En snakker gjerne om at vesten er inne i en postkristen tid. Alle som kjenner historie, forstår at det har gått opp og ned med sann kristen tro og lære i det vi har kalt «det kristne vesten». Uten å være noen forkjemper for kristen nasjonalisme så kan man likevel snakke om en tid der vesten var distinkt kristent i sitt idegrunnlag.
Grunnen var at det var Bibelens verdensbilde og historieforståelse som var premissleverandør for synet på virkeligheten. Derfor la kristen tro grunnlaget for vitenskapen, politikken, lovverket, og selverkjennelsen for menneskene som bodde i Europa. Denne grunnleggende idemessige kjerne ble derimot utfordret fra slutten av 1700-tallet. Med rasjonalismen ønsket man å fjerne en virkelighetsforståelse basert på guddommelig åpenbaring. En ville erstatte det med kunnskap basert på menneskers forhåpentligvis rasjonelle visdom og forskning. Senere utvidet til også å gjelde menneskers subjektive erfaringer og følelser.
Skepsis mot Bibelen
Tiden ble preget av en sterk akademisk skepsis mot Bibelen i sin helhet. Alt Bibelen forkynte ble det satt spørsmålstegn ved. Mye ble forkastet sett i lyset fra den kunnskap mennesker mente å besitte og mye annet ble billedliggjort og åndeliggjort. Idemessig skapte dette stort rom for alternative forklaringer på fundamentale spørsmål. Svarene som kom utover på 1800-tallet erstattet Bibelske svar. Dette skjedde gradvis, men vesten har på mange måter vært styrt av helt andre ideer og en helt annen virkelighetsforståelse enn den Bibelske de siste 100 årene. Slik sett er det lenge siden man kunne snakke om «det kristne vesten». Det har i stedet vært et vesten som har hatt en kristen arv og endel innbyggere som mer eller mindre vil kalle seg kristne. Den sanne kristne arven har det vært ført krig mot og den er på mange måter forsvunnet. Slik sett kan man si at kristne i vesten i flere tiår nå har levd i Babylon.
Pendelsvinging
Pendelen holder derimot på å snu. Den bevegelse som skulle være tuftet på rasjonalitet synes å bli innhentet av sin egen irrasjonalitet og subjektive føleri. Det som skulle være tuftet på menneskers visdom og vitenskapelig forskning synes ikke å klare å gi gode bevis for sine vidløftige hypoteser, historiefortellinger og virkelighetsforståelse. Deler av den synes å bli avkledd som direkte uvitenskapelig og langt mer ideologi enn viten. Den politikken som har vært styrt av de nye ideene synes å ta fra mennesker stadig mer av den frihet man i den kristne arv tok for gitt. Den etikk og moral som skulle erstatte Bibelens liv og lære har ikke skapt større lykke for mennesker. Den synes derimot å skape stadig mer ødelagte relasjoner. Vi har kommet dit at vi feirer begjæret. Det betyr at vi har redusert menneskers identitet til det aller mest umodne og hedonistiske. En identitet som er villig til å utnytte andre for egen nytelse, ja utnytte seg selv til egen nytelse. Det menneskelig rasjonelle har på mange måter slik sett gjort oss til dyr. Det er kanskje naturlig for en verden som har forkynt evolusjonshypotesen som det nye evangeliet, men som ikke har evnet å forklare hvilke gode nyheter dette skulle representere.
Samtidig som disse resultatene av Babylons styre blir stadig mer tydelig så har det over tid skjedd en annen utvikling. Arkeologien har måtte gi Bibelen rett i omtrent hele dens historiefortelling. Vitenskapelig forskning har på stadig flere områder ikke bare slått hull på tidligere antakelser og hypoteser, men samtidig i økende grad bekreftet det Bibelske virkelighetsbilde. På mange måter har vår økende viten bevist at det må stå en skaper bak den fininnstilling, kompleksitet og informasjon naturen vitner om.
Babylon synes snart å falle. Hva skjer da?
Hvor står du, og hva gjør du når dette skjer?
Jeg finner det fascinerende at Bibelen svarer på alle mine livssituasjoner og erfaringer. Det er intet nytt under solen. Det som skjer nå, har skjedd før. Hvilke råd gir Bibelen i møte med vår tid? Fra Babylon overtok og ødela Israel, til de selvdestruerte i sin arroganse, tok det 70 år. Det er interessant i seg selv med tanke på det som har skjedd i vesten særlig fra slutten av 50 og begynnelsen av 60-tallet og til nå snart 70 år senere.
