Kan den Bibelske historien om Noa og åtte personer som overlevde syndefloden være mer enn en antikk myte? Er det funnet spor av de åtte overlevende fra Noas ark i kinesisk, mesopotamisk og egyptisk kultur?
Nuwa i kinesisk tegnspråk
I den gamle versjonen av kinesisk bildespråk, har de et ideogram som er samansatt av følgende bildetegn: Skip = Fartøy + Åtte + Menneske (bokstavelig ‘munn’) [1]. Her er et tidlig bronsegjenstand-eksempel av det kinesiske ordet:
Det er funnet på en bronsegjenstand som er datert til 700 år f.kr. At det er fra før-kristen tid har stor betydning, for da er det umulig at det er de kristne misjonærene som påvirket dem til å adoptere ordene i sitt språk. De måtte ha kjent til disse flomhistoriene fra tidligere.
En kinesisk fortelling som går 3000 år tilbake inneholder følgende:
En gang var det en kolossal flom som var så stor at den dekket fjellene og drepte alle mennesker og landlevende dyr, bortsett fra en heroisk person ved navn Nüwa, som bygde en ark som huset åtte tilbedere. Da flomvannet endelig trakk seg tilbake, landet arken på et fjell, og de åtte personene ombord fortsatte med å befolke jorden igjen. [2]
Det gamle kinesiske ordet for å bygge er også høyst interessant:
- Bygge = skip + tak + annonsering + gå. [3]
- Flom = vann + total (der total er bygd av ordene i sammen + jord + Åtte) [4]
I tillegg er ordet skape visualisert slik. For de som kjenner sin Bibel, er parallellen umiddelbar:
- Skape = gå + snakke + (levende + støv + menneske).
Kinas berømte «åtte udødelige», som selv er symboler på «lang levetid», var kjent for å krysse havet, og til og med populært assosiert med en fortelling om drukkenskap. Sammenlign med 1 Mosebok 9:20-24. [5]
Mer enn 200 flomhistorier rundt om i verden, og deres felles essens:
I sin artikkel Why Does Nearly Every Culture Have a Tradition of a Global Flood?” (Hvorfor har nesten alle kulturer en tradisjon om en global flom?), beskrev John Morris, Ph.D., sin samling og analyse av mer enn 200 beretninger rundt om i verden om en gammel flomhendelse, opprinnelig rapportert av antropologer, etnologer og misjonærer. Han sier:
Selv om forskjellene [mellom beretningene] ikke alltid er trivielle, er den felles essensen av historiene lærerik, som samlet nedenfor:
- Finnes det en favorisert familie? 88%
- Ble de advart? 66%
- Skyldes flom menneskets ondskap? 66%
- Er katastrofe bare en flom? 95%
- Var flommen global? 95%
- Er overlevelse på grunn av en båt? 70%
- Ble dyr også reddet? 67%
- Spilte dyr noen rolle? 73%
- Landet overlevende på et fjell? 57%
- Var geografien lokal? 82%
- Ble fugler sendt ut? 35%
- Ble regnbuen nevnt? 7%
- Ofret overlevende et offer? 13%
- Var det spesifikt åtte personer som ble reddet? 9%
Morris konkluderte slik:
Den eneste troverdige måten å forstå de utbredte, lignende flomlegendene på er å erkjenne at alle mennesker som lever i dag, selv om de er atskilt geografisk, språklig og kulturelt, har nedstammet fra de få virkelige menneskene som overlevde en ekte global flom, på en ekte båt som til slutt landet på et ekte fjell. Deres etterkommere fyller nå kloden, for aldri å glemme den virkelige hendelsen. [6]
Noa-skikkelse i Mesopotamia
I løpet av de siste to århundrene har forskjellige kileskrifttekster dukket opp fra det gamle Mesopotamia – fra så tidlig som for 4,000 år siden. Det finnes paralleller i disse historiene. Det er for eksempel den eksakt samme fuglearten som ble sluppet ut av ark-vinduet etter at fartøyet hadde landet.
