Kristian og Ellen gikk inn i et hus for å se etter Gudmund. I et rom fant de en lapp og et tent stearinlys. Kristian så på lappen og leste den høyt. «Hei! Klokken er nå 14:30 og jeg stikker ut en tur for å gjøre noen ærend. Jeg er tilbake i løpet av et par timer. Forresten, strømmen er gått, så jeg tente et lys til dere. Hilsen Gudmund.»
Da utbrøt Ellen, «Ok, jeg vet hvordan vi kan finne ut hvor lenge det er gått siden han dro! Se på lyset, det har brent siden han tente det og store mengder stearin har smeltet og rent av lyset. Dersom vi da finner ut tempoet denne stearinen smelter i og måler mengden av stearin som har smeltet fram til nå, så kan vi regne oss tilbake og finne ut hvor lenge det er siden han tente lyset og dro.» «Hvorfor vil du kaste bort tid på det?» svarte Kristian «På lappen skriver han at han dro 14:30.» «Men» sa Ellen, «Ikke tro alt du leser Kristian!» «Men hør nå her» sa Kristian «Jeg har kjent Gudmund lenge og dette er utvilsomt hans håndskrift. Ikke vær tåpelig»
Jeg har kjent Gudmund lenge og dette er utvilsomt hans håndskrift.
«Joda, men hva mener han med «14:30»? fortsatte Ellen. «En slik lapp kan tolkes på flere måter. For eksempel kan han ha forholdt seg til en annen tidssone, eller noe sånt.» Deretter fulgte en kort filosofisk diskusjon rundt lappens mening. Men likevel, Ellen lot seg ikke overbevise og insisterte på å utføre sine forsøk ved å måle og kalkulere.
Etter noen minutter kunne Ellen annonsere: «Jepp, da har jeg dårlige nyheter til oss. Basert på mengden stearin som har smeltet og rent fra lyset og tempoet stearinen smelter i, kan jeg med sikkerhet fastslå at det har gått minst en hel dag siden denne karen dro herfra. Han skrev nok dette klokken 14:30 i går. Og i og med at han sa han skulle være tilbake i løpet av et par timer, så må vi anta at det har skjedd ham noe og at han ikke kommer til å komme tilbake i det hele tatt. Så mye for den «lappen» din.»
I det samme øyeblikket kommer Gudmund gående inn. Ellen spør, «Er du denne, Gudmund? Hva tok deg så lang tid?» Gudmund svarte, «Hva snakker du om? Jeg la igjen en lapp til dere, der jeg skrev at jeg kommer tilbake i løpet av et par timer. Det har da ikke en gang gått så lenge.» Men Ellen svarte, «Glem lappen din nå! Jeg har målt mengden av stearin som har smeltet av lyset ditt og tempoet stearinen smelter i. Jeg vet at du har vært borte siden i går.»
Gudmund så på Ellen «For det første, det lyset brenner ikke på langt nær så heftig som det gjorde da jeg tente det. For det andre, jeg tente ikke et nytt lys, men et brukt stearinlys. Og for det tredje, Jeg brukte et annet lys til å tenne dette og da rant det en del stearin fra det andre lyset over på dette.»
Ellen sier, fortsatt opprørt, «Så du satte frem dette lyset for å villede oss, for at det skulle se ut som om du dro herfra for mer enn en dag siden, når du egentlig ikke har vært borte i to hele timer engang!?» Gudmund sa da, «Hør nå her, jeg skrev en lapp til dere om når jeg reiste. Jeg hadde ingen intensjoner om at dere skulle gjennomføre et tåpelig eksperiment for å måle mengden av stearin fra lyset for å finne ut tidspunktet jeg dro. Og stearinlyset tente jeg, så dere skulle få litt lys.»
“Ditt ord er … et lys for min sti”. Salme 119:105
Artikkel av Garth Wiebe