I Babylon møtte jødene en helt annen historie og virkelighetsforståelse. De måtte forholde seg til andre guder, andre skikker og en annen etikk enn den Bibelen gav dem. Mange av jødene i Babylon holdt ikke fast på sin identitet. Ja, vi kan lese om Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego som ikke bøyde seg for gullstatuen, men sannheten er at de fleste jødene ikke var like prinsippfaste. Vi kan regne med at de fleste kompromisset både i møte med gullstatuen og mange andre ting. Ja mest sannsynlig kan vi forvente at mange hadde blitt Babylonere og begynt å sette sin lit til de nye gudene, de nye svarene, den nye historien og virkelighetsforståelsen selv om de fortsatt kalte seg jøder. Slik sett er de svært like mange kristne i vår post kristne tid.
Gud er trofast
Profeten Jesaja skrev om Babylons fall over 150 år før det skjedde. Gud kommer i kapittel 46 med klare ord til jøder som har begynt å kompromisse og satt sin lit til Babylon og alt det Babylon står for. Gud forteller dem hva de bør tenke på når Bel og Nebo, babylonske avguder, synker sammen og faller om. Da skal de vite at: ‘Like til deres alderdom er jeg den samme, og til dere får grå hår, vil jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg vil fremdeles løfte dere, jeg vil bære og redde dere. ‘ (vers4)
Når det disse hadde festet sin lit til faller, så minner Gud dem om at han er den samme, og at han fortsatt har omsorg for dem. Det er vakkert. Så sier Gud at han ikke er som avgudene laget av sølv og gull. De som ikke kan svare og som ikke redder fra nød.
Sannheten er at kristne mennesker i vår tid har satt sin lit til Babylon, til ideer som er ubibelske og avguden materialismen, sølv og gull som ikke kan svare på livets virkelige spørsmål og ikke kan hjelpe i møte med sann nød. Gud kaller likevel på slike.
Så sier Han: ‘Husk dette og vær faste! Ta det til hjertet, dere overtredere! ‘ vers 8
Gud kaller på overtredere! På de som har kompromisset og bøyd seg for tidsånden istedenfor Den Hellige Ånd. Hva er det Gud ber deg og meg om å huske og ta til hjertet når vårt Babylon faller? Han sier: ‘Kom i hu de første ting, fra evighet!
De første ting
Du må huske på de første ting, fra evighet. Det er kun en som er fra evighet og til evighet. Det er Bibelens Gud, han som ikke er skapt av mennesketanker eller menneskers hender. Han ber deg huske på de første ting. Hva er det? Det er det første Gud åpenbarer. De første ting er skapelsen. Det er den gode verden som var, det er mennesket skapt til mann og kvinne. Det er syndefallet og flommen. Det er i det hele tatt det som må være grunnlaget for det sanne Israels virkelighetsforståelse og historie enten du er jøde eller greker. Enten du lever i en kristen sivilisasjon eller i Babylon. Det er fundamentet som gjør det mulig å bli bevart i møte med livets mangfoldighet, menneskers ideer og avguder og jordiske rikers og sivilisasjoners fremgang og fall.
En slik tolkning blir bekreftet når Herren fortsetter:
Jeg er Gud, og ingen annen. Jeg er Gud, og det er ingen som jeg, jeg som fra begynnelsen forkynner enden, og fra eldgamle tider det som ikke er skjedd. Det er jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg. (Jesaja 46,9)
Babylon falt, men det var ikke noe bibeltroende rike som tok over. Selv om Gud var historiens herre og brukte den profeterte Kyros til å sende jødene hjem til Jerusalem så ble svært mange igjen i Babylon.
Håpet som lå i Jerusalem var bare klart for dem som husket på de første ting. De som forstår at Gud fra begynnelsen har erklært enden. At historiens Herre allerede ved de 7 skaperdager har erklært denne verdens historie og ende. De som kommer i hu de første ting vil la håpet om det nye Jerusalem forbli levende når Babylon er på høyden, og når Babylon faller, ja helt til Herren Jesus kommer tilbake.
Bibelens åpenbaring
Vi lever i en tid hvor mange konservative mennesker begynner å se mot Gud på nytt. Kanskje står vi ovenfor en tid der tro igjen vil begynne å forme vestlige menneskers tanker og virkelighetsforståelse. Det ateistiske Babylon synes å falle, men vil vi forbli i det religiøse Babylon som kanskje overtar? De som blir der synes å være mennesker som tror de gjør Gud en tjeneste ved å drepe sanne troende. De er altså ikke ateister, men de lever virkelig i Babylon enda. Den som ikke kommer de første ting i hu synes ikke å lære av det Gud ber sine om.
La din virkelighetsforståelse bli styrt av bibelens åpenbaring og ikke av menneskers skiftende kunnskap. Det er Guds råd til overtredere som han ønsker å forbarme seg over også i vår tid.