Slike sumeriske og babylonske tekster er ganske allment kjent, og rammer inn debatten om hvorvidt den bibelske beretningen om vannflommen er den originale, eller omvendt. Frank Lorey M.A., kommenterer følgende (oversatt til norsk):
Datering av de eldste fragmentene av Gilgamesh-beretningen indikerte opprinnelig at den var eldre enn den antatte dateringen av Første Mosebok. Det er imidlertid sannsynlig at den bibelske beretningen hadde blitt bevart enten som en muntlig tradisjon, eller i skriftlig form overlevert fra Noa, gjennom patriarkene og til slutt til Moses, og dermed gjør dette den til eldre enn de sumeriske beretningene som var gjengivelser (med endringer) av originalen. [7]
Andre artikler vil hevde det samme [8].
Den «Åttedelte» i Egypt – er det Noas familie?
Er den bibelske beretningen om vannflommen begrenset til funn som i gamle Mesopotamia? Hva med den andre store gamle sivilisasjonen i det gamle Egypt?
Det er et særegent sett med opprinnelige egyptiske guddommer som har en merkelig likhet med Noa og hans familie. Kan «Ogdoaden» være Egypts versjon av den bibelske familien til Noa?
Begrepet «Ogdoad» betyr «den åttedelte». Dette var åtte opprinnelige egyptiske guddommer, bestående av fire ektemann-kone-partnere. Henvisninger til disse åtte vesenene går tilbake til det gamle Egypts tidligste historie – det tredje årtusen f.kr. Det gamle riket. Deres tilbedelseskult var spesielt sentrert rundt et sted som ble kalt Hermopolis. Imidlertid var dette senere navngitte stedet (etter den greske guden Hermes – en variant av den egyptiske guden Thoth) opprinnelig kjent som Khemenu, «De åttes by».
Figur 1: Tegning av et relieff som viser Ogdoad, i en typisk form med froske- og slangehoder. De er flankert til høyre av gudene Ptah og Thoth (Internet Arkiv Bokbilder)
Disse mystiske åtte guddommene, anerkjent på et så tidlig tidspunkt i egyptisk historie, ser ut til å ha blitt satt på sidelinjen i senere perioder. Relativt lite er derfor kjent om dem. Det faktum at de er åtte – bestående av fire mann-kvinne par – vekker selvfølgelig umiddelbar interesse, i forhold til den bibelske beretningen om de åtte bibelske forfedrene til menneskeheten, de som overlevde den store vannflommen.
Men disse parallellene blir enda mer bemerklelsesverdige når man vurderer navnene og omgivelsene i historien. Navnene på de kvinnelige guddommene (høyre kolonne, nedenfor) korresponderer ganske enkelt som en feminin form av den mannlige (venstre kolonne nedenfor). Legg spesielt merke til navnet på den ledende mannlige guddommen (øverst til venstre): Nu
I artikkelen The ‘Ogdoad’ of Ancient Egypt—the Family of Noah? (‘Ogdoad’ i det gamle Egypt — Noas familie?)[9] kommenterer Christopher Eames:
Tvetydigheten rundt disse åtte urvesenene (de «første åtte gudene», ifølge Budge) er interessant i seg selv.
Så følger han opp med en teori som går ut på at «tre par av dem…er avledninger av det ledende paret – hovedguden Nu og hans kone».
I tillegg til lyd-assosiasjonen mellom Nu og Noa, så er det verdt å legge merke til «bølge»-hieroglyfene i navnene til Nu og hans kone Naunet, også omtalt som «Nut, den kvinnelige motpart av Nu» (Budge). Navnene deres representerer en vannaktig avgrunn, eller dobbelt, vannet i himmelen og havene.
