe en gang i nylig tid; kanskje så sent som for fire-fem tusen år siden.
Fossiliserte trær utfyller det bibelske bildet på vakkert vis:
Hvis en bibeltroende person skulle forutsi livet til trær og skoger basert på de bibelske nedtegnelsene, kan han se for seg noe i denne retningen:
- Trær ble skapt i skapelsesuken
- Disse trærne ville mest sannsynlig vokse til den store flommen kom (og nå en alder på ca. 1600-1700 år)
- Flommen ville bryte og begrave disse trærne under store mengder sedimenter skapt av en verdensomspennende flom
- Vi bør kunne finne eksempler på disse fossiliserte/forsteinede trærne i fossile data
- Nye trær og etter hvert skog ville dukke opp igjen etter flommen, og vokse i 4-5000 år frem til i dag.
Dette ser ut til å samsvare veldig godt med det som finnes i fossile skoger og i eldgamle trær som fortsatt vokser blant oss i dag. For eksempel, i Petrified Forest National Park i Arizona, ser vi at de forsteinede tømmerstokkene (fossiliserte trær) som har blitt plassert i mesozoikum har ungt utseende:
Når det gjelder både høyde og diameter, er disse forstenede sequoiaene betydelig mindre enn deres moderne etterkommere. [17]
Og dette er et generelt mønster med mange flere arter av trær på forskjellige steder i verden.
I avslutningen av sin artikkel gir Greg J. Beasley en oppsummering av sine funn som inneholder noe meget interessant når det gjelder fossiliserte trær (side 61):
Til slutt, de forstente eller subfossile restene av gigantiske, kyst- og urtre-redwoods er, uten unntak, relativt unge sammenlignet med deres eldste levende etterkommere i dagens verden. De levende sequoiaenes tilsynelatende motstand mot forfall, insektpredasjon og aldring (senescens) gjenspeiles enten ikke i disse forfedrenes former, eller forfedrenes former møtes alltid med en for tidlig død før de oppnår «alderdom». Den siste muligheten synes å stemme godt overens med en global flom og en relativt kort antediluvisk epoke.
Med andre ord, trærne som eksisterte før flommen (forsteinede/fossiliserte trær) er unge sammenlignet med trærne som har eksistert etter flommen og som fortsatt finnes i dag.
Trærne som ble etablert i skapelsesuken mangedoblet seg over hele jorden og ville ha nådd en alder på maksimalt 1600-1700 år, som er omtrent da flommen kom med full styrke. Skogene ble ødelagt og ofte blandet inn med de massive sedimentære lagene.
Fossilene inneholder disse forstente trærne, ofte også funnet som polystratfossiler (dvs at trestammer strekker seg gjennom mer enn ett geologisk lag), et funn som også utfordrer ideen om geologiske lag lagt ned over millioner av år.
De forsteinede trærne nevnt i Beasleys artikkel[18] blir sett på som unge sammenlignet med de levende redwood-trærne som må ha dukket opp etter flommen, og som vi fortsatt ser vokse i dag, noen med en alder på 4000 år eller mer. Greg J. Beasley sier med forbehold:
For å konkludere, selv om de tilsynelatende takene (eller «øvre grensene») i tidsalderen til både mesozoikum og tidlige kenozoiske fossile trær og fortsatt levende «patriarker» ikke i seg selv etablerer uten tvil sannhetsgehalten i «stramme» bibelbaserte kronologier av menneskets (og jordens) historie, synes de å gi et mål på prima facie og indisier til fordel for tidsrammene for både tiden før og etter flommen basert på den Massoretiske teksten i De hebraiske skrifter.
Det er et diskuterbart tema at død ved har årringer som går ganske langt tilbake, noe som diskuteres i en artikkel av Frank Lorey (MA). Han løser dette på ulike måter som vist i hans artikkel «Tree Rings and Biblical Chronology» (Årringer og Bibelsk kronologi),[19] der han avslutter med et hint til evolusjonister:
Bevarte Gud Bristlecone-furuene, med deres unike kombinasjon av levende og død ved, som en dokumentasjon på en nyere skapelse? Vi vet ikke sikkert, men dendrokronologi er absolutt en vitenskap som bringer frem fakta som evolusjonister ikke bryr seg om å publisere.
Avslutningsvis kan det kanskje hevdes at de skjulte ringene inni disse trærne ikke bare etterlater betydelige ledetråder som hjelper oss å datere flommen, men også, gjennom sine fossiliserte søsken, erklærer selve skapelseshandlingen.
Et levende tre
Da Noah var 500 år gammel, ba Gud ham bygge en ark ved å bruke sypresser (også oversatt med gofertre):
Lag deg en ark av gofertre. Du skal lage flere små rom i arken og tjærebre den innvendig og utvendig. (1 Mos 6:14)
Gud, som var dypt plaget av menneskets onde tilbøyeligheter og handlinger, bestemte seg for å starte skaperverket på nytt. Jahve delte sin hensikt med sin venn Noah:
Jeg skal nå la storflommen komme over jorden og ødelegge alt kjøtt og blod, alt som det er livsånde i under himmelen. Alt som er på jorden, skal omkomme. 18 Men med deg vil jeg opprette min pakt. Du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din kone og dine svigerdøtre sammen med deg (v. 17-18).
Fra 1. Mos. 7:6 ser vi at han fikk 100 år til å fullføre det enorme byggeprosjektet. Da var han ferdig.
Arken av tre reddet Noah, hans kone og hans tre sønner med deres partnere, åtte personer i alt. Grener av tre ble senere lagt på ryggen til Abrahams eneste sønn, da faren forberedte offeret av sin elskede sønn på Moria-fjellet (1. Mos. 22). Og 2000 år senere bar en annen elsket sønn korsets byrde av tre på ryggen – på det samme fjellet, hvor han døde for hele menneskeheten. Som apostelen Peter sier:
På sin egen kropp bar han våre synder opp på treet, så vi skulle dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår ble dere helbredet. (1 Pet. 2:24)
Kristus sa før han døde:
For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det være når Menneskesønnen kommer. (Matt 24:38-39)
Livets Tre ble introdusert i 1. Mosebok 2:9. Så dukker det opp igjen i Åpenbaringen, kapittel 22:
Salige er de som vasker sine kapper. De skal få rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen. (Åp 22:14)
Guds sjenerøse tilbud står fortsatt, du har rett til å bli et Guds barn (Joh. 1:12). Han har betalt for din evige tilgang til himmelen med sitt eget blod.
Men om en liten stund vil den evige døren lukkes. Pass på å gå inn mens den fortsatt er åpen.