Bildet av Nu som holder de andre syv gudene i en båt:
Alle de åtte guddommene – gjentatte ganger kalt «kaosguder» i kistetekster fra Midtrikets periode og ledet av det fremste mannlige medlemmet av Ogdoad, Nu, «gudenes far» – er direkte relatert til fremveksten av hele menneskeheten, og «skapelsen» generelt, fra en vannfylt avgrunn. Nu er ofte avbildet med «Solbarken», et skip som inneholder de andre syv gudene til Ogdoad. (I egyptisk mytologi fører Nu sin separasjon av himmel og vann til at solguden Ra kan seile sin ‘solbark’ gjennom himmelen. Assosiasjonen mellom Nu og Ogdoad med et slikt fartøy er fascinerende i seg selv. Se bilde nedenfor).
Flomlegendene og den virkelige hendelsen
Arkeologiske funn har avslørt eldgamle parallelle beretninger blant mesopotamiske sivilisasjoner. Paralleller finnes også i den greske verden, med overlevelsen til Deucalion og hans kone ombord på en ark. Så eksisterer også den hinduistiske fortellingen om Manu og flommen, forskjellige irske og walisiske flommyter, finske og norrøne blodflommyter, mange afrikanske flommyter, stillehavsflommyter og gamle amerikanske flommyter. I hawaiisk mytologi var Nuʻu en mann som bygde en ark slik at han unnslapp en stor flom. Han landet fartøyet sitt på toppen av Mauna Kea på Big Island. Kāne, skaperguden, steg ned til jorden på en regnbue og forklarte Nu’us feil. Misjonærer til Hawaii på 19-tallet betraktet ham som en parallell til Noa i Bibelen.
Over 200 slike fortellinger og myter kan dokumenteres.
Vi har i denne artikkelen sett at det i tillegg finnes en gammel kinesisk flom-myte, med en sentral karakter, Nüwa. Ogdoad gir oss den egyptiske Nu. Nüwa, Nu, Nuʻu og Noa. Parallellene til den hebraiske og Bibelske Noa er svært påfallende.
John D. Morris, Ph.d., skriver: [10]
Den eneste troverdige måten å forstå de utbredte, lignende flomlegendene på er å erkjenne at alle mennesker som lever i dag, selv om de er atskilt geografisk, språklig og kulturelt, har nedstammet fra de få virkelige menneskene som overlevde en ekte global flom, på en ekte båt som til slutt landet på et ekte fjell. Deres etterkommere fyller nå kloden, for aldri å glemme den virkelige hendelsen.
Bibelens flomhistorie, som Gud har valgt å bevare og gjøre tilgjengelig gjennom sitt Ord, viser seg altså å være bevitnet gjennom utallige legender og historier fra tidligere kulturer og store sivilisasjoner. Dette er eldgamle spor av Noas ark og flommen, og et vitne om at Gud taler sant i sitt Ord.
La det stå fast at Gud taler sant, men hvert menneske er en løgner. Det står jo skrevet: For at du skal få rett når du taler, og vinne når du fører sak (Rom 3:4).
[1] Artikkel skrevet av Christopher Eames: https://armstronginstitute.org/389-finding-evidence-of-noahs-ark-in-a-single-chinese-word (accessed 27.11.24)
[2] ibid
[3] https://creation.com/images/pdfs/tj/j19_2/j19_2_96-108.pdf (accessed 27.11.24)
[5] https://armstronginstitute.org/389-finding-evidence-of-noahs-ark-in-a-single-chinese-word (accessed 27.11.24)
[6] https://www.icr.org/article/why-does-nearly-every-culture-have-tradition-globa/ (accessed 27.11.24)
[7] The Flood of Noah and the Flood of Gilgamesh: https://www.icr.org/article/noah-flood-gilgamesh/
[8] Se artikkelen Eridu, the Bible’s ‘First City’ and the Family of Cain: Archaeological Parallels to the Biblical Account: https://armstronginstitute.org/886-eridu-the-bibles-first-city-and-the-family-of-cain-archaeological-parallels-to-the-biblical-account
[9] The ‘Ogdoad’ of Ancient Egypt—the Family of Noah? | ArmstrongInstitute.org (accessed 27.11.24)
[10] Why Does Nearly Every Culture Have a Tradition of a Global Flood? | The Institute for Creation Research